Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

9 comments

  1. Vidar says:

    «Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.»

    Er erfaringene dokumentert noe sted? Finner ingenting på http://ebok.dbib.no/

  2. Jonas Svartberg says:

    Bare for å ha sagt det så skal vi ha (teknisk) DRM på bøkene i vår utlånsløsning. Filene krypteres med Adobe Content Server. Det gjør at filene blir inaktive etter f.eks. 28 dager og at man ikke kan kopiere fila til et ubegrensa antall pc-er/lesebrett/mobiltelefoner (tror man kan autorisere på 5 stk samtidig).

    Tror det er viktig å fokusere på at det som er tilgjengelig gjennom vår utlånsportal aldri vil bli like attraktivt som å kjøpe ebøker (eller som å abonnere gjenneom en Spotify-liknende tjeneste). Ser for meg at det legges inn sperrer på lånetid, antall samtidige lån osv. Dessuten vil bokhandlerne alltid ha penger til å bygge mer sexy distribusjonskanaler enn bibliotekene.

    Både forfattere og forlag bør ha en sammenfallende interesse med bibliotekene i at norske forfattere leses så mye som mulig. Enten boka lånes ut eller selges.

  3. Dag Erlend Lohne Mohn says:

    Erfaringene fra pilotprosjektet samles inn og skal distribueres. Vi er i sluttfasen av første del av testen og får inn siste runde av evalueringene nå.

  4. Kjartan Vevle says:

    Nå er det slik at det hittil ikkje er funne nye forretningsmodellar som gjev forfattaren/opphavsrettsinnehavaren inntekter av sitt arbeid. Vi skulle alle, også vi i BS, ønska oss eit system der alle fekk dei vi ville heilt gratis. Men slik er ikkje systemet i dag, og slik har heller ingen funne råd for. Inntil dess må vi sørga for at biblioteka kan utføra dei oppgåvene dei er sett til å forfvalta på vegn av samfunnet. Uansett om vi kallar det gamaldags eller ei.
    Biblioteka er avhengig at det finst folk som vil og kan skapa litteratur og kunnskap. Forfattarane, kunstnarane osb, fortener inntekt for arbeidte sitt, slik vi føler at vi vil ha for den jobben vi gjer i biblioteka.
    Ja Buskerudmodellen er i FØRSTE omgang betre for lånar og bibliotek, men kva hjelper det om vi ikkje har noko kvalitativt godt å formidla. Kva skal då biblioteka formidla, bortsett frå gamal kunnskap i gamle bøker?
    Vårt prosjekt BS Weblån handlar ikkje først og fremst om e-bøker. Det handlar om å gje biblioteka moglegheit til å utføra oppdraget sitt som kultur- og kunnskapsfoormidlarar, innafor dei rammmene vi har i dag. rammer som ikkje Bs eller noko enkeltbibliotek er i stand til å endra.
    Er veldig enig om at biblioteka ikkje er i bokbransjen. MEN biblioteka er avhengig av ein bokbransje fom fungerer!
    Meir om dette på Neptunseminaret i Bergen i morgon 🙂

  5. Helge Risvand says:

    Jeg synes at Buskerud fylkesbiblioteket har den helt riktige målsetningen for e-bøker i bibliotekene. Hvis ikke bibliotekene skal ha idealer å jobbe mot, kan vi bare pakke sammen med en gang. Jeg synes det er både ærlig og rederlig å vise frem standpunktet, ikke gjemt bak vage vendinger og overdreven beskjedenhet.

    Og som man vet, deres mål er noe man tar med seg inn i forhandlinger. Og forhandlinger går ut på at begge sidene gir noe og tar noe til man kommer frem til et kompromiss. Og for første gang i Norge er bibliotekene i det hele tatt ved forhandlingsbordet. I alle andre sammenhenger (e-bøker på universiteter, BS Weblån) har bibliotekene blitt presentert en ferdig løsning – ta den eller ikke ta den, og ingen mulighet for å påvirke hverken løsningen eller finansieringsmodellen. Så ja, Buskerud gjør det helt riktig.

    Men på den annen side så vil en annerledes løsning enn det eksemplarbaserte tvinge seg gjennom. En modell der hvert bibliotek på hvert nes over hele Norges land må kjøpe inn eksemplarer av e-bøker til utlån til sine egne brukere er direkte ressurssløseri og ikke i interesse for brukerne, og modellen kommer til å bli avlivet av en rasjonaliserende politiker. Og hvis ikke, så er det bibliotekene selv som nesten har plikt til å gjøre politikerne oppmerksom på dette.

    Det dystre i dette er som Thomas sier at bibliotekene ikke er klare selv til å gjøre store omveltninger for å tilpasse seg den nye virkeligheten med e-bøker. En nasjonal utlånsordning vil kreve en helt annen finansiering enn slik bibliotektjenester blir finansiert nå. Ikke én kommunepolitiker vil bevilge penger til et nasjonalt anliggende. Da er mediebudsjettet i kommunene det første som kuttes.

  6. Trond Minken says:

    Vevle bygger sitt resonnement på et sviktende premiss: at de rammebetingelsene bibliotekene må forholde seg til begrenser seg til norske kommersielle forlag. Det finnes en verden der ute som allerede tilbyr store mengder informasjon digitalt – til og med fritt -tilgjengelig. For eksempel på engelsk. Hvis disse forlagene klynger seg til fortida like lenge som norske skihoppere nekta å sprike, så vil de oppleve større nederlag enn de som først lo av Bokløv. Skal vi så knytte norske biblioteks framtidige ivaretakelse av nordmenns behov for informasjon ensidig til norske kommersielle forlags egeninteresser?

  7. Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

    Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

    Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

  8. Thomas says:

    Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

    Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

    Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

    Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

  9. Pål M. Lykkja says:

    Vel talt Thomas. Når ein ikkje forvaltar eigne pengar så er det lett å velje minste motstands veg. Dette vert utnytta av dei som ynskjer å få mest mogleg ut av det offentlege og den offentlege sfæra som kundar. Ikkje noko galt med det, ulv et sau, men det trengs ei motmakt. Pussig at det vert oppfatta som kontroversielt eigentleg…

    Det inneber sjølvsagt å ta omsyn til privat næringsliv såvel som vanlege borgarar. Ein må også byrje å tenkje på at på internett så finst ingen grenser, så det å hindre at bøker falle i det fri kun skal vere nedlastbare innan Noregs grenser er eit døme på at nasjonale behov framstår som litt utdaterte.

    Artig at fleire og fleire forlag som sel lærebøker og fagbøker no satsar på opne formater og drm frie tenester. Elsevier, Macmillan, World Scientific, Palgrave, Springer…

    Public domain har eigentleg aldri hatt nokon forsvararar gjennom tidene sjølv om Victor Hugo skreiv at “The writer as a writer has but one heir – the public domain.”

    og for dei som kan fransk:
    Le livre, comme livre, appartient à l’auteur, mais comme pensée, il appartient—le mot n’est pas trop vaste—au genre humain. Toutes les intelligences y ont droit. Si l’un des deux droits, le droit de l’écrivain et le droit de l’esprit humain, devait être sacrifié, ce serait, certes, le droit de l’écrivain, car l’intérêt public est notre préoccupation unique, et tous, je le déclare, doivent passer avant nous.

    (Victor Hugo, Discours d’ouverture du Congrès littéraire international de 1878, 1878)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *