Den nye formidlingen – “ebøker er mer en en forside i jpg”

Vi har i Norge endelig kommet til det punktet hvor utvalgte bibliotek får formidle ebøker til det lesende publikum. Gleden er stor, men nå melder det seg spørsmål om neste steg i utviklingen mot et digitalt folkebibliotek.

 

Hvordan formidler vi  ebøkene? Idag er dette helt overlatt til programutviklerne, enten de sitter i Tyskland og utvikler DiViBib, som på norsk har fått det klingende navnet BSweblån, eller de sitter i Larvik og koder fram den utmerkede ebokappen eBokBib. I Kristiansand har de importert EBSCO sitt eboktilbud med engelskspråklinge bøker. Felles for de alle er at bøkene vises fram med en forside, en tittel og forfatternavn. Som førsteinntrykk er dette altså ikke det minste bedre eller dårligere enn det vi ser i de fleste nettbokhandler.

Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene? Den ser ut til å strekke seg til innkjøpssiden, valg av system og synliggjøring på bibliotekets nettsider. Ingenting av dette involverer noe av det de fleste av oss har brukt tre til fire år med utdanning på høyskole- og universitetsnivå og et varierende, men anselig, antall års erfaring og faglig utvikling til å skaffe oss. Et faglig ståsted som bibliotekarer, det bibliotekariske blikk, som en dansk kollega uttrykte det.  Hvor er det bibliotekariske blikket innimellom alle jpg-filer med bilder av bokens forside?

Her tror jeg vi må kjenne vår faglige besøkelsestid og ta tak i problemstillingen. Hva skal skille bibliotekenes eboktilbud fra en vanlig nettbokhandel?

Først og fremst er bibliotekenes styrke den verdiøkningen vi gir vår formidling gjennom kunnskapen bibliotekarene har og hvordan vi finner rett bok til rett person. (Ranganathans andre lov) og selvsagt vår iver etter å formidle og skape nye lesere med rett person til rett bok (Ranganathans tredje lov). Hvordan skal vi gjøre dette i alle ebokgrensesnitt vi nå får å forholde oss til?

1. Finn fram bibliotekaren og erstatt bokens forside med bibliotekarens formidling. Det kan være i form av tekst, lydfil eller en video. Kanskje til og med bibliotekarens egne bilder kan erstatte bokens forside om det kan fremme formidlingen. Det er ikke uten grunn at trenden med “Blind date med en bok”  har blitt populær.

2. Organiser! Idag er ikke folkebibliotekenes eboktilbud organisert ut over de vanlige sorteringskriteriene, alfabetisk på tittel, alfabetisk på forfatter, evt. utgivelsesår/anskaffelsesdato og om vi er veldig heldige, popularitet. De systemene som forsøker å sortere på relevans svikter pga. et dårlig grunnlag og utilstrekkelige metadata. Hvordan kan bibliotekarene gjøre det bedre? Vi kan organisere slik vi gjør i det fysiske biblioteket. Vi kan lage temautstillinger like lett på nettet som i det fysiske biblioteket. Vvi kan velge ut og fremheve glemte eller undervurderte perler.  Vi kan sette opp søk som gir trefflister som er relevante for studenter og skoleelever. I det hele tatt, mulighetene er uendelige…

om vi får tilgang til og plass på ebokplatformens forside og metadata.

Og der har vi selve utfordringen. Når utviklerne ikke er bibliotekarer, ikke sitter nært et bibliotek (med unntak av de hyggelige folka i Larvik), så må vi stille  tydelige krav og komme med ønsker. De ønskene bør vi ha klart for oss, og de bør vi komme fram til i fellesskap og diskusjon i den nære framtiden. Det var ikke murerne som bygde bibliotekene som bestemte hvordan papir bøkene skulle formidles.

Kommentarfeltet står til dere leseres disposisjon!

8 comments

  1. Kristin Havstad, AAbk says:

    Hei, som eksempel på digital litteraturformidling har vi på Aust-Agder bibliotek og kulturformidling laget fire korte filmsnutter for å promotere NM i litteraturformidling ifjor. Ved hjelp av enkle midler, gratis programvare, ett bilde (bokas forside), musikk og ikke minst leserkommentarer fra den rikholdige Ønskebok-basen satt vi sammen en digital fortelling på ca 1 minutt. Noe lydkompetanse kreves. Denne typen formidling handler egentlig ikke om format, men formidling av innhold, og jeg ser for meg at korte snutter produsert av bibliotekarer kan egne seg godt i forbindelse med formidling av e-bøker og enkelt kan integreres i de ulike systemene (?). Her en lenke til en av filmene: http://www.youtube.com/watch?v=pf7RH7ri3PE

  2. Thomas says:

    Dette er veldig bra! Akkurat noe slikt jeg tenkte på. Utfordringen blir å få koblet dette til de aktuelle bøkene/ebøkene etc. der de dukker opp når folk leter etter noe å lese.

  3. Kristin Havstad, AAbk says:

    Ja, dette er virkelig en utfordring! En bra ting er at sånne korte snutter (gjerne enda kortere enn 1 min) kan brukes på veldig mange måter. Vi produserte klistermerker med QR-koder i forbindelse med NM, det er en variant. Det er nok viktig å integrere både her og der, på mange måter, på mange plattformer.. Vi får dele gode ideer 🙂

  4. Hei, takk for fine innspill på denne viktige saken. Formidlingsformene for e-bøker må tas opp og diskuteres nå, før dette tilbudet faller inn i en bås og blir “normalen”, og “sånn har vi alltid gjort det”. Jeg håper virkelig at mange bibliotek (og bibliotektyper) prøver ut forskjellige metoder og tar seg tid til å gjøre jobben med brukerundersøkelser av hvordan formidlingen fungerer (ved fristens utløp 1.10. bør det ligge en bunke søknader på dette temaet i innkurven på NB). Bibliotek- og informasjonsutdanninga på Høgskolen i Oslo har i vår hatt e-bøker som valgfag, og det kommer i disse dager nybakte bibliotekarer med rykende fersk kunnskap om e-boksituasjonen ut på jobbmarkedet. http://www.hioa.no/Studier/SAM/Undervisnings-og-semesterplaner/Fagsider-Bachelor-bibliotek-og-informasjonsvitenskap/E-boeker
    Kunnskap om e-boklesing – hvem leser hva når, hvor og hvorfor – og hvordan dette utvikler seg, er også et stort tema i forskningen, og dette var forskere fra flere kontinenter opptatt av på konferansen “Researching the Reading Experience” tirsdag og onsdag denne uka
    http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Vil-fange-leseopplevelsen
    Oppfordring til bibliotekene: La de nyutdannede få en sjanse på arbeidsmarkedet!

  5. Vidar Lund says:

    Bra initiativ. Som ein av dei relativt få som har lånekort både i BS Weblån-bibliotek (Ryfylkebiblioteket) og ebokbib-bibliotek (Stavanger bibliotek) så har eg prøvd båe. Dei to systema er særs ulike, sjølv om vi held plattformuavhengigheit utanfor (eg reknar med at det er eit mellombels problem for ebokbib). I ebokbib er det NULL metadata tilgjengeleg. Du må faktisk låne boka før du får tilgang til omtale. Hjå BS Weblån får du både lesa omtale og ei lita smaksprøve (ti fyrste sider) føre du ev. låner boka. Eg skjønar heller ikkje korleis ebokbib sorterer bøkene, medan BS Weblån både deler inn etter sjangrar og i tillegg kan sortere på ulike kriterium. Ein kan vel seie det slik at så langt så er ebokbib blind på båe augo, medan BS Weblån iallfall ser på det eine auga så langt…

    Her er Ryfylkebiblioteket: http://www.bsweblaan2.no/ryfylkebiblioteket

  6. Magnus says:

    Snart kommer det en løsning som bokstavelig talt er “av bibliotekarer, for bibliotekarer” (og alle andre, selvsagt!). Følg med, følg med!

  7. May Britt Josten says:

    Synes det er en veldig viktig debatt du tar opp her Thomas. Formidling er og blir viktig for bibliotekene, og brukerne vil trenge hjelp til å finne fram i “jungelen” når alt de ser er en mengde forsider i mer eller (aller helst) mindre ordna rekkefølge.

    Jeg har gjort meg noen betraktninger rundt dette, som jeg har delt på bloggen vår BibliotekHedmark: http://bibliotekhedmark.blogspot.no/2013/06/den-nye-formidlingen-e-bker-i.html (sånn, nå fikk jeg inn litt snikreklame for bloggen vår også:)

  8. Bjørn K. Fredriksen says:

    1. Vi og publikum/brukerne/kundene/klientene/lånerne må kunne lenke inn i app/løsning
    Slik kan vi formidle slik vi vanligvis formidler, med lister, blogger, lyd, bilde og film, som spres på nettsider og i sosiale medier. Tenk Spoitify.

    2. Vi og publikum/brukerne/kundene/klientene/lånerne må kunne lenke ut av app/løsning (deling på FB/Twitter).

    Punktum

    Når det gjelder sortering må vi først ha noe å sortere. Dette kommer i alle løsningene når behovet blir større (til høsten???). Uansett er formidling langt viktigere enn sortering, da inngangen er en lenke fra en venn eller din favorittformidler/anmelder eller, i verste fall, en QR-kode.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *