Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

2 comments

  1. NBFs ebokpolitikk

    Selv om det ikke kommer klart fram av våre politiske dokumenter gjennom søk på ebok, så finnes det i vår handlingsplan og vårt prinsipprogram formuleringer som langt på vei ivaretar de programmatiske behovene for politikk på området. Eboka vil også være en del av litteraturpolitikken, teknologipolitikken og vår politikk angående bibliotek og opphavsrett.

    Fra handlingsplanen: Norsk digitalt materiale og digitale tenester: NBF skal arbeide for allmenn tilgang til digitalt materiale til alle bibliotek gjennom nasjonale lisensar, drift og utvikling av nasjonale digitale fellestenester og formidling av digitalt materiale.

    Fra prinsipprogrammet. Bibliotek og teknologi: Bibliotekene skal bidra til å utjevne det digitale gap i befolkningen ved å sikre alle tilgang til digital informasjon og tilby oppdatert teknologi og kompetansehevende tiltak. Bibliotekene skal også bidra til å fremme bruk av åpne standarder og universelt utformete løsninger.

    Det som likevel er langt viktigere er hva NBF gjør og mener på dette området.
    NBF mener at bibliotekene skal tilby eboka til sine brukere. Det skal skje fra dag en så snart det foreligger norske ebøker på markedet. For å få til dette må en del forutsettinger på plass. NBF har derfor det siste året hatt møte og skrevet brev til kulturdepartementet der vi ber om at hun innkaller aktørene for å komme videre med dette. Kulturdepartementet har ikke tatt tak i dette ennå men det har til gjengjeld både kulturrådet og ABM-utvikling, konferansen i november er bl.a et resultat av det. NBF har ved flere anledninger sist på Stortingets høring i april tilkjennegitt at vi ønsker en statlig litteraturpolitikk som tilgodeser at ebøker er en del av litteraturpolitikken (0% moms også på ebøker). Jeg som leder uttalte til klassekampen i mars at bibliotekene ønsker å spille på lag med opphavspersonenes rettigheter når vi setter i gang med ebøker. I tilegg drøftes spørsmålet om ebøker i formelle organer som drøftingsrådet for innkjøpsordningene der NBF er representert og i flere andre sammenhenger i møte med aktører fra bok- og bibliotekfeltet.

    Dette er situasjonen så langt når det gjelder NBF og eboka, det gjennstår ennå noen runder før vi er i havn men vi i NBF ønsker både diskusjonene om ebokas plass i biblioteket og ikke minst de konkrete forsøkene og initiativene som nå tas ute i bibliotekene velkommen.

  2. Takk Svein Arne. Dette var oppklarende. Tittelen burde kanskje ha vært: “Har NBF en SYNLIG ebokpolitikk?”
    Jeg savner synlighet og en mer konkret og håndterlig liste over hva NBF sier er sin politikk. Programpostene er for ulne til å egentlig bety noe i en så konkret situasjon som vi er i nå.
    Jeg ønsker meg noe som en journalist kan gripe fatt i og slå opp, det kommer ikke til å skje med punkt fra prinsipprogram og handlingsplan!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *