Grunn til bekymring

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.
Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst
NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.
Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.
NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.
Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?
Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *