From February 2011

Ny rapport om ebøker fra kulturrådet

Morten Harry Olsen har skrevet en ny rapport om ebøker (OBS! PDF) for kulturrådet som i stor grad speiler utviklingen siden siste rapport i 2009. Denne rapporten tar i større grad opp bibliotekenes rolle og den har tydligvis blitt langt viktigere enn tidligere antatt. Jeg applauderer Morten Harry Olsen sine konklusjoner om usikkerheten rundt den digitale verdikjeden og behovet for mer kunnskap. Denne kunnskapen må komme fra praktiske erfaringer og det ser ut til at kulturrådet kan spille en sentral rolle i å få det på plass.

Neptunseminaret 2011 – Avslutningspanel

Ettersom Ida Jackson måtte melde sykdomsforfall har foredragsholderne svært sporty stilt opp og tar en avsluttende runde med spørsmål og kommentarer fra salen.

Første spørsmål var til Ove Husby om erfaringene fra EMTACL10. Ole kunne bekrefte at det var en suksess og at det blir en ny konferanse i 2012.

Neste spørsmål fra salen gikk på om vi må gjenoppfinne biblioteket og gi den et nytt navn for å få ressurser og være relevant i framtiden. Åke svarer at nei, vi beholder navnet bibliotek, men åpner opp for nytt innhold og nye muligheter. Om man velger andre navn eller prosjektnavn så bør det reflektere lokale forhold. Kista Idea Lab fungerer lokalt, men ville kanskje ikke funger andre steder.

Ole kommenterer at navnet bibliotek fortsatt står sterkt, og at varianter som læringssenter ikke har samme gjennomslagskraft.

Åke sier at det er mange som er svært fremmede for bibliotek, spesielt i multikulturelle områder som Kista, og at det var bakgrunnen for å bruke navnet Idea Store. Spiller ingen rolle hva det heter så lenge vi leverer tjenestene.

Ole sier at NTNU biblioteket har undersøkt og snakket med dagens studenter. De er ikke mer avansert enn tidligere, men mye mer utålmodige.

Ida – amerikanske studenter bruker ikke epost. Sender meldinger på Facebook og MSN. Epost er for formell kommunikasjon, regninger o.l.

Ole – når vi skulle arrangere EMTACL10 fikk vi mer respons når vi brukte Facebook og Twitter som kommunikasjonskanaler. Det ble også en utilsiktet markedsføringskanal.

Anders Ericsson fra NBF kommenterer at han var i Tower Hamlet i London da Idea Store ble lansert og det var en så stor endring at et navneskifte var på sin plass.

Spørsmål fra salen om dagens elever i videregående skole vil være mer digitale når de kommer inn i høyere utdanning?
Ida Aalen sier at hun tror det avhenger av om lærerene har gitt elevene de gode redskapene i skoletiden. Da kommer de like blanke til universitet og høyskole som tidligere generasjoner av studenter. Men om de blir introdusert til slike verktøy så vil de bruke de.

Spørsmål fra salen: hvilke kanaler skal bibliotek bruke?
Ida: Har holdt foredrag om dette for bibliotek. Bruk twitter for å nå pressen, Facebook for å nå ungdom og voksne.
Åke: man er ikke med med mindre man kommuniserer og blander seg inn i de konversasjonene som pågår.
Biblioteket er ikke på Facebook eller twitter ennå.
Ole: UBIT2010 – kom på Facebook og Twitter – har ikke stor kontaktflate – men der vi skulle ønske at vi lyktes var på It´s Learning.
Ida: Ligg unna It´s Learning! Svært dårlig verktøy. Ny nettjeneste classmate
Ole: Vi vil være integrert i universitetets verktøy slik at vi også er en del av universitetet.

Spørsmål fra salen: Vi etablerte en facebookside for biblioteket – var uforberedt på reakasjonen fra studentene – “dette har dere ikke noe med” (studentene følte seg truet av “voksennærværet” på Facebook)
Skal biblioteket være på Facebook?

Ida: Det er utrolig mange som vil ha Facebookside – det blir for mange ting å følge med på.
Hva er gevinsten med å bli tilhenger av bibliotekets side? Bedre å lage event eller spre informasjon om arrangement.
Åke: Snart er det å ha facebookside like spennende som å si: “Vi har telefon”
Gjennom å agere og konversere så forandrer vi varemerket biblioteket. Mange i privat næringsliv er misunnelige på styrken i biblioteket som varemerke.

Ole: Oppslag i universitetsavisa.no om akademia på Facebook. Anbefalt lesing.

Åke: Facebook groups – bra produkt for mine behov

Neptunseminaret 2011 – Åke Nygren

Kista Idea City/Lab – verdens morsomste og vanskeligste prosjekt

En bygning – et nytt bibliotek – Idea City
Et tilbud – ny måter å jobbe med i bibliotek – Idea Lab

Kista – Nordeuropas Silicon valley – og et av verdens mest mangekulturelle områder.
Sosial og teknologisk tenkning må gå hånd i hånd
Multilingual, multicultural, multitechnological, multinational, multispecial…

Inspirert av Idea Store i Storbritannia

En kulturell møteplass for lesing, læring og overraskende møter.

Biblioteket utvides mot kjøpesenteret og spiseområdene i kjøpesenteret. Kommunikasjonsknutepunkt med T-bane og buss, store arbeidsplasser like i nærheten.

Biblioteket blir og et læringssenter. Skal og inneholde Digital kunst DAC (Digital Art Center)
Samler aktører for å få nye ting til å skje – digitale muligheter og kunst
Biblioteket skal ikke holde på med alt selv. Har ikke kompetanse. Verdifullt å få inn andre aktører. Også for bibliotekets ansatte som møter nye tanker og måter å jobbe på.

Biblioteket skal drive med alkymi – sette sammen ulike elementer for å skape noe nytt

Fokus på historier og fortelling (story telling) – istedet for bøker. Bøker er et av mange middel for å formidle historier.

Nye litteraturformer (Strange Rain for iPad som eksempel) må inn på lik linje med bøker.

Sosial e-lesing – KoboBooks gir mulighet til å dele leseopplevelsen på f.eks. Facebook.

Kan bibliotek støtte sosial lesing?

Det mobile biblioteket? Hvor er biblioteket? @home, @cafe, @metro, + work, in pocket?
Biblioteket der folk er?
Kista – Dekonstruere biblioteket fullstendig for å finne fram til hvorfor vi bygger fysiske bibliotek og hva biblioteket skal gjøre – Bibliotekbygget/rommet er basecamp – men alle steder der bibliotekrelevant aktivitet foregår skal biblioteket være

Mobilt webgrensesnitt for Stockholms statsbibliotek.

Biblioteket må våge mer og ta risker – Kista Idea Lab morsomt nettopp på grunn av risikovilligheten

Biblioteket må ikke ha all kunnskap selv, men være verdens beste på “matchmaking”

Biblioteket kobler seg opp mot andre aktiviteter – f.eks. Kistadloppet (lokalt løpearrangement)

Lokaliseringstjenester (Gowalla og Foursquare) gode til kobling og nye utforskningsmuligheter

Spotysquare – Spotify + Foursquare = lokalisering og musikk

Nordiclabs – samarbeid mellom nordiske biblioteklaboratorier.

#Kistatribe – hashtag for å koble forskjellige uttrykk om Kista – bloggposter, twitter, flickr og fysiske møter

Også rom for de som ikke når opp og fram – biblioteket kan koble og vise vei. Broen over den digitale kløften.

Connecting people – Make people talk

Neptunseminaret 2011 – Ole Husby

UBIT2010 – Visjoner og virkelighet

Brukte ikke 2.0 begrepet – det var på vei ut.
Likevel handler det om 2.0.

Visjoner skal ha kraft –
Best på nett
Økt synlighet for bibliotekets tjenester
Åpne systemer
Overgang til digitale dokumenter
Linked data
Brukernes premisser og brukernes arenaer
Vi er til for studentene og forskerne
Papirløse kontor
Virtuelle verdener
Kompetanseheving
Nytenking, endringsvillighet

“Vår oppgave er ikke å ta vare på kulturarven – vi er ikke et nasjonalbibliotek”
“skal biblioteket drive med papir? Skal vi hive ut kopimaskinene av biblioteket?”

“Virtuelle verdener har ikke fungert” – Second Life er en flopp.

Det er bedre med 10 skruer løs enn en som sitter fast

Skyer – cloud computing – Google har meg i lomma – og jeg har google i lomma
Sammenblanding av jobb og privat

Bibliotekets forhold til skyene – lavt skydekke – Universitetets IT-tjenester
Drift av egne systemer (Ikke i skyen) er dyrt
Sårbarhet – BIBSYS har alltid vært i skyen! (Det har ikke skjedd uten diskusjoner)

Linked data – ny tenkemåte i bibliotek – slutt på mammutsystem og dublering av data

Går vi mot et sammenbrudd av de store systemene? F.eks. ISBN som har problemer med ebøker og andre varianter av bøker.

Linked data – vi må fokusere på enklere systemer – f.eks. URI – byråkratiløse systemer.

Bibliotekautomatisering – fastgrodde holdninger i biblioteket – holistisk søking –
Avskallingsprosjekter – Søkeprosjektet og eksport til Google
Google og/eller WorldCat?

Bibliotek må bli mer orientert mot kost/nytte tenking.

RDA – Skal erstatte gamle katalogiseringsregler – ennå ikke klare- ingen skjønner hva det er?

Det finnes 10 milliarder MARC-poster i verden. Eller kanskje var det 100 milliarder – Lurer på hva de har kostet? Enn om pengene hadde blitt benyttet på en annen måte.

2.0 – vi går fra passive konsumenter til aktive produsenter

Det handler ikke om teknologi men om kultur!
Holdninger og vaner er bremsefaktorer
Dette kan endres – egen erfaring

Open Access – har ikke vært en del av prosjektet, men ser at det jobbes med dette rundt om i bibliotekene. Problemet for OA er forlagenes profittbegjær og akademisk jåleri

Delingstjenester også en kilde til nyttig informasjon – Wikipedia, YouTube, Flickr

Bør bibliotekfolk ta stilling til deling og produsentkulturen – opphavsrett etc.?

Kommunikasjon
Brukerkontakt – kanaler – prøve ut, leke, evaluere
Effekt – kompetanseheving i egen organisasjon, bevisstgjøring rundt det vi driver med
Bibliotekets nettside – ikke særlig attraktivt, ikke særlig ryddig, ikke særlig besøkt

Ambisjonen om “One stop shop” var ikke mulig å få til – mangler penger og kompetanse
Vi må være tilstede der brukerne våre er. På f.eks. Google NTNU-bib. satser på Google
Slutte å gi brukerne dårlig samvittighet for å bruke google – gjøre egne tjeneste tilgjengelige gjennom google.

Hvor skal brukerne gå først? Ikke til bibliotekets katalog – der finner de ikke fulltekst – google scholar bedre grenesnitt (fulltekst via SFX/Link resolver)

EMTACL10 – vellykket konferanse – skal følges opp i 2012 (EMTACL12 i oktober)

Prosjekterfaringer:
SCRUM – prosjektmetode
Viktig å ha en arena der man kan jobbe med løskrutt
Avgrensning i forhold til andre arbeidsoppgaver og prosjekt har vært vanskelig
Problem med forankringen – ikke vært integrert i organisasjonens virksomhet
Utstyr – lite utstyr – 7 iPhones – storskjerm – 100.000 i utstyr over tre år
Pengebruk – utstyr, Second Life (30.000) – 50.000 eksterne konsulenter (brukerundersøkelse) – mest penger til Linked data – prosessen er satt igang og videreført i andre prosjekt/drift
Frihet fra styringsgrupper og rapportering er bra
Videreføring av kompetanse – kompetanseheving hos prosjektmedarbeidere og i organisasjonen.

Neptunseminaret 2011 – Ida Aalen

Jeg har Google – hvorfor trenger jeg dere? Eller: Hvordan jeg ble en digital student.

Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.

“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.

“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.

“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.

“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.

“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.

Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap

Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.

“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.

“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt

“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.

Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.

“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)

Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.

“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.

“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.

“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”

Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”

“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”

“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?

Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.

“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.

“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber

“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.