From April 2009

Halmstadkonferansen – noen refleksjoner over første dag

Gårsdagen var temmelig full. Det er ikke kjedelig på Halmstadkonferansen, både pauser og forelesninger er fulle av informasjon som skal fordøyes. I går var nok høydepunktetErling Dokk Holms intense og spennede ferd i bibliotekbyggenes verden. Hans tese om at biblioteket må ha et selvstendig bygg for å signalisere sin betydning er spennende, men jeg er nok ikke helt enig. Det er mulig å skape seg en selvstendig identitet og tydlighet også integrert i andre bygg, men ikke så visuelt enkelt som et signalbygg vil være. Hans presentasjon av nye Deichmann var også interessant i forhold til tankegangen rundt bruken, som delevis er basert på tankene og resultatene fra PLACE-prosjektet. Det han ikke tok opp var det problematiske med plasseringen av et FOLKEbibliotek i et område uten FOLK.

Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.

Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).

Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)

Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.

Halmstadkonferansen – May Hansen

Stortingsmeldingen om bibliotek – saksordfører i Stortinget.

Avlevere 9. juni! Avhengig av innspill fra fagmiljøene. SV startet for et år siden.

Bibliotek kan være de viktigste kulturarenaer i Norge.

Meldinga er et godt utgangpunkt for å utvikle biblioteka.

Globaliseringa – brukerene er globale. Nasjonal kultur er utfordret. Kravet til mer mangfold i biblioteket øker.

(Hun ble operert i munnen i går, mulig det forklarer den totale mangel på engasjement)

Staten skal ikke styre innholdet i det enkelte bibliotek.

SV skal ha et rådslag på mandag med musikkbransjen i forhold til opphavsrett

(KLARER IKKE Å HENGE MED – FOR MYE SVADA)

Sømløse bibliotek i Østfold. SV vil at alle kommuner skal ha bibliotek.

Går ut fra at virkelighetsbeskrivelsen er god. Utviklinga må skje i samarbeid med fagmiljøene.

Tiltak:

Kompetanseutviklingen – kompetanseutviklingsprogram

Biblioteken trenger selv økt kompetanse

Modellbibliotek – synliggjøre gode løsninger

Nasjonalt leseår – lesing på døde trær – leseferdigheter PISA

BIlbiotekenes rolle for folks kompetanse på lesing.

Forskning må til – FoU-arbeid må komme bibliotekene tilgode.

Nasjonal politikks betydning for lokale bibliotek. Kommuneøkonomien.

Ny nasjonal bibliotekpolitikk som skal utvikle robuste bibliotek.

Styrke folkebiblioteka gjennom nasjonale bibliotek.

Utviklingsmidlene i sektoren skal styrkes. Tiltak skal følges opp i budsjettbehandlingen.

Meldinga forplikter staten til å gå inn med større engasjement og mer midler.

Kulturbyggmidler kan brukes til bibliotek og bokbusser. Dobler potten til kulturhus

Innkjøpsordningene – kommer bibliotekene til gode

Nye midler til forskning – kan bety noe for bibliotek.

Digital kompetanseheving i bibliotek.

bokhylla.no

nasjonale lisenser

Kommunal- og regonpolitikk – kommuneøkonomien.

Halmstadkonferansen – Lena Skoglund

Er vi klare for framtida? Vil bibliotekarene klare omstillingen?

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.

Halmstadkonferansen – Sven Egil Omdal

Framtiden for dagsavisene

Nettaviser utkonkurrere papiravisene.  Annonseinntektene i papiravisene faller.

Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.

Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene

Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.

Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.

Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,

Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet

Drittungesaken

Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.

Adferdsannonsering – GOOGLE ads –

Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet

Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.

Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.

Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.

“Duften av brent leire”

Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.

Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.

VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter

Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.

Halmstadkonferansen – Erik Herngren

Axiell lecture
What’s on 2009 – en framtidsföreläsning om vår närmaste framtid

Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider

Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger –

Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.

Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.

Hvordan henger forandringer sammne?

Forandringer i:

  • egen organisasjon
  • den nære verden
  • omverdenen

Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene

Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)

Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede

Grunnleggende utgangspunkt:

  • Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
  • “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?

Når dette endres endres samfunnet

Den grunnelggende triaden

Mennesker – Institusjoner – företag

Se ut i verden?

Har vi krise eller?

Store skifter:

Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre.  http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika –

Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?

Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet.  Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.

Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.

Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi.  Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)

Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill.  Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende

Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.

Bibliotekets rolle i framtiden:

Boklager, læresete, bokcafe, livscoach

Ingen forandring = boklager/bokcafe

Genuin forandring = læresete/livscoach

FOkus på innhold = Boklager/læresete

Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach

Hvor havner biblioteket?

– NOen råd på slutten

  • GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
  • Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
  • Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
  • Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.

Halmstadkonferansen – Roald Stenseide (FrP)

Politisk arbeid med skolebibliotek

Er politisk oppmerksomme på ressursmangelen i biblioteka i VGS i Hordaland.

Har plan for skolebibliotekar i alle VGSbibliotek. Men det er viktigere med handling enn planer.

Rektorene ba om penger til bibliotekene i budsjettbehandlingen.

Målsetning å få løft til nivå som Bodin VGS i Nordland

Universell utforming

Må sette av midler til oppgradering av de som jobber på bibliotekene

Halmstadkonferansen – Bengt Gustavsson

Folk, bibliotek och kunskap i ett globaliserat samhälle (på overhead og med lysark – nostalgi!)

Kommer fra den svenske “Folk-tradisjonen” – folkebevegelse, folkeskole, folkebibliotek og folkehøyskoler.

Bakgrunn for folkebibliotekene – springer ut av “folkbildningen” (Svensk tradisjon).

Bunner i klassiske begrep om demokrati og danning

Nasjonen er den bærenede enheten for folket og folkebevegelser

Klassifikasjonssystem – Svenske SAB er unikt. Finns nasjonale grunner for dette. Grunnlaget for klassifikasjonssystem på nasjonalt grunnlag skjelver i sine grunnvoller. Store forandringer på vei.

Kunnskap blir grunnlaget for nasjoners utvikling (startet 1971). Folke Christensen?

Bærende forandringer

  • Tekniske- IKT
  • Økonomiske-markedsøkonomien
  • Policyforandring, avhumanisering, avdemokratisering
  • Globalisering (Økonomisk, kulturell)
  • Gjenskaping av kunnskap, danning og demokrati

Danning

  • Klassiske dannelsetanken, fri prosess, allsidighet
  • Dannelse som kanon
  • Dannelse som reise, avreise og tilbakekomst
  • Fortelling, Mimesis, 123,forbedret liv
  • Fortalt, omgestaltet
  • Postkolonial dannelse
  • Dannelse og IKT
  • Dannelse og pedagogikk

Dannelse som tolkning og forståelse. Reise og eventyr. Mennesker begynner alle sine menings og kunnskapsprosesser i seg selv. SÅ bryter man ut og opp. Man åpner seg for omgivelsene.

Lesing av skjønnlitteratur – knytte egne erfaring til det almennmenneskelige

Kunnskap

  • Viten, vitenskaplig – formål, undersøke, forske, forklare
  • Kunnskap, vite hvordan, techne, håndverk –  formål: skape, framstille
  • Klokhet/visdom – vite når, fronesis, sosial – formål: Gjøre bedre, det gode

Halmstadkonferansen – Knud Schultz

Biblioteksrummet fra transaktion til relation – en brugerdreven innovationsproces

Biblioteket i framtiden

Det som kun kan oppleves i biblioteket

Rommet som medie

On-site

Relasjoner

Betydning

Troverdighet

Møtet med mennesker

Eksperimenterende

REssursperson

Hvilke forandringer ses i bibliotekene

Brukerene klarer selv rutineoppgaver og mer avansert problemer

IKT-understøtter alle funksjoner

Kravet til persoanlets kompetanse flyttes fra å sikre informasjon til å være rådgivere/konsulenter

