Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

9 responses on Plan B

  1. Denne tanken er absolutt inspirert av Prosjekt Runeberg, Gutenberg og andre, men det jeg tror bibliotekene kan bidra med i denne sammenhengen er (forhåpentligvis) kvalitet i form av vurderinger, metadata og formidling. Derfor ser jeg for meg et prosjekt, basert på f.eks. Kete, der kvalitet står i høysetet. Utfordringen ligger nok mest i organisering og det å få bibliotekfolk med på å gjøre en innsats.

  2. Jeg er absolutt inspirert av unglue-ideen. Må innrømme at jeg ser for meg et litt tungvindt byråkrati om bibliotekene skulle gjøre det, men kanskje vi kan bli inspirert av f.eks. Cristin og se hvordan det går.

  3. Men bibliotekene kan vel overlate mye av byråkratiet til unglue.it, og bare gi dem pengene? ;-)

    Jeg kjenner ikke Cristin så godt, hva tenker du på der?

  4. Cristin administrerer felleslisensavatalene for fagbibliotekene. Et slikt kontor for folkebibliotekene ville nødvendigvis forhandle felleslisenser av typen “unglue”. Usikker på hvordan dette fungerer, men håper det blir anledning til å prøve ut unglue.it for et folkebibliotek i nær framtid.

  5. Hm, tror ikke unglue.it handler om lisenser? Sånn som jeg har skjønt det setter opphavsrettinnehaveren en pris for frikjøp og klarer unglue.it å skrape sammen det beløpet så slippes verket med en CC-lisens – fritt tilgjengelig for hele verden til evig tid?

  6. Det er vel også en type lisens? Poenget handler vel mer om å administrere et evt. felles opplegg. Individuelle bibliotek står vel fritt til å gjøre dette allerede nå. Skulle vært interessant å hørt om noen har gjort, eller tenker på å gjøre noe slikt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>