Noe har skjedd i sommer. Ikke mine egne miserable sommeropplevelser med regn, men blant norske bloggere. Digitaliseringen av bøker og lesing av e-bøker ser ut til å ha nådd et krisepunkt der fler og fler oppdager at det faktisk går an å lese bøker på skjerm, og at e-bøker også er bøker. Bloggeren Ida Jackson (Virvarr) har en flott og personlig opplevelse av e-boklesing som jeg tror vil ligne på mange andre i året som kommer. Andreas Halse har kjøpt seg en Kindle og tenker rundt både leseopplevelse og hvordan e-bøker kan påvirke framtidesn bokmarked.
I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?
Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.
Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen
“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”
landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre. ”Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene” har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.
MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne. Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.
Innkjøpsordning for e-bøker - dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres. Denne ordningen vil også være en fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke. Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd. Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.
Modellbibliotek - Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister. Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.
Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning. Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre.
Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.
Nå har vi et lite teknisk gjennombrudd. Den første e-bokleseren med farge-e-papir er i salg i Japan. Jeg tror at e-papir vil være en skarp konkurrent til såkalte nettbøker og tavlepcer. Jeg ser at den kommer med et fullt operativsystem som gjør det mulig å surfe, lese e-post og lignende. Litt for dårlig oppdateringshastighet til å se film på, men på statiske sider vil det fungere fint. Ser også at mange nå hevder at e-bokens tid har kommet. Ser ikke bort fra det, men holder heller ikke pusten:-)
Ingar Knudtsen har gjort det igjen. Boka Tyrannosaurus Rex er nå ute som gratis e-bok på Ingar sitt nettsted. Det er et viktig tegn i tiden at en forfatter tar kontrollen over sine bøker og gjør de tilgjengelige (i vesentlig penere utgave enn Cappelens gamle Blå Delfin serie) der forlaget svikter.
Dette er et viktig punkt for oss i bibliotek. Når gamle bøker som har vært i jevn etterspørsel en gang blir utslitt (og det skjer ofte) har vi få alternativ om forlaget ikke gidder gi ut nye. Når forfatterene tar kontrollen og dermed gjør bøkene tilgjengelige for alltid vil mulighetene være gode til både å forlenge bokas liv i biblioteket, ved å kjøpe nye utgaver gjennom kommersielle Print on Demand tjenester i inn og utland. Her i Norge f.eks. ved at Biblioteksentralen blir leverandør av elektroniske dokumenter og også kan trykke opp ved behov.
Takk til Ingar og lykke til, måtte mange unge lese Tyrannosaurus Rex, og hvorfor ikke legge en lenke i katalogen folkens?
I 2007 inviterte den tyske bibliotekbloggen InfoBib bibliotekbloggere fra 29 land til å skrive litt om status på bibliotekbloggfronten i sine respektive land i en serie de kalte LibWorld. Dette var så vellykket at de til slutt bestemte seg for å publisere bidragene i en bok. Boken er tilgjengelig gratis som e-bok (i PDF-format) eller man kan bestille en trykt utgave fra Lulu.com. Undertegnede har bidratt med kapittlet om norske bibliotekblogger, men resten av boken er veldig interessant og god.
En leseforsker i Stavanger har uttalt seg til Stavanger aftenblad med temmelige oppsiktsvekkende uttalelser.
…fordi vi holder teksten i hånda og blar når vi leser ei bok, gir det oss et tettere forhold til innholdet. Bokstavene står i ro, og du trenger ikke klikke noen steder for å komme videre, og teksten forsvinner ikke og forandrer seg ikke slik den gjør på en skjerm. Du blar i en bok, holder den i hånden, du kan lukte på den og brette arkene. Du kan enkelt se hvor lang teksten er.
– Det håndfaste ved en bok hjelper oss å huske innholdet. Denne funksjonen har ikke en pc, som rommer et utall ulike tekster, bilder, film eller lyd. Det er ingen fysisk sammenheng mellom pc-en og innholdet, slik som det er med en bok, sier Mangen.
Selv tror jeg at folk over 40 ser ut til å ha et vrengebilde av hvordan barn og unge leser på skjerm, og jeg må innrømme at jeg får problemer med å ta alvorlig de som forstatt kommer med bokens lukt og taktilitet som et argument for at boken er bedre enn skjermen. At noe er anderledes behøver ikke bety at det er bedre! Skjermlesing har sin etterhvert naturlige plass i de fleste menneskers liv og det er langt viktigere å se på reell bruk og f.eks. brukervennlighet. Realitetene er langt viktigere enn ønsket om en annen verden enn den vi lever i.
Eirik Newth har kommentert dette behørig i en kommentar under artikkelen. Så det er vel ikke så mye mer å si om saken. Forskere kommer og forskere går, men skjermen består:-)
Dette får vi altså høre i Norge, samtidig som denne skjermen dukker opp på markedet:
Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.
Noen første inntrykk og tanker:
- Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)
Sitat fra gugels informasjon:
Internasjonale brukere
Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.
Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.
Fra talerstolen på åpningen av Biblioteklederkonferansen sa statssekretær Wegard Harsvik fra Kulturdepartementet at departemenet vil starte et prøveprosjekt med en innkjøpsordning for e-bøker. Det var selvsagt svært hyggelig å høre at departementet tar e-bøker på alvor, men samtidig dukker det opp en god del spørsmål, og det er selvsagt disse et prøveprosjekt skal besvare.
Et av de store spørsmålene er selvsagt om dette er mulig slik innkjøpsordningen er lagt opp idag. Med e-bøker er det ikke mulig å køpe inn 1500 eksemplarer og så distribuere disse til landes folkebibliotek. Hvordan skal vi f.eks. takle formatjungelen, leseplatefloraen og mangelen på vidt aksepterte standarder? Hva er en e-bok? Rent tekst, tekst og bilder, tekst og lyd, tekst og video, ren lyd, hyperlenker? Nok en sak for ELINOR?
Nick Hornby skriver om ebokleseplater og har gode og grunnleggende argumenter for at ebøker og leserplater ikke vil slå an på samme måte som mp3spillere. Han har faktisk satt fingeren sin på problem nummer en: Det er faktisk ikke så veldig mange som liker å lese! De som liker å lese og har bøker hjemme kan ikke lett stappe dem inn i en ebokleseplate, i motsetning til hva vi kan gjøre med iPod og cd-samlingen. Dermed må man ut og kjøpe nytt innhold. Kun for spesielt interesserte altså.
Hornby skriver hovedsaklig om romaner og lystlesing, i motsetning til det området der e-bøker faktisk har slått an og har en stigende popularitet, nemlig innen utdanning og faglig lesning. Det kan se ut som det går mot en polarisering av bokmarkedet der fag- og utdanningslitteratur blir publisert og distribuert elektronisk, mens romaner, tegneserier og kokebøker fortsatt vil ha sin plass som papirprodukter.
Så får vi se om utviklingen går i retning av bedre leseplater og ikke minst bedre prismodeller for e-romaner. Først når Apple designer den ultimate leseplata tror jeg at det kvinnedominerte bokklubbmarkedet vil være modent for å lese romaner på skjerm:-) Men da må man finne en fin måte å vise fram hva man har lest i stua slik at statusen, den kulturelle kapitalen, ikke minsker. Kanskje en skryteskjerm i bokylla som viser omslaget til kjøpte bøker?
I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.
Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…
Jeg har idag oppdaget noe som skal få glede meg i ledige stunder framover. Å søke i Digitalbok.no sin katalog gir stadig nye og morsomme overraskelser, og jeg skal prøve å gjengi de beste i denne bloggen etterhvert som de dukker opp.
Dagens beste var et søk på “libraries” som gir som resultat boken: Libraries, the Internet, and Scholarship: Tools and Trends Converging av Charles F. Thomas (forresten den dyreste boken jeg hittil har funnet på Digitalbok.no, til kr. 638,-), den er kategorisert under: Bioteknologi!
Det viser at selv om “alt er beta” er en god tanke, så ville nok en litt større investering i kvalitetssikring hos Digitalbok.no ført til en litt ryddigere og bedre tjeneste. Selvfølgelig betryggende for bibliotekarer at andre gjør en så dårlig jobb, men trist at formidlingen av e-bøker (som har søkbarhet som en av sine store fordeler framfor papirboken) ikke får bedre vilkår.
I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.
OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!
Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.
Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.
En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.
Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?
Hva slags e-bøker vil du lese? Jeg hadde en hyggelig prat med Kjartan Vevle på Biblioteksentralen om e-bøker og DiViBib idag. Han nevnte at de er på utkikk etter gode forslag til e-boktitler som bibliotekene ønsker. Dette er en utfordring jeg tenkte jeg kunne la gå videre til leserene av denne bloggen. Hva skulle du ønske var tilgjengelig som e-bøker, både personlig, og som bibliotekar?
Min første tanke er at jeg som bibliotekar mener at det bør satses på fagbøker, ikke romaner. Romanlesere er ikke spesielt motivert for å lese på skjerm og tidligere satsinger på e-bokfronten i Norge har vel vist hvor mislykket slike forsøk kan være. Fagbøker derimot burde ha et litt bedre marked. Ikke minst fordi lesere av fagbøker har helt andre behov enn romanlesere. Fagbokleseren leser ofte bare deler av boka, har behov for søkemulighet og en enkel kopieringsfunksjon. I tillegg jobber ofte fagboklesere på PC parallelt med lesing, så terskelen for å lese på skjerm skulle være lavere enn for romanleseren.
Her er mine personlige ønsker på fagbokfronten:
Fagbøker innen forlagsbransje, litteratur og bibliotekfag (denne siste er det vel ikke så mye av men…)
Reisehåndbøker
Bøker om samfunn og IT (f.eks. Tron Øgrims – Kvikksølv)
Min bibliotekarliste:
Reisehåndbøker
Samfunnskritiske bøker/debattbøker (også fordi e-bøker kan være raskere tilgjengelige/kjøpes inn raskere enn fysiske dokumenter)
Hobbybøker (spesielt på mekking – forsvinner så fort fra samlingen:-))
Bøker innen IT, naturfag og matematikk
Bare et lite utvalg, og desverre ingen konkrete titler i denne omgang, men det håper jeg andre kan foreslå i kommentarfeltet til denne posten. Jeg vil også utfordre et par ikke-bibliotekarer… Eirik, Jorunn, Jill og Torill. Hva ville dere lese på skjerm om det var lånt fra et folkebibliotek?
Den tyske bibliotekbloggen Infobib har plukket opp at jeg har skrevet positivt om DiViBib og er svært interessert i flere norske syn på denne diskusjonen. Dersom du har kommentarer, så er det flott om du slenger de ut på Infobib. Der diskusjonen nå pågår. DiViBib er et tysk system og har blitt et kontroversiellt diskusjonstema blant tyske bibliotekarer. Det er først og fremst de begrensningene som DRM påfører dokumentene som er problematiske. Selv har jeg et litt mer pragmatisk syn på DRM, og mener at det er bedre med e-bøker med DRM, enn ingen e-bøker i det hele tatt, som er situasonen vi har i Norge idag.
Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.
Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.
For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.
En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.
Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.
Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!
Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.
Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))
I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!
Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.
Et nytt ebokleseprogram har sette dagens lys. Adobe Digital Editions er et lite og raskt program som tydligvis har kastet av seg mange av de problemene som tidligere e-bokleseprogram har hatt. Utfordringen blir derfor… HVORFOR? Trenger vi et nytt program som skal vise oss e-bøker? Eller burde vi heller holde oss til nettleseren som vi allikevel har oppe på skjermen mesteparten av tiden, men de utallige fanene med de forskjellige sidene. Ønsket om en “BOK” på skjermen ser ut til å være større hos produsentene enn hos brukerene. Vi venter i spenning på om dette er “the killer app” for e-bøker på vanlige dataskjermer.
Når man ser utvalget av bøker som det er mulig å velge mellom som gratis “prøvesmaking” så er det forstatt skjønnlitteraturen som dominerer, selv om det også er tatt med et par fagbøker (om Adobes programvare). Dette er nok en av feilene fra e-boksatsningens barndom som gjentar seg gang på gang. Hva er e-bokformatet egnet for? Lesing av skjønnlitterære værk, eller faglitteratur, dikt og kortere prosa? Om e-bøker noengang slår igjennom i massemarkedet spår jeg en stor mulighet for online-salg av noveller og dikt som litterære ekvivalenter til en-sangs-kjøp hos iTunes. Tidsskrifter er et annet marked som kanskje har en mulighet, dette følges med spenning.
Programmet er i windows beta (sorry Mac-fans) og som Adobe skriver på nettstedet:
We’re releasing an early Windows beta version now so that you have plenty of time to give us feedback on what’s working for you, and what isn’t. Get it now or browse and download eBooks and digital magazines in our free library. Make reading an experience.
Denne e-bokleseren åpner flere format enn de vi har sett før. Bl.a. OEB, PDF og XHTML, som sannsynligvis vil være de foretrunke format for e-bokpublisering i den forsebare framtiden.
Takk til Bibl.se for tipset.
Oppdatering: Det ser ut til at Adobes begrunnelse for dette programmet er rettighetshåndhevelse. “Hos oss er ditt åndsverk trygt!” Må innrømme at jeg har sett bedre begrunnelser, og dette tror jeg ikke er et grunnlag for noen stor suksess.
Har prøvd ut ADE på en tavlePC og liker programmet godt i seg selv. God sidegjengivelse, ingen forsinkelse når man blar og et svært enkelt grensesnitt.
Et spørsmål som dukker opp i forbindelse med diskusjonen om “the 100 $ laptop” prosjektet er om papirboken er en hindring for spredning av litteratur ettersom spredning av e-bøker ville være så utrolig mye mer effektiv, og forhåpentligvis kostnadsbesparende. I et innlegg på bloggen bibl.se blir spørsmålet tatt opp: Hindrar pappersboken spridning av litteratur?
Min umiddelbare reaksjon er den gode gamle: men hvorfor ikke begge deler? Ja takk, det er flott med bærbare PCer til alle i hele verden, det er flott med e-bøker som kan distribueres uten kostnad og som gir barn i utviklingsland tilgang til lærebøker og andre læringsmuligheter.
MEN er det en realitet at dette løser mange av de problemene som hindrer utvikling i verdens fattigste land idag? Alle er enige i at utdanning er en viktig del av løsningen for de fattige landene, men det er store mangler i den nåværende strategien. F.eks. hvor skal lærebøkene og læremidlene komme fra? Det er tvilsomt at utviklingsland har ressursene til å sette igang egenproduksjon, og da ender vi opp med en ny utdanningskolonialisering hvor barna lærer mer om kongerekken i Storbritannia enn viktige historiske hendelser i eget land og region. Industrilandenes ideologier og underliggende sosiale antakelser og strukturer vil sannsynligvis bli formidlet og tatt opp i land som kanskje har større behov for styrking av egen identitet og kultur. Den kulturelle overkjøringen som dette har et stort potensiale til å bli er en ny form for kolonialisering som kan være vel så ille som den som ble avviklet for 50 år siden. Papirbøkene løser ikke dette problemet på noen måte, et flertall av bøkene også i utviklingsland er produsert i industriland og reflekterer det samme problemet, men det finnes en lokal bokindustri i de fattige regionene og papirbokproduksjon har mange fordeler når det gjelder produksjon, distribusjon, tilgjengelighet og lokal tilknytning som ennå ikke eksisterer for e-bøker og e-læremidler. Så utviklingen av lokale læremidler må på plass parallellt med utrullingen av de billige bærbare PCene. Det har jeg ikke sett noe til hos Negroponte & Co.
