På tide å si nei

D

anske forlag har bestemt seg for å lansere en egen utlånsordning for ebøker i folkebibliotek. I denne artikkelen skisserer de en løsning der bibliotekene må betale for et nytt “eksemplar” etter fire utlån og kun et lån av gangen. Dette brakte meg inn i ebokens problematiske verden igjen med et brak. Jeg har lenge følt at ting gikk sin greie gang og at vi endelig skulle få på plass et rimelig greit alternativ, et kompromiss mellom forlagsbransjens og forfatternes katastrofetankegang og bibliotekarenes ønske om å formidle ebøker. BS-weblån gikk på lufta like før jul i Ryfylkebibliotekene og har et begrenset men greit tilbud for teknisk kompetente mennesker. Som vi til en stor grad kan regne med at de som vil låne ebøker, i første omgang, er.

Artikkelen om dansk forlagsbransje, og oppslagene om nølingen i norsk forlagsbransje har slitt ut min velvilje og kompromissvillighet. Jeg tror det er på tide at vi bibliotekarer tar et oppgjør med forlagsbransjens måte å forholde seg til folkebibliotek på. Vi har gått med på mange rare vilkår, som f.eks. å skulle behandle ebøker som om de var papirbøker og dermed kun kan være utlån et eksemplar av gangen. Samtidig som vi ikke får f.eks. drive fjernlån av dette “ene eksemplaret” vi har til disposisjon. Ordet dobbeltmoral faller raskt i hu når slike merkelige tankesprang dukker opp. Når danske forlag nå lanserer et alternativ som omtrent er verre enn å ikke ha noe eboktilbud i det hele tatt er det på tide å se på alternativene.

Jeg mistenker at om vi bibliotekarer nå setter seg ned og ser på hvordan vi vil formidle ebøker og så setter opp et system som bruker de ebøkene som har falt i det fri, så kan vi kanskje få et alternativ som viser at vi har en modell også forlagene kan leve med. Mitt behov for at vi skal formidle 50-shades bøker som ebøker er minimalt, men jeg mener at det er mye underkjent litteratur som nå kan løftes opp og formidles som ebøker. Noen etablerte forfattere legger ut enkeltverk som ebøker når de ikke lenger selges gjennom forlagene og noen forfattere publiserer bøker på egenhånd. Hva med å vise disse verkene i katalogene og formidle disse som ebøker mens vi venter på løsninger som er til å leve med. Selvfølgelig med de samme kvalitetskriteriene og utvelgelseskriteriene som vi har for annen litteratur, men det er noen godbiter der ute som kan berike en samling og samtidig vise veien mot et eboktilbud i bibliotek som ikke er strupt av forlagenes redsel for tapte inntekter.

Kanskje må vi også si nei til forlagene. Nei takk, vi går ikke med på vilkårene deres. Vi vil ikke stille norges største formidlingskanal for litteratur til disposisjon for en tankegang som går på tvers av etablerte arbeidsformer og som ikke vil ta inn over seg at nye arbeidsformer kan gi bedre forhold for leserne.

Kanskje det er på tide å si til de som kommer inn i bibliotek og spør etter ebøker at: “Jo, vi har ebøker, og nei, de fleste er ikke bestselgere eller det du leser om i avisenes anmelderspalter, men mye er spennende og interessant.” Det kan være et alternativ til dagens “Vi har ikke ebøker, og når vi får det så vil det uansett være et svært begrenset tilbud uten mange fordeler for deg som leser.”

Jeg vet at det er urealistisk at mange sier nei til det begrensede tilbudet vi tross alt får på banen i løpet av 2013. Behovet for erfaring og kompetanse på ebøker er stort i norske bibliotek og dette er den smertefrie måten å få dette til. Spørsmålet jeg håper mange bibliotekarer stiller seg er: Hvor lenge kan vi fortsette på “Minste motstands vei” før vi svikter vårt samfunnsoppdrag og våre oppdragsgivere/medlemmer?

 

One comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *