Bibliotekar på pinne

Denne posten er et direkte resultat av at Biblioteksvar har fått fast statstøtte i revidert nasjonalbudsjett. Gratulerer! Biblioteksvar er et eksempel på tjenester som fungerer i en 2.0 verden. En nasjonal tjeneste som er lokal i den forstand at den er forankret i alle bibliotekene som deltar og dermed et resultat av hverdagens bibliotekvirkelighet. Tjenesten har svakheter, men vi kan nok regne med at den vil utvikle seg mye i årene som kommer nå som et mer langsiktig perspektiv er sikret.

En utvikling jeg tror Biblioteksvar, gjerne i samarbeid med Biblioteklaboratoriet, bør se nærmere på er automatiseringen av en del bibliotekreferanseoppgaver. Det jeg kaller “bibliotekar på pinne” en henvisning til at det skal være mulig å putte en del funksjonalitet på en USB-minnepinne og la brukeren selv stappe den inn i datamaskinen og på den måten få hjelp til en del grunnleggende ting som idag utføres av bibliotekarer i biblioteksvar.

Selvfølgelig er det ikke slik at dette skal erstatte Biblioteksvar eller vanlig referansearbeid på bibliotek, men det kan være en hjelp til folk som evt. ikke har tilgang til et bibliotek eller biblioteksvar og trenger litt støtte. (Når jeg tenker meg om så burde vel dette også bli en app til iPhone og Android smarttelefoner)

En “Bibliotekar på pinne” er altså et miljø der det er tilrettelagt for at folk skal kunne finne fram til, evaluere og bruke informasjon i forskjellige kontekster. Et godt eksempel er studenter. For en student vil en bibliotekar på pinne ved hjelp av f.eks. strukturerte spørsmål  hjelpe studenten å formulere spørsmål eller problemstillinger, som så enkelt kan gjøres om til søk etter informasjon i relevante databaser. En bibliotekar på pinne må kunne skreddersys til utdanningsinstitusjoner slik at lokal kunnskap om søkebehov og tilgang til databaser etc. blir tatt med i utviklingen. En bibliotekar på pinne skal kunne ta deg gjennom alt fra søking til referanseverktøy i fagbibliotek. Gjennom hjelpetekster, interaktiv veiledning i reelle grensesnitt og filmer, kan bibliotekar på pinne bidra til å øke enkeltpersoners evne til å finne rett informasjon innenfor det biblioteket har å tilby.

I en folkebiblioteksetting kan det være relevant å tilby en mer interaktiv versjon av Ønskebok og bokhylla.no slik at det skal være lett å finne fram til egnet litteratur (forresten, burde ikke ønskebok få alle relevante bøker i bokhylla.no inn i systemet slik at folk kunne gå rett til teksten om de var interessert?)

I det hele tatt er mulighetene enorme. Tanken bak er selvsagt å gjøre det mulig for enkeltpersoner å få tilgang til grunnleggende tjenester,  hjelp og veiledning uavhengig av åpningstider og geografisk “mistilpasning”.

5 comments

  1. Bjørn Veen says:

    Ønskebok vil formidle på ny norsk litteratur, dermed blir bokhylla.no sitt utvalg av bøker ikke så aktuellt.

    En mer interaktiv Ønskebok? Hadde vært interessant å visst hva du legger i det? Som siden virker nå er det mulig å finne litteratur ut fra innholdet, leserkommentar og utdrag skal friste til lån. Dersom det gjør det er det å trykke på “lån”, finne sitt bibliotek i rullegardinen og finne boken i katalogen.

  2. Thomas says:

    Tror at en kommentarfunksjon, evt. en “like” knapp eller lignende ville være bra. Tror også at muligheten til å kryssposte til Facebook og Twitter ville være en god ide. En enkel knapp for å få en bokanbefaling på Facebook ville være gull verdt som markedsføring av både ønskebok og boka det gjelder:-) I dag er Ønskebok en lukket silo som forsvinner om den ikke får et større digitalt fotavtrykk andre steder enn på biblioteknettsider.

  3. Bjørn Veen says:

    Hei, takk for svar.

    Ser definitivt poengene med å nå ut i sosiale medier og er enig at siloer ikke er en god ting. Problemet kan være at du må ta hele ønskeboksiden med deg inn i programmet. Siden grunntanken er å finne en bok basert på innholdet, ikke tittel eller forfatter, vil kryssposting av de forskjellige bøkene ikke få frem Ønskebok sin ide.

    Det kunne kanskje vært noe å hatt en enkel knapp som sa “en glad bok”, “en skummel bok” og lignende i f.eks. Facebook for å få fram poenget. Jeg får spørre oppover isystemet.

  4. Thomas says:

    Jeg er klar over ønskebok sin grunnide og ser poenget, samtidig som jeg tenker at det må være måter å nå ut med innholdet i andre sosiale sammenhenger. F.eks. Facebook – kanskje en facebook variant av de kategori-gliderene vi har kan være et alternativ. Eller enkle valgsammensetninger som bringer deg inn i ønskebok. F.eks. “En glad bok om en ungdom i asia” – “Sexy og morsom” etc.

  5. Bjørn Veen says:

    Hei Thomas

    Koblet deg endelig, selvsagt er du klar over grunnideen, beklager det.

    Jeg sender ideen videre til Rachel, kanskje det er noe på trappene?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *