Prinsipper og ebøker i bibliotek

Nå løsner det for ebøker i bibliotek. Tre biblioteksystemer, Ryfylke, Deichman og Troms har startet et begrenset tilbud basert på kulturfondbøker innkjøpt av kulturrådet. Mange andre bibliotek er på vei. Vi har to systemer for formidling av ebøker, eBokBib og BSweblån. Vi har bak oss problematiske samtaler mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen, som ble brutt pga. stor avstand i forståelsen av hva bibliotek er og kan/vil gjøre med ebøker.

Bibliotekene må nå starte en diskusjon rundt hvilke prinsipper vi vil ha i bunnen for et eboktilbud. NBFs utvalg for ebøker la et godt grunnlag for denne diskusjonen med sitt prinsippnotat, men det er ikke nok. Diskusjonen må gå videre.

Vi må diskutere språket rundt ebøker. Skal vi f.eks. kalle det lån?

Vi må diskutere formidling av ebøker. Hvordan gjør vi det? Hva er god praksis? Får vi statistikk som viser hvordan formidlingstiltak virker?

Personlig mener jeg at et grunnleggende prinsipp er at flere bibliotek kan dele på en lisens og at det skal kunne drives fjernlån av ebøker.

Hvilke prinispp skal ligge til grunn for kjøp av ebøker/lisenser mellom forlag og bibliotek?

Her er noen forslag:

1. Det bør være mulig å kjøpe en lisens til odel og eie. Den bør koste mer enn en vanlig papirbok.
2. Det bør være mulig å kjøpe lisenser for et variert spekter av tid/antall lån. F.eks. 6 mnd. 1 år, 3 år/ 10 lån, 20 lån, 50 lån etc.
3. Det bør være mulig å abonnere på f.eks. en samling bøker, f.eks. fagbøker med garantert fornyelse på et visst antall titler i året.
4. De bør være mulig å kjøpe ebøker på “billigsalg” til odel og eie et visst antall år etter publisering
5. Det bør være mulig å få rabatt om man kjøper flere lisenser av samme tittel
6. Bibliotek må kunne kjøpe ebøker i samarbeid med andre bibliotek.

Vi bør ikke lenger diskutere ut fra en enten-eller situasjon. Det er mulig å lisensiere og skape fleksible ordninger som er tilpasset bibliotekenes behov.

Flere spørsmål bør dukke opp i nær framtid når vi begynner å få erfaring.

7 comments

  1. Magnus says:

    Kunne ett utgangspunkt være at ebøker behandles på nøyaktiv samme måte som ebøker? Det skulle vel ihvertfall ikke være noen grunn til å ha dårligere vilkår på ebøker enn på pbøker?

  2. Harald says:

    Forstår godt at bibliotekarer vil holde på med det de alltid har holdt på med på en likest mulig måte. Men gir det egentlig mening å bruke offentlige budsjetter på å “låne ut” selvødeleggende datostempla filer når en bransje insisterer på å selge nøyaktig de samme filene for 300-400 kr pr lisens?

    Hvis man har en iPod eller annen mp3-spiller og vil høre lydbøker må en enten kjøpe lydbok-CDer eller låne de samme CDene for så kopiere/rippe mp3-filer av lydboka. Originalformatet som bibliotekene låner ut er jo gammeldags (fysiske plater). Ingen kontrollerer om låneren har slettet mp3-filene som stammer fra biblioteket etter lånetiden. Dermed er det ingen forskjell på lydbøker fra bibliotek og butikk (unntatt pris).

    Samme situasjon har en med e-bøker lånt på bibliotek. Hvis brukeren har Kindle eller et nytt lesebrett som ikke er støttet av biblioteket må en konvertere epub-fila lånt på biblioteket til et format som lesebrettet kan lese. Da forsvinner datostemplinga av fila og forskjellen mellom en lånt e-bok og en kjøpt e-bok. Den konverterte fila blir faktisk bedre enn originalen, siden en kan streke/redigere/markere/skrive ut/dele med venner, noe de kopisperrebefengte e-bokfilene ikke kan.

    Universitetsbibliotekene (og helsebiblioteket.no) har tatt konsekvensene av denne selvmotsigelsen og leverer sine bøker og tidsskriftartikler gratis uten kopisperre ut fra konsortieavtaler for alle som er pålogget som student eller ansatt. Men har virkelig folkebibliotekene sett for seg at de skal låne ut de samme e-bøkene gratis som bokbransjen insisterer på skal selges med høy pris med hjemmel i boklov? Med fripris vil det kanskje gå mot at forlag vil kunne tilby e-bøker til 30% av p-bokprisen, når bokhandlerleddet blir rasjonalisert bort og trykke- og distribusjonsutgiftene bortfaller. Hvis e-bøkene koster rundt 100-lappen og er like langt unna på nett om en låner de fra en biblioteknettsted gratis eller en e-bokhandel på nett, blir jo forskjellen mellom bibliotek og bokhandel enda mindre.

    Her bør det tenkes HELT nytt. Å gjenskape eksemplarmodell med kunstig utlånskø, og kunstig sletting av lånte bøker og kunstig lavt utvalg gratisbøker virker som en helt merkelig improivsert ugjennomtenkt løsning?

  3. Thomas says:

    Grunnen til at vi har denne håpløse eksemplarmodellen med DRM er det forlagene ene og alene som står for. Dette er ikke noe bibliotekfolk ønsker eller har gått inn for på noen som helst måte. Jeg har, sammen med mange andre, hevdet at vi bør se på andre kilder til digitalisert kultur og heller formidle denne enn å gå inn i på vilkårene som forlagsbransjen krever.

    Det er som du riktig påpeker mange svakheter med DRM-regimet, men om det er en sutteklut som forlagene har behov for så er det tydligvis godt nok for de som styrer biblioteksektoren. Det skal også sies at en stor majoritet av de som kanskje vil prøve en ebok fra et bibliotek ikke har den teknologiske kompetansen, eller interessen, for å bryte DRM.

    Du argumenterer for at det ikke er forskjell på lydbøker fra bibliotek og butikk, men realiteten er jo at folk som låner lydbøker på bibliotek også kjøper lydbøker på bokhandel og at et flertall faktisk ønsker å betale for kulturprodukter de har mulighet til å betale for uten store hindre.

    Modellen for universitets- og høyskolebibliotekene er at de betaler svært store summer for tilgang til enorme databaser med ebøker. Det drives ikke noe særlig utvalg (pakkeløsning.) Dette er ikke en løsning som er tilgjengelig for norske folkebibliotek med den økonomien de har idag.

    For at forlagene skal godta formidling av sine ebøker gjennom bibliotek må det settes opp kunstige sperrer (friksjon) i forhold til de kommersielle portalene. Denne friksjonen består i lånetid (14 dager), DRM og begrenset antall titler og eksemplarer tilgjengelig. F.eks. er ikke Deichman sitt tilbud med 5 eksemplarer noe stort antall i forhold til interesse og folketall i Oslo kommune. Erfaringer fra USA og Storbritannia viser at disse og lignende begrensninger ikke ser ut til å skade det kommersielle eboksalget. I Danmark og Sverige hvor ingen av disse begrensningene (bortsett fra lånetid) var tilstede så vi hvordan tallene for ebøker formidlet fra bibliotek skjøt oppover, mens det kommersielle eboksalget ikke økte tilsvarende. Det kan tyde på at for at bibliotek ikke skal undergrave markedet må det noen tiltak til.

    Dette er ting som er i endring og vi vil nok se både nye modeller og andre veier mellom forfatter og leser i framtiden. For bibliotekenes del er det viktigste å være en sone for oppdagelse og tilgang. Framtiden for bibliotek er spennende, men at vi i framtiden nok vil se andre modeller for formidling av både trykt og digital skriftkultur er ganske sikkert. Jeg synes det er spennende å jobbe med bibliotek akkurat nå.

    Vi må prøve ut flere modeller og den nåværende er en som må testes for å kunne bygge erfaringer og evaluere.

  4. Urban Lindgren says:

    På tal om førsæljningen av ebøcker i Sverige.

    I Sverige har man, och har så længe jag har anvænt e-boklån dærifrån vilket ær bra många år nu, en begrænsning på antall lån før en viss bestæmd tid. Idag ær den grænsen (ialla fall før mitt gamla hembibliotek) max 3 ebøcker per 7 dagarsperiod.
    Nu ær ju det en ganska generøs begrænsning, det ær knappast många som pløjer fler æn 3 bøcker i veckan gissar jag, men ændock, en græns ær det och den går såvitt jag førstår också att ændra om biblioteken så ønskar.

  5. Randi says:

    En spennende tid, Thomas – helt sant. Jeg gjetter at du fryder deg over denne spenningen, mens andre – slik som meg – har temmelig blandete følelser, kanskje til og med hellende litt mot negativ side…

    En genial ting med e-bøker er jo at man kan sitte hjemme og finne dem på nettet,laste dem ned og få dem hjem til seg uten å måtte møte opp fysisk på biblioteket og hente boka. Det geniale blir imidlertid noe “dumliggjort” ved at det ser ut til at hver kommune skal ha sitt tilbud innen e-bøker. Bor man i en kommune som ikke har akkurat boka man ønsker å låne på sitt lokale bibliotek, må boka fjernlånes. (Hvis dette blir tillatt.) I vår moderne tid kunne man kanskje tenkt at man sentraliserte ebokutlånet til ett sted, uavhengig hvor man bodde i landet.
    Kunne ikke Nasjonalbiblioteket opprette en slik eboksamling som var til bruk for hele landet?

    En annen ting: Forlagene og forfatterne må jo tjene penger på det de gjør. Jeg skjønner ikke at det vil gå i lengden at bibliotekene kan få tilby lån av e-bøker gratis, e-bøker som det sikkert går an å ødelegge kopisperren på, slik at deling og videre distribusjon blir mulig.
    Hvem gidder å kjøpe e-bøker, hvis man like lett kan få tak i dem gratis? Og: Hvis salget av e-bøker gir for dårlig inntjening for forlagene og forfatterne, hvordan går det da med tilbudet av e-bøker? Hvis forlagene taper på e-bokutgivelser, også gjennom at salget av papirbøker går ned, så vil de vel tenke at e-bøker er ikke noe vi kan fortsette å gi ut?

  6. Thomas says:

    Hei Randi. Her var det mye å ta tak i. Jeg fryder meg ikke over utviklingen slik den går i dag. Snarere tvert imot har de siste tretten årene vært en rekke med frustrasjoner over hvordan ebøker har blitt mistforstått og ignorert i den norske bokbransjen. Utviklngen går mot lite leservennlige løsninger for bibliotek og de som vil låne ebøker på bibliotek.

    Den nasjonale løsningen du ønsker har du mange med deg på. De fleste ser at om Nasjonalbiblioteket hadde tatt grep, så hadde vi hatt vesentlig bedre modeller og løsninger som også hadde vært til beste for folkebibliotekene. Bokhylla.no er dessverre ikke blitt en slik løsning.

    OM man studerer hvor forlagene og forfatternes inntekter kommer fra, så viser det seg at en stor del kommer som offentlig støtte, direkte, eller indirekte. Bibliotek, skoler og andre utdanningsinstitusjoner er nok en stor del av inntektsgrunnlaget for forlagene. Om bibliotekene fortsetter å betale for det vi kjøper, så vil ikke inntektene gå voldsomt ned. En annen sak er at all erfaring til nå viser at kopiering og deling fører til økt salg av bøker. Du kan bare se på siden til forfatteren Cory Doctorow http://www.craphound.com for å skjønne at andre modeller enn den norske forlag forfekter er mulig.

    Vi får se hvordan dette utvikler seg over tid, men for min egen del mener jeg at ebøker er en berikelse som vil være en likeverdig partner til papirbøker og lydbøker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *