Monthly Archives: September 2010

En reise i tid og sosiale media – foredrag i Førde

Posted on by
5

Jeg har holdt foredrag for bibliotekarer i Sogn og Fjordane idag. Det var veldig hyggelig å treffe alle flotte bibliotekfolk i det norske fylket som ligger mitt hjerte nærmest (beklager Hordaland, men det var i Sogn og Fjordane jeg fikk min første bibliotekjobb og ble kjent med det virkelige Norge:-))

Jeg laget en presentasjon i et nytt format for meg. Prezi, hvor fokus er på helhet og en mer naturlig navigering mellom deler av presentasjonen. Delig å være fri fra powerpont. Døm selv, er dette bedre?

En reise i tid og sosiale media on Prezi

En Kindle i huset

Posted on by
2

For en måned siden fikk jeg en Kindle i huset. Den kom på plass takket være min arbeidsgiver og jobben min blir å bruke, evaluere og legge fram en vurdering i løpet av høsten. Det kan spares mye penger og miljøkostnader  på trykksaker om en leseplate kan erstatte kompendier og lærerutdelte kopier

.

Jeg bestilte den nye Kindle DX (den store) en tirsdag morgen, med beskjed om at den ville ankomme i løpet av 5-10 dager. To dager senere hadde den ankommet mitt ringe bosted. Selve oppakningen var en glede i seg selv. Som gammel apple-fan har jeg vendt meg til at det å pakke opp et nytt produkt skal være en estetisk opplevelse i seg selv. Det var også oppakningen av Kindle´n. (Skulle ønske vi fant et godt norsk navn som ligger bedre i munnen).

Da den vel var pakket opp og beundret, matt grå farge og aluminiumsrygg og vesentlig penere enn de gamle beige kindlene, var det på tide å starte vidunderet for å prøve ut skjerm og funksjoner. Hovedinntrykket er svært positivt. Kindle´n var allerede satt opp med min amazon.com konto rett fra esken og jeg kunne gå rett igang med å kjøpe bøker. Ettersom jeg allerede hadde kjøpt kindlebøker for lesing på min android-mobiltelefon og iPod touch kunne jeg laste ned disse direkte uten å kjøpe noe nytt innhold. Den innebygde mobilnettforbindelsen var rask og det var ingen lang ventetid før jeg satt og koste meg med mitt siste innkjøp.

Etter to dager med lesing var det på tide å prøve ut hvilke andre typer innhold enn Amazon sine egne format jeg kunne lese. Det første jeg prøvde var å laste ned en PDF fra bokhylla.no, dvs. en norsk bok scannet av nasjonalbiblioteket. Nedlasting og oveføring var så enkelt at jeg nesten ble litt overrasket. Jeg lastet ned Sven Moren, Den store tømmerdrifta, og var positivt overrasket over hvor bra den boken så ut på skjermen. Både skrift og illustrasjoner var behagelig å lese. Det var også mulig å søke i teksten.

Jeg prøvde så ut forskjellige dokumenttyper, PDF går rett inn og blir tilgjengelig, mens epub-filer må konverteres, jeg bruker ebokprogrammet Calibre og er svært fornøyd med hvor enkelt det fungerte. I tillegg til vanlige ebøker har jeg lastet ned tidsskrift i PDF og lydbøker. En lydbok fra Audible lot seg lett legge inn og ble uten problemer avspilt. Jeg måtte bekrefte min audible-konto og så var den saken klar. Høytalerene på Kindle´n er helt brukbare til å høre lydbok, men det sluker batteri og jeg mistenker at avspilling via høretelefoner vil fungere bedre.

Noe som virkelig vekket min nysgjerrighet var den berømte/beryktede text-to-speech funksjonen som gjør det mulig å høre tekster lest av en datagenert stemme. Det fungerte over all forventning. En smule mekanisk stemme leste opp teksten (kun på engelsk) og det var helt forståelig om noe monotont. Jeg oppdaget fort at enkelte av bøkene jeg hadde kjøpt var sperret for denne funksjonen, men det er jo forleggere og forfattere sin sak.

Etter en måned med Kindle i sekken er konklusjonen fra min side helt klar. Dette blir et fast inventar i mitt tekniske oppsett av nødvendige dingser for reise og jobb. Og jeg har erfart noe som de fleste Kindleeiere har, man kjøper flere bøker når de er SÅ lett tilgjengelige. Det er kanskje tilfeldig, men flere av mine favorittforfattere utgir nye bøker i høst, og nå er ventetiden på en ny bok redusert til sekunder framfor uker.

Morten Harry Olsen og kundefokus

Posted on by
3

På Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten. Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget. Såvidt jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret, slik biblioteklovens paragraf en krever, og utvidet bibliotekets tilbud med aktualitet og kvalitet. Dengang var det mange som mente det samme som Morten, det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og forfatterenes felles kamprop.

Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle. Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet. Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter, får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en “trend” som kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over av seg selv. Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som idag kjøper bøker, bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40 neppe er de som er primærmålgruppen for ebøker, og siden majoriteten av norske forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.

E-bøker og bibliotek

Posted on by
2

Når jeg ser diskusjonen som pågår rundt e-bøker og spesielt e-bøker i bibliotek blir jeg litt bekymret for bibliotekenes framtid. Ikke fordi jeg ikke tror at bibliotek har en stor og viktig plass å spille i framtiden, men fordi diskusjonen domineres fullstendig av det jeg vil kalle “eksemplartankegangen“. Idag er det en generell bekymring for at bibliotek ikke har noen modell for utlån av dokumenter til f.eks. Kindle.

I motsetning til forlag, forfattere og bokhandlere er ikke bibliotek i bokbransjen. Bibliotek er bygd opp rundt bøker fordi det engang var den beste teknologien for informasjonsformidling, bevaring og organisering. Idag er dette ikke tilfelle. Tror ikke mange bibliotek idag bruker mye energi på å vurdere bokleksikon når innkjøpsbudsjettet skal settes opp. Verden er i endring når det gjelder måten informasjon og rekreasjonsaktiviteter formidles. Mange av disse prosessene er digitale og mange er uten fysiske objekter i formidlingsfasen. Dette gjør at bibliotek som fysiske formidlingssentraler ikke lenger er nødvendig.

Når en innkjøpsordning for e-bøker vurderes er det interessant å tenke seg at det overhode ikke trengs noe bibliotek som formidlingsledd. Bibliotek har hittil vært parkeringsplassen for kulturfondinnkjøpsbøker (med et lønnlig formidlingshåp), men hvorfor skulle en digital innkjøpsordning overhode ha noe med bibliotek å gjøre? Forlagene kan sette opp en sentral der formidlingsmodellen velges, f.eks. at man lar brukere lese og laste ned, men bare for et begrenset tidsrom, eller et begrenset antall, og så må man kjøpe om man vil ha det for alltid, eller lignende.

Det er sannsynlig at i en ikke alt for fjern framtid vil de fleste mennesker ha en skjerm for lesing av tekst til disposisjon, utlånsmodeller for eboklesere er derfor en blindvei, i beste fall en kort periode der bibliotek er kanaler for å bli kjent med lesetavleteknologien, før alle får en skjerm i en eller annen form der de ønsker å lese tekster. Lesetavler er neppe det endelige svaret, men det er viktig å følge med og forstå teknologien ettersom den utvilsomt er grunnlaget for framtidens løsninger. Kindle er mer interessant som distribusjonsmodell og et skrekkens eksempel på låste løsninger enn som duppeditt.

Vi kan anta at det i framtiden vil være like enkelt å finne en tekst å lese som det idag er å kjøpe en låt på iTunes eller høre på den på Spotify. Så hva trenger man da et bibliotek til? Iallefall ikke til å formidle fysiske eksemplarer… eller…? Jeg tror at fysiske bøker kommer til å eksistere som formidlingsobjekter en stund til, men det gjør det ikke mulig for bibliotek å lene seg tilbake og fortsette som om ingenting har hendt. Den digitale formidlingsmodellen av dokumenter eller tekster vil øke og bli den dominerende, sannsynligvis like raskt som for musikkformidling. Da er et overdrevent fokus på formidling av eksemplarer en skummel vei å gå.

Så, samtidig som vi undersøker leseplatene, e-bøkene, og tilliggende herligheter med prosjektstøtte fra ABM-utvikling, hva med å undersøke bibliotekenes rolle utenfor eksemplarformidlingen og se om den er like viktig, nødvendig og grunnleggende. For om bibliotek har en rolle å spille utenfor eksemplarformidling, så  vil det være lurt å få satt den på agendaen og vist den fram for politikere og folk flest. Ikke gjennom markedsføring, prosjekt og stunt, men gjennom å sikre at bibliotekene viser fram denne siden av sin virksomhet og kanskje nedprioriterer eksemplarformidlingen i sin utforming, aktivitetsprioritering etc. Dette er et langsiktig arbeid. Hvordan ser nye bibliotek ut, blir bibliotek utformet rundt boken som eksemplar, eller aktiviteter rundt tekster og dokumenter uansett format? Svaret er heldigvis JA! Hurra for biblioteket i Tromsø og nye Deichman. Det er nok lettere å få dette til når man bygger nytt, spesielt om man får en nytenkende arktitekt med på laget, men hva med majoriteten av norske folke- og fagbibliotek? De er ikke i nybygg, og vil kanskje ikke komme dit heller, de har de lokalene de har hatt og vil ha, hvordan skal de utformes for å tilrettelegge for denne overgangen vi ser fra fysisk eksemplarformidling til aktiviteter rundt tekster og dokumenter. Og kanskje vi skal begynne å definere hvilke aktiviteter dette er?

Hei Morten og Thomas G.!

Posted on by
Reply

Morten Harry Olsen skriver et interessant innlegg om ebøker, bibliotek og forfattere på Bok og Bibliotek. Han synliggjør forfatterens frykt for tap av inntekter og konsekvensene av et frislepp av ebøker gjennom bibliotekene. Det kommer også noen friske sleivspark til saken om ebokmoms som jeg har veldig sans for.

Problemet med Morten Harry Olsen sitt innlegg er vel antakelsen om at bibliotekarer flest ønsker å låne ebøker ut uten begrensninger og kopisperrer slik Thomas Gramstad skriver om i sitt innlegg om digital overflod.

Vi er oppe i en stor og prinsipiell diskusjon om bibliotekenes rolle i en digital medievirkelighet og hvor biblioteket står som en av mange parter i det økonomiske, kulturelle og sosiale spillet rundt ebøker og digitalisert kultur generelt.

De fleste partene i denne saken har klare meninger og ønsker å beskytte sine interesser, både Morten, som slåss for forfatterenes rett til en inntekt av sitt arbeid og Thomas G. som hevder forbrukerens rett til tilgang til informasjon og kultur uten kunstige sperrer og hinder har rett. Problemet blir å balansere disse rettene:-)

Hvor står vi bibliotekarer i denne diskusjonen? Med unntak av noen få stemmer og Nasjonalbibliotekets flotte, men begrensede, prosjekt Bokhylla.no så virker det ganske stille på ebokmeningsfronten i Norge. Kanskje fordi vi bibliotekarer faktisk har et ganske langsiktig perspektiv og ser at dette feltet er så nytt at det må gå seg til over tid. Det nye er kanskje at bibliotek i langt større grad enn før er en aktør som faktisk påvirker markedet. Hvordan skal vi forholde oss til den rollen?

Jeg tror ebokprosjektet i Drammen er et godt første steg. Der får vi kunnskap vi kan bruke i diskusjonen rundt ebøker. Rapportene derfra er interessante, selv om tallgrunnlaget er for lite til å trekke bastante konklusjoner så gir det oss grunnlag for å prøve ut i større skala for å samle bredere erfaringer. Neste steg er å delta i diskusjonen som nå pågår så fillene fyker i digitale forbruker-, forfatter- og forlagkretser.