Monthly Archives: March 2010

Bibliotekmøtet – Maren Hegna – seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Posted on by
Reply

Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant

Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)

Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -

New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010

Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006

15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid

Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet

IKTbruk i skolen øker kraftig

Myten om de digitalt innfødte

Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet

Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke

Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov

Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav

Horizon report – Teknologitrender

- Collaborative environments

- Onnline communication tools

- Mobiles

- Cloud computing

- Smart objects

- Personal web

Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden

- IKT integrert i alle fag på faget premisser

Bibliotekmøtet – Randi Taxt Bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket i Bergen

Posted on by
Reply

Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter

Bibliotekmøtet – offisiell åpning

Posted on by
Reply

Ingen privat fotografering :-(

Kulturministeren ankommer.

Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)

Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren

Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen

Fantastisk musikk – stor applaus!

Kronprinsen går opp på podiet

Siterer fra De elendige av Victor Hugo

Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner

Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen

Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass

Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse

Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret

Nå er det Kulturminister Anniken sin tur

Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar

Hilser president Ellen Teis i IFLA

Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world

Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak

Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv

Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter

Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider

Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen

Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.

Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene

Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -

Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -

Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek  til gode

Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene

NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM

Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.

Legger fram forslag til Stortinget om overføring

Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.

Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring

Ingen sammenslåing av NB og KB:-)

Opprette rådgivende organ

Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet

Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese

Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene

16 mill. til leseåret

Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF

Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)

Lykke til etc.

Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)

Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der

Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!

President i IFLA Ellen Tise

Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.

Tre norske IFLA-presidenter

Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge  - sikker på at mange norske kolleger kommer

Presidential theme – Libraries driving access to knowledge

Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Posted on by
Reply

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.