Ebøker et blindspor?

Dn pågående frustrasjonen rundt ebøker flytter oppmerksomhet og energi vekk fra det som burde være det sentrale, nemlig  alle typer digital informasjon.

Det er klart at praktiske hensyn gjør at vi må forholde oss til de rådende forhold respektive forlag/forfattere og systemer for digital rettighetskontroll. Jeg er ikke begeistret for det siste. Det vi gjør i denne situasjonen er å få det beste ut av en nesten umulig mellomposisjon. Denne situasjonen vil neppe vare spesielt lenge. I likhet med musikkindustrien må bokindustrien innse at den digitale katten er ute av sekken og nye modeller for salg og inntekter må finnes. Det snakkes mye om ebokens spotify og flere selskap jobber med å finne en god løsning for dette. Jeg tror ikke noe særlig på å modellere seg etter Spotify, Wimp, Beat eller andre musikktjenester. Vi får første en god modell når noen setter seg ned og ser på hvordan folk leser, hva de betaler for når de kjøper en bok, og hvordan de ønsker å oppleve en bok uansett format. Først når dette er gjort kan vi begynne å spekulere i hvordan dette kan gjøres. Inntil videre får vi leve med overgangsløsninger, som de ebokutlånmodeller bibliotekene blir tvunget av leverandørene til å godta. Inntil videre…

Det som jeg tror kan bidra til store endringer er når vi frigjør oss fra eboken som et særlig format som igjen skal behandles anderledes enn annet digitalt innhold, bilder, film, lyd etc. Når alle typer digitalt innhold er likestilt, da først kan vi jobbe med modeller som passer for den som skal bruke innholdet. Dvs. kontrollen må flyttes fra avsender til mottaker. Det burde være likegyldig for forlag/forfatter/bokhandel/bibliotek hvordan en leser vil forholde seg til en tekst, om det er på papir, som lyd, på skjerm eller skrevet i barnåler på skogsbunnen. Det viktigste et bibliotek kan gjøre er å skape gode veier til innholdet som passer for den enkelte. Og disse veiene skal være av høy kvalitet, inneholde nok informasjon til at leseren kan gjøre seg opp en mening om hva innholdet er og  hvilken måte hun vil ha tilgang.

Først når dette er på plass kan vi bibliotekarer si at vi gjør jobben vår. Idag, hvor BSweblån er på trappene og andre aktører også beveger seg mot å lansere egne ebokutlånssystem, hvor bibliotek i Danmark nettopp har mistet store deler av det digitale innholdet bibliotekene tilbyr sine medlemmer, er det på sin plass å ikke miste målet av syne. Vi må ikke henge oss for mye opp i den rådende situasjonen, men se framover og jobbe videre for bedre løsninger, for egen kontroll av innhold vi betaler for, og et bedre tilbud til bibliotekets medlemmer. Å fortsette å bare fokusere på ebøker slik situasjonen er akkurat nå vil være et blindspor. Jeg applauderer Norsk Bibliotekforenings innsats for å bevege denne diskusjonen videre.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *