Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet
Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen
Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)
Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,
Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper
Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no
Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for
Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner
Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig
Nisjeområdene viker – små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker
ABM-utviklings lisensavtaler - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet
- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)
Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner
Bedre avtaler med forlagene
Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene
Mindre byråkratiske avtaler
Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland
Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM
Regional Pilot in UH-nett vest
Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?
Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter
No Comments