From February 2010

Neptunseminaret – Tone Moseid – ABM-utvikling

Lite innlegg utenfor programmet

Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -

Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat

Utfordringer:

  • Teknisk infrastruktur
  • Ivareta hensikten med innkjøpsordning
  • ivareta rettighetshaverene

To prosjekt:

  • Buskerudprosjektet år to,
  • Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
  • Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet

Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!

Opphavsrettslige problemstillinger

Brukerfokuset må på plass

Økonomi – mere fakta må på plass

Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.

Neptunseminaret – Paneldebatt

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

Neptunseminaret – Kjartan Vevle – Biblioteksentralen

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

  • Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
  • effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

  • Digitalisering av trykt materiale
  • Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

  • Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
  • Ebøker
  • Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
  • Musikk
  • Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

  • Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
  • Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
  • BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker -
  • Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
  • Avtaleverket ikke på plass
  • Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
  • Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

  • For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
  • For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
  • Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
  • For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
  • Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

  • Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
  • Alt skjer innenfor det etablerte systemet
  • Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

Neptunseminaret – Morten Harry Olsen

Kulturrådets innkjøpsordning for e-bøker.

Skrev rapporten om ebøker til Norsk Kulturråd.

Fikk en stor overraskelse når han skrev e-bokrapporten. Hvor mye som dreide seg om bibliotekene, og hvor viktig bibliotek var.

Eboka- det er bare såvidt vi er på vei! Vi har nesten ikke sett noe av utviklingen. 2-3& markedsandel i USA, i Norge 0%

Mange hindringer for vekst. Kopisperrer, eierskap – ikke endelig løst

Momssprørsmålet er ikke løst – ryktene går om kulturmoms

Fastpris har fått en løsning. Prisen på e-bøker vil ligge på 220 – 250 i utsalg. Vanskelig å konkurrere med amerikanske priser

Stor uenighet i forlagsbransjen om lanseringen av bokbasen.no – Noen vil lansere bøker uten moms, noen med.

Avtaleverket mellom forlag og forfattere ikke på plass. Kan ta lang tid. I verste fall enda lenger tid.

Åndsverksloven – skal revideres, store uavklarte spørsmål.

Hvor stort er markedet egentlig? Hvor mange vil ha spesialisert duppeditt med kort levetid?

Vi vet ikke hvor mange som vil ha papirløse bøker i det hele tatt. Bøker har eldre og mindre teknologidrevne brukere.

Eboka blir for folk med høy teknologisk interesse. Stor usikkerhet.

Lang overgangsfase – evolusjon, ikke revolusjon.

Forstår biblioteknes ønske om gode tjenester til brukerene. Bibliotekene må opprettholde og styrke sin posisjon i samfunnet.

Bibliotekene går inn i en ny gråsone. Marked og bibliotek beveger seg mot hverandre

Innkjøpsordningene er til for litteraturen – Bredde, kvalitet, tilgjengelighet

Støtter tre instanser: Forfatterene, Forlagene og Bibliotekene (kundene)

Om en av kravene trues må hele innkjøpsordningen revurderes. Kan bli nedlegging.

Bibliotekene har vært fildelingssentraler siden antikken (lovlig fildeling)

Fysiske begrensninger har hittil begrenset fildelingen slik at den ikke har skadet markedet

Digitale eksemplarer kan leses paralellt av mange mennesker – undergraver økonomien i markedet

Er ikke imot farlige eksperimenter – samarbeider med BS-weblån  – samarbeider med Buskerudprosjektet

Vil avbryte om det får skadevirkninger på litteraturen.

Skulle utlån i en region redusere salget av en tittel i en region vil Kulturrådet reagere raskt med restriksjoner.

Bibliotekene MÅ ikke bli en aktør som reduserer kvalitet og alsidighet

Bibliotekvederlaget ikke til å leve av

Komme fram med forslag om nye kompensasjonsordninger  – kollektive – trenger individuelle ordninger (man må få lov til å bli rik av å publisere bøker)

Ny gråsone mellom bibliotek, forfattere og forlag/bokhandler

Mange forslag, kassettavgift på lesebrett, frigiving av bøker etter en viss periode (den lange halen er 20% av inntektene)

Bokhandelen får det største trøkket når eboka kommer. Må legge om mest.

Kulturrådet må gå inn og reforhandle prisene – lavere inntekter for bokhandler og forlag

Må få til samarbeid mellom bibliotek og bokhandel – nasjonalt – må starte straks

Bibliotek handler om formidling – formidlingsansvaret må få høyere prioritet – eboka blir et flyktigere produkt -

Breddelitteraturen som ikke får stor markedsføringsstøtte.

Lyrikk og kortprosa kan forsvinne fullstendig over på digitale plattformer. Vil bli vanskeligere å formidle.

Må vurdere portaler. Særskilte behov finnes, men nasjonale løsninger bør få prioritet.

Systematisk utvikling av formidlingsløsninger/tjenester

Ta grep om arenarollen til biblioteket – ebokas flyktighet fører til fokus på litteraturformidling

Bekymringsfullt med festivaliseringen av litteraturen – bibliotekene ER litteraturhus, og bør ikke miste ressurser

Eboka gjør det lettere for små forlag og enkeltforfattere å få publisert litteratur utenfor kvalitetsstrukturene i forlag etc.

Formidling må balanseres mot kvaliteten

Bibliotekene må delta i diskusjonen og være kvalifiserte meningsytrere – helhetlig politikk.

Regjeringen ser ut til å ha en digital blindsone i forhold til bibliotekene.

Bibliotekenes rolle blir ikke vurdert under revideringen av åndsverkloven.

Bibliotekene må vise selvbeherskelse og ansvarlighet i forhold til de andre aktørene.  Bibliotekene kan ikke være rent teknologi- og kundefoksudrevne. Hensyn til litteratursystemet. Ny dialog med den kommersielle delen av brasjen.

Takk for meg

Neptunseminaret – Stig Bang – Nasjonalbiblioteket

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

  • Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
  • Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
  • Norske wikibooks: 458
  • Internet Archive: 13 på norsk
  • Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
  • 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

  • Digitalisere ALT
  • Gi tilgang til mest mulig
  • Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

  • NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
  • Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
  • Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
  • Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

  • Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
  • the long tail,
  • teknologi,
  • leseopplevelse,
  • bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

  • Aktuelt tema
  • Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
  • Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

  • 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
  • 5 sider pr. besøk
  • 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
  • 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

  • Gjensidig tillit
  • Sønnelandsutvalget nedsatt
  • Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
  • Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

  • Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
  • Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
  • 22000 bøker
  • 7400 i det fri
  • Tilgjengelig totalt 20.222
  • Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

  • oppskjært – maskinelt
  • Manuelt
  • Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

  • TIFF
  • Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
  • Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

  • God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
  • Enorm vekst i bruk
  • 72,6 prosent er besøkt
  • 13000 nedlastninger
  • 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
  • Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

  • 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
  • Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
  • Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
  • Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Neptunseminaret – Dag Erlend Lohne Mohn

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

- hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

- DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

- Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

- Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Tillitskrise?

Kulturministeren har bestemt at biblioteksakene i ABM-utvikling skal flyttes til Nasjonalbiblioteket. Det gir stor grunn til bekymring, best oppsummert av Ragnar Audunson i et debattinnlegg i Aftenposten idag.

Jeg hørte Kulturministeren på NRK P2 snakke om en samordning av NB og ABM-utvikling for å unngå dobbeltadministrasjon på folkebibliotekfeltet. Såvidt jeg vet har ikke NB noe som helst forhold til folkebibliotekfeltet, annet enn at de tok til orde for en rask nedlegging. Beslutningen er altså tatt på et grunnlag med faktiske feil (man kan lure på premissleverandørens integritet).

En annen grunn til bekymring er selvsagt NBs manglende evne til kommunikasjon med resten av biblioteknorge. At Nasjonalbibliotekaren har et godt forhold til ledelsen i kulturdepartementet og pressen er hyggelig, og uvant i en biblioteksammenheng, men det skaper ikke grobunn for en god samordnet bibliotekutvikling her i landet, og er det noe vi trenger så er det nettopp samordnet utvikling. Mange store og gode prosjekter som burde føres over i en driftsorganisasjon går i dag en usikker framtid i møte. Både Biblioteksvar og Ønskebok er ikke tilgodesett med midler på statsbudsjettet, og jeg lurer på hvordan det vil gå når NBs driftsprioriteringer blir satt opp mot felles driftsoppgaver for hele bibliotekfeltet, eller folkebibliotekfeltet. Se opp BIBSYS! Dere er nok de neste som slukes.

Ja, jeg har hørt argumentene om at denne ordningen finnes i andre land, f.eks. Sverige, og fungerer bra der. Svensk bibliotekutvikling er ikke akkurat et fyrtån i Europa, selv om det skjer gode ting der og. Og det svenske nasjonalbiblioteket viser en forbilledlig evne til å åpne opp for kommunikasjon med både omgivelsene og bibliotekområdet. Nå er ikke en twitterkonto eller en blogg nødvendigvis saliggjørende, men det viser en evne til å orientere seg og en åpenhet for kommunikasjon med omgivelsene som er sørgelig fraværende i vårt eget nasjonalbiblioteks portefølje.

At det er Kronprinsen som skal åpne bibliotekmøtet er selvsagt hyggelig,

(men en snikende følelse av at det kan ha noe med at kulturministeren ikke ønsker å møte bibliotekfeltet etter å ha vingeklippet det så kraftig sniker seg likevel inn i bakhodet)

og nå møter også kulturministeren, vilket gir oss en anledning til å høre hennes tanker rundt dette. Når all formell kommunikasjon mellom departementet og bibliotekfeltet går gjennom NB som ikke kommuniserer med bibliotekfeltet blir det nødvendigvis både stillere og behagligere i departementet.

Jeg HÅPER jeg tar feil.

Jeg HÅPER NB vil vise seg fra en ny side når de nå får det nasjonale og overordnede ansvaret for bibliotekutviklingen. Jeg ser fram til den første twittermeldingen fra NBs utviklingsavdeling, og utviklingsbloggen jeg håper de starter etter mønster fra svenske KB.

Jeg holder ikke pusten.