Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.

Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst

NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.

Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.

NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.

Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?

Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?

Noen ganger dukker det opp uttalelser og tanker som senere blir sett på som tidsskiller.  Vi oppdager den monumentale betydningen lenge etter  selvfølgelig, men av og til får man følelsen av at dette er stort med en gang. Denne følelsen har jeg akkurat nå når jeg leser The Darien Statements som er resultatet av en idedugnad mellom tre bibliotekfolk jeg respekterer svært høyt  Kathryn Greenhill fra Australia,  John Blyberg og Cindy Trainor. Disse tre satte seg ned og tok opp de store spørsmålene, hva er meningen med biblioteket, hvorfor har vi bibliotek og hvordan skal bibliotek møte framtiden? Resultatet var altså Darienuttalelsene. De er utgitt under en CC-lisens. Og jeg synes disse uttalelsene er så viktige og er et så utrolig godt grunnlag for en diskusjon om bibliotek, som nå pågår her i Norge , at jeg har satt igang med en oversettelse. De som mener jeg har oversatt feil får gjerne kommentere eller lage sine egne oversettelser:-)

The Darien Statements – Norsk versjon

Bibliotekets formål er å bevare sivilisasjonens integritet

Biblioteket har en moralsk forpliktelse til å opprettholde sitt formål til tross for sosial, økonomisk, miljømessige eller politisk påvirkning. Bibliotekts formål vil aldri endre seg.

Biblioteket er uendelig i sin evne til å holde, koble og formidle kunnskap; bibliotekarer er menneskelige og kortvarige, derfor må vi arbeide sammen for å sikre at biblioteket består.

Individuelle bibliotek tjener formålet til sin organisasjon og styrende organ, men bibliotekes formål  har forrang om det oppstår en konflikt mellom de to.

Hvorfor vi gjør ting vil ikke endre seg, men hvordan vi gjør dem vil.

En klar forståelse av bibliotekets formål, rolle og bibliotekarenes rolle er nødvendig for å bevare biblioteket.

Biblioteket

Gir anledning til personlig opplysning

Oppmuntrer til kjærlighet til læring

Gjør folk i stand til å utføre sine plikter i sivilsamfunnet

Legger til rette for menneskelige koblinger

Ivaretar og stiller materiale til disposisjon

Inspirerer og viderefører håp

Bibliotekarer

Er bibliotekets forvalter

Kobler mennsker med riktig informasjon

Hjelper folk til å skape egne menneske- og informasjonsnettverk

Velger, organiserer og legger til rette for å skape innhold

Beskytter tilgang til innhold og bevarer friheten til informasjonstilgang og uttrykk

Forutser, identifiserer og møter behovene i bibliotekets virkeområde

Å bevare biblioteket

Arbeidsmetodene våre må raskt endres for å møte den enorme virkningen informasjonsteknologien har på mennsekelig kontakt og formidling og forbruk av kunnskap.

Om biblioteket skal oppfylle formålet i framtiden må bibliotekarer forplikte seg til en kultur for evig endring i arbeidsmåter og metoder, akseptere risiko og usikkerhet som nøkkelbegreper i profesjonen og ha service rettet mot brukerene som den mest verdifulle retningsnor.

Som bibliotekarer må vi:

Fremme åpenhet, medmenneskelighet og gjennomsiktighet mellom bibliotekarer og brukere

Eliminere terskler som hindrer samarbeid mellom bibliotek og andre personer, institusjoner og enheter i og utenfor biblioteket.

Velge klokt hva vi må slutte å gjøre.

Bevare og fostre koblingene mellom brukerene og biblioteket.

Bruke distribuert ekspertise til å lære og bruke nye redksap for å skape en mer robust vei mot kunnskap.

Engasjere i aktivisme på vegne av biblitoeket om intergriteten er truet utenfra.

Bare fremme prosedyrer om de viser bibliotekarer eller brukere veien mot høy standard.Identifisere og implementere de mest menneskevennlige og effektive metoder, verktøy, standarder og praksis.

Ta i bruk teknologi som holder data åpne og frie, forlate teknologi som som ikke gjør det.

Være villige og ha ekspertisen til å gjøre radikale endringer ofte

Ansette de beste og la dem gjøre jobben sin. Fjerne ansatte som ikke vil eller kan.

Stole på hverandre og stole på brukerene

Vi har tro på at innbyggerene i våre samfunn vil fortsette å oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bevare biblioteket.

Oversatt av Thomas Brevik – CC-lisens

Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.

Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).

Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)

Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.

Avlevere 9. juni! Avhengig av innspill fra fagmiljøene. SV startet for et år siden.

Bibliotek kan være de viktigste kulturarenaer i Norge.

Meldinga er et godt utgangpunkt for å utvikle biblioteka.

Globaliseringa – brukerene er globale. Nasjonal kultur er utfordret. Kravet til mer mangfold i biblioteket øker.

(Hun ble operert i munnen i går, mulig det forklarer den totale mangel på engasjement)

Staten skal ikke styre innholdet i det enkelte bibliotek.

SV skal ha et rådslag på mandag med musikkbransjen i forhold til opphavsrett

(KLARER IKKE Å HENGE MED – FOR MYE SVADA)

Sømløse bibliotek i Østfold. SV vil at alle kommuner skal ha bibliotek.

Går ut fra at virkelighetsbeskrivelsen er god. Utviklinga må skje i samarbeid med fagmiljøene.

Tiltak:

Kompetanseutviklingen – kompetanseutviklingsprogram

Biblioteken trenger selv økt kompetanse

Modellbibliotek – synliggjøre gode løsninger

Nasjonalt leseår – lesing på døde trær – leseferdigheter PISA

BIlbiotekenes rolle for folks kompetanse på lesing.

Forskning må til – FoU-arbeid må komme bibliotekene tilgode.

Nasjonal politikks betydning for lokale bibliotek. Kommuneøkonomien.

Ny nasjonal bibliotekpolitikk som skal utvikle robuste bibliotek.

Styrke folkebiblioteka gjennom nasjonale bibliotek.

Utviklingsmidlene i sektoren skal styrkes. Tiltak skal følges opp i budsjettbehandlingen.

Meldinga forplikter staten til å gå inn med større engasjement og mer midler.

Kulturbyggmidler kan brukes til bibliotek og bokbusser. Dobler potten til kulturhus

Innkjøpsordningene – kommer bibliotekene til gode

Nye midler til forskning – kan bety noe for bibliotek.

Digital kompetanseheving i bibliotek.

bokhylla.no

nasjonale lisenser

Kommunal- og regonpolitikk – kommuneøkonomien.

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.

Nettaviser utkonkurrere papiravisene.  Annonseinntektene i papiravisene faller.

Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.

Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene

Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.

Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.

Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,

Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet

Drittungesaken

Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.

Adferdsannonsering – GOOGLE ads -

Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet

Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.

Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.

Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.

“Duften av brent leire”

Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.

Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.

VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter

Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.

Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider

Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger -

Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.

Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.

Hvordan henger forandringer sammne?

Forandringer i:

• egen organisasjon
• den nære verden
• omverdenen

Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene

Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)

Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede

Grunnleggende utgangspunkt:

• Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
• “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?

Når dette endres endres samfunnet

Den grunnelggende triaden

Mennesker – Institusjoner – företag

Se ut i verden?

Har vi krise eller?

Store skifter:

Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre.  http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika -

Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?

Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet.  Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.

Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.

Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi.  Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)

Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill.  Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende

Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.

Bibliotekets rolle i framtiden:

Boklager, læresete, bokcafe, livscoach

Ingen forandring = boklager/bokcafe

Genuin forandring = læresete/livscoach

FOkus på innhold = Boklager/læresete

Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach

Hvor havner biblioteket?

- NOen råd på slutten

• GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
• Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
• Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
• Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.

Er politisk oppmerksomme på ressursmangelen i biblioteka i VGS i Hordaland.

Har plan for skolebibliotekar i alle VGSbibliotek. Men det er viktigere med handling enn planer.

Rektorene ba om penger til bibliotekene i budsjettbehandlingen.

Målsetning å få løft til nivå som Bodin VGS i Nordland

Universell utforming

Må sette av midler til oppgradering av de som jobber på bibliotekene

Kommer fra den svenske “Folk-tradisjonen” – folkebevegelse, folkeskole, folkebibliotek og folkehøyskoler.

Bakgrunn for folkebibliotekene – springer ut av “folkbildningen” (Svensk tradisjon).

Bunner i klassiske begrep om demokrati og danning

Nasjonen er den bærenede enheten for folket og folkebevegelser

Klassifikasjonssystem – Svenske SAB er unikt. Finns nasjonale grunner for dette. Grunnlaget for klassifikasjonssystem på nasjonalt grunnlag skjelver i sine grunnvoller. Store forandringer på vei.

Kunnskap blir grunnlaget for nasjoners utvikling (startet 1971). Folke Christensen?

Bærende forandringer

• Tekniske- IKT
• Økonomiske-markedsøkonomien
• Policyforandring, avhumanisering, avdemokratisering
• Globalisering (Økonomisk, kulturell)
• Gjenskaping av kunnskap, danning og demokrati

Danning

• Klassiske dannelsetanken, fri prosess, allsidighet
• Dannelse som kanon
• Dannelse som reise, avreise og tilbakekomst
• Fortelling, Mimesis, 123,forbedret liv
• Fortalt, omgestaltet
• Postkolonial dannelse
• Dannelse og IKT
• Dannelse og pedagogikk

Dannelse som tolkning og forståelse. Reise og eventyr. Mennesker begynner alle sine menings og kunnskapsprosesser i seg selv. SÅ bryter man ut og opp. Man åpner seg for omgivelsene.

Lesing av skjønnlitteratur – knytte egne erfaring til det almennmenneskelige

Kunnskap

• Viten, vitenskaplig – formål, undersøke, forske, forklare
• Kunnskap, vite hvordan, techne, håndverk -  formål: skape, framstille
• Klokhet/visdom – vite når, fronesis, sosial – formål: Gjøre bedre, det gode