Informasjonen digitaliseres og kan rperesenteres gjennom forskjellige uttrykk

EN STOR TID FOR BIBLIOTEK – UNIK ANLEDNING TIL Å UTFORME BIBLIOTEK I EN NY TID

OPen source platform – TING

Integrert søking og dynamisk uttrekk fra mutiple datatyper

Formål: Skape et bedre grunnalg for brukerenes informasjonsinnhenting

Høsting til databrønn og indeksering – multiple APIer til flere grensesnitt- platformuavhentig

TING-inside

(Gammel bibliotekardrøm – more than google)

www.gnit.dk

Storskjermssamarbeid

Mange bibliotek har storskjermer – mange produserer innhold til disse, det finnes mye innhold som man kunne dele –

Hvordan utvekse data? Felles database – konsortiebibliotek, netbibliotek

Felles, gratis, integrerbart, RSS-feed, innholdet suppleres, berikes med data fra mange andre kilder

Temadag  25. mai i Middelfart (Danmark)

Brukerene blir produsenter/redaktører

Litteratursiden.dk = årets bibliotek

Literatursiden 2.0

Brukerene – diskutere, virtuelle bokklubber, rangering, kommentarfunksjon, anbefaling,

Mindspot – ungdomsprosjekt

Biblioteket fra rom for medier til rom for mennesker!

Forandring fra transaksjonell (utlån etc.) til relasjonell – veiledning, produksjon, samhandling med bruker

Brukeren er bibliotekets viktigste ressurs i designet av bibliotekrommet

Brukerdrevet innovasjon inn i bibliotekmiljøet

Slipp brukerene løs!

Vil brukerene dras inn, eller er det bare vi som vil dra de inn? Brukerene VIL bli dratt med.

Ekte dovenskap er å gjøre ting rett første gang:-)  – da skaper man ikke noe nytt!

Se verden gjennom brukerenes øyne!

FOrplikter å ta brukerene på alvor

Brukerene har noe å bidra med

Når man først kommer igang er det ikke så vanskelig.

Planlegging av nytt bibliotek i Århus – tar med brukerene og tverrfaglig samarbeid. Treff ikke beslutninger før i siste mulige sekund. Da vet man mest

VIsjoner for multimediehuset

Sted for menneskelig utvikling og interaksjon

Medier har levetid på fem år, mennesker er det som varer

Programmerbar og fleksibel bygning

Fokus på barn og familie

58% av brukerene i Århus gjør noe annet enn å låne bøker.

Utvikling av verdier!

Det nye biblioteket i Århus – RÅKULT!

Halmstadkonferansen – Svanhild Aabø

Biblioteket som møteplass i det multikulturelle og digitaliserte samfunnet

Biblioteket driver ikke lenger med transaksjoner.  20% er på biblioteket lenge

86% av husholdningene har tilgang til PC

84% Har tilgang på Internett

Fortsatt digitalt klasseskille

72% med lavere inntekt har tilgang

97% med middels og høy inntekt

Fragmentering er en trussel for det multikulturelle samfunnet. Fører til mindre toleranse og mer konflikt.

VI kan like lite velge bort det multikulturelle samfunnet som vi kunne velge vekk industrisamfunnet.

HVordan kan vi sørge for et minimum av felles normer og verdier?

Folkebibliotekene brukes av alle deler av befolkningen?

Hvordan kan folkebibliotekene bli en arena for multikulturell samhandling og sosial aktivitet?

PLACE – i hvilken grad blir folkebibliotek tatt i bruk som møteplass?

På hvilke måter – lavintensiv, høyintensiv, del av offentlige rom?

Survey undersøkelse:

3 bydeler, Sagene, Søndre Nordstrand og Røa

De som bor på Sagene bruker biblioteket som møteplass på flere måter enn de som bor på Søndre Nordstrand og Røa.

Sosioøkonomiske forskjeller har ikke stor betydning

Engasjement i lokalsamfunnet har stor betydning

Konkulsjoner:
BIblioteket blir tatt i bruk som møteplass i stor grad og på en variert måte.

Biblioteket spiller en rolle for identiteten i lokalsamfunnet og fremmer bydelsaktiviteter

Befolkningssammensetningen i bydelen spiller en rolle for hvordan biblioteket blir brukt som møteplass.

Bidrar til integrering

Halmstadkonferansen – Erling Dokk Holm

Fra transaksjon til relasjon: Biblioteket som sosial møteplass

TO sider ved biblioteket. Det romlige og det sosiale

Vi trenger ikke bibliotek – ikke i forhold til den opprinnelige begrunnelsen. “Gratis tekster” – eksisterer nå utenfor de fysiske rammene – Google Books – likevel trenger vi bibliotek

Bibliotek har massiv betydning i samfunnet ut over tekstene, men vi har ikke begrep og språk for å snakke om det. PLACE-prosjektet

Offentlig rom med lav terskel – gratis, rusfritt, ingen spesielle krav til den som benytter. Adferdskrav minimale, mindre enn på kjøpesenter. Du blir ikke kastet ut av et bibliotek om du ikke låner bøker.

Biblioteket er unikt og skjuler en sosial side.

Halvparten av befolkningen bruker folkebibliotekene, men bare halvparten av disse låner bøker.

BIbliotek er først og fremst et offentlig rom, sekundært et sted for utlån av bøker.

Et godt folkebibliotek er mer etterspurt enn et dårlig folkebibliotek

Faktorer som styrer biblioteks popularitet er de samme som styrer etterspørsel etter andre tjenester og varer.

Biblioteket i Seattle har endret vår forståelse av bibliotek generelt slik Operaen i Oslo har endret oppfatningen av operabygg.

Gamle bibliotekbygg var raskt uegnet til primæroppgaven – å ta vare på bøker, fordi ingen forutså den enorme veksten i publisering av bøker.

Om du tar ut bøkene av et bibliotek så er det et rom som er egnet til det meste. Kirkerom egner seg lite til andre formål. Et bibliotek kan puttes inn i neste hvilken som helst bygning.

Biblioteket må finne en arkitektonisk form som hever seg over budsjettene. Biblioteket står bedre på egne ben om de har sin egen bygning.

Visuell markering gir oppmerksomhet på innhold. Ny status.

Et frittstående bygg er vesentlig for at det oppfattes som permanent og solid. Sterkere markering og plass i folks bevissthet.

Har biblioteket en særegen sosial karakter?

Biblioteket blir brukt sosial. Må dokumenteres. Mer følsom modell for sosialitet.

Har studert kaffebarer – designet for å kunne besøke alene. En ny faktor i den økende urbaniteten. Behagelig å være alene i et rom med mange andre som også er alene. Kvinner elsker kaffebarer.

Felles tilstedetilværelse uten krav

Skille ensomhet og alenehet

Bibliotekarene burde få uniform. Tenk på brukerene – Skrankefrie bibliotek krever at bibliotekarene synes i det sosiale rommet. De som bruker bibliotekaren bruker biblioteket mer. Bibliotekaren blir bare brukt av 20% av bibliotekets besøkere.

Grensesnittet mellom bibliotek og bruker er grensesnittet mellom bibliotekar og bruker.

Det nye biblioteket i Oslo. Vinnerene brukte PLACE prosjektet. Kunnskapsorientert perspeiktiv. Bibliotekarens rolle.

Bygget tilfredsstiller kravet om læring og ro, sosiale fellesskap, alene sammen med andre og som offentlig rom. Tar høyde for en framtid uten bøker. Bibliotekarene blir viktigst!

Ny status – være moderne – velge en form – være synlig – frigjørende for dannelse og kunnskap.

Folkebiblioteket – de sekulære samfunnets katedral!

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker - dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek - Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.