Framtiden for dagsavisene
Nettaviser utkonkurrere papiravisene. Annonseinntektene i papiravisene faller.
Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.
Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene
Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.
Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.
Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,
Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet
Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.
Adferdsannonsering – GOOGLE ads -
Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet
Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.
Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.
Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.
“Duften av brent leire”
Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.
Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.
VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter
Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.
Serendipitet er og blir et av de dølleste argumentene for analoge medier jeg vet om. Ikke minst fordi den jo er så lett å generere digitalt, på uendelig mange flere og rikere måter enn man kan i en skarve p-avis.
Vår venn Omdal var veldig 55 år gammel mann og skammet seg ikke over det:-) Det var ikke mye i det han sa som overbeviste meg om at papiravisen har mer enn tre år igjen som fenomen.
Noen av oss er jo papiravhengig… og jeg synes egnetlig diskusjonen om papir eller ikke er så veldig interessant. Det som var mye vikitgere av det Omdal sa, var denne drittunge-saken. Holdningen til medmennesker på generell basis er kjempeviktig. Vi vet mindre om hvem vi møter tilfeldig på nettet, dvs det umiddelbare inntrykket du får ved et konkret møte uteblir. Hva tillater vi oss å si da? Noe å tenke på når kveldsvakta er slitsom med mange tjatrete besøkende…