From October 2008

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Beveger og rister nå internasjonalt:-)

Library Journal (det største biblioteksfaglige tidsskriftet) i USA har et årlig nummer der nye navn med stort potensiale og stor innsats blir presentert, såkalte Movers & Shakers. Årets nominasjon (for dette er folk som blir nominert av kolleger og ikke utnevnt fra toppen) er også åpen for internasjonale bibliotekarer. Derfor, om du kjenner en du mener Beveger & Rister de faglige omgivelsene så må du bare fylle ut skjemaet, eller sende en e-post. Det hadde vært gøy om også nordiske kolleger blir nominert:-)

Praktisk 2.0 bruk i bibliotek

Fra Vejle bibliotek – Hvordan dokumentere og samle lenkeformidling i biblioteket. Tre redskap:

Biblioteksvakten – nasjonal database med lenker brukt i referansearbeid online

ClipMarks – online redskap som lar brukeren merke og lagre websider som clips

Workflow philosophy – optimize for speed – background process which does not interfer with existing work

Joan Petit – Web 2.0 in the land of the Pharaohs

American University in Cairo – mostly middle east students

Faculty – mostly american or english native speakers

Support staff – egyptian

 

ILI 2008 – The Shanachie guys

Først video. Du kan finne mye om gutta og deres bibliotekfaglige bobiltur på tvers av USA på bloggen.

Presentasjon med video pås kjermen. Intervju med Jenny Levine fra ILI 2006.

http://www.vimeo.com/shanachietour

Michael Stephens  – interview in his apartment in Chicago

Lang forhistorie før de startet med turen. Startet i New York og New York Public Library.

The universe is made of stories, not of atoms – The speed of darkness

SKYPEsamtale med Sarah Houghton-Jan

Imaginon - Charlotte, North Carolina

Skype samtale med Jenny Levine som er på Bridging Worlds konferansen i Singapore

Talking with Michael Stephens studens at Dominican university

Internet Librarian International 2008

Kommer til å notere noen små tanker rundt det som skjer på ILI i år.

10 års jubileum for ILI.

Keynote speaker: Forfatter Guy R. Cloutier, – The power of the future

Gross National Happyness instead of production

The awakening – waking up from what keeps us from achieving our goals

More creative – typisk motivasjonsguru

Du må ha det moro, du må ha stjerner i øynene for å få din energi til å smitte over til andre

Energi – omgi deg med folk som har det gøy – vi lever fortsett!

Verdi – sett pris på forskjeller – inspirerende,

Positiv innstilling – lytt til menneskene rundt deg – hva trenger de rundt deg – hvordan kan jeg gjøre dagen din lykkeligere? Ikke vær deprimert når du går på jobben –

Morsom type

Tre redskap:

1. et blankt ark – skriv ned hver dag:  hva vil du, hva bryr du deg om, hva vil du bli husket for?

Respekt – betyr forskjellige ting i forskjellige land

2. Penn – den funker alltid – skriv det ned – skrive er en handling – har du motet til å skrive ned og dele det du skriver? Handling og deling med andre

3. Besteforeldre – de lærte meg visdom – common sense – du må skape endringer heller enn å vente på at noen skal skape forandringene for deg. Du er framtidens hukommelse

Hvordan kan du se på framtiden uten å vite hva fordien var?

For å få suksess: Folk først, penger nest, teknologi tredje

Du må være nummer en i ditt eget liv

Hva er det viktigste i livet? Everybody is gifted – find your strengh and waknesses

Who is that person – find out the goals and share experiences –

TIME – lack of time is the main obstacle to awakening – Change your mindset – traffic jams will always happen until your mindset.

we squeeze the lemon for workers, leaders – an illusion that this is neccesary – to foster creativity do not squeeze the lemon – value teamwork, recognition, give time.

Survive lack of time to gain time – the only real assett

– Tenderpause – 15 minutes – take time to appreciate to people, say it, give time to thank, acknowledge,

– Thingpause – 15 minutes shut down all computers, cellphone etc. take a deep breath, ask yourself are you in your shoes or outside. Are things going well in my life, if not, as why, solve problems!

– Pleasure pause – do something for yourself, read, jog, yoga, enjoy

Why am I scared? Your ideas are good. Believe in them. People are scared of doing something different. How do we surpass that fear. You must risk to look ridiculus in front of people you do not know.

A life without risk does not exist! You risk everything from the time you are born.

Recognize that we cannot exist without each other – interdependent – librarians and users

Step on your chair! Libraries, librarians are the link between history and future – essential for people to take risk.

Take that chance – jump! What a feeling!

Awareness – potential is within us all

The imagination and intuition is essential for creativity – evolutionary accountant – humanize numbers – there is people behind numbers – create and innovate – people more important than bottom line.

Imagination – the only thing that the government cannot tax

What is beatiful within you – what is it in you that you don’t know that you don’t know? Thats creativity

Return of experience! Return of Librarians! Crucial for understanding to be creative.

Five tools to be more craetive

– Objekctive – dream – passion

– Desire to achieve – bringing people together to share and evolve ideas

– falt ut litt så jeg vet ikke hvor mange han er på nå

– Patience –

– Perseverence – do you walk the walk and talk the talk – do you believe in your product?

– Networking – create trust between different groups

– Solidarity – What can I do to help you? Libraries – add value.

How can we conquer fears? How can we surpass them?

We have the capasity to create and innovate in our lives!

Travel the world!

Create your life, invent your life. Life is about experience. Do some thing different

How can we be free and autonomous? Lets build networks, talk together,  achieve your dreams by also helping others achieve their dreams.

Biblioteklederkonferansen – Cathrine Filstad – Den sterke læringskulturen

Tilretteleggelse av de gode læringsarenaene for kunnskapsdeling, integrering og kunnskapsutvikling

Organisasjonslæring:

Tradisjonell tilnærming – Lærings om individuell tilegnelse av kunnskap (eksplesitt), lærende organisasjoner?

Nyere tilnærming – Inkludere/fokusere på det sosiale, læring som sosial praksis (betydning for taus kunnskap)

Bevisstgjøring om hva læring og kunnskap er.  Læring gjennom arbeid, å vite hvordan (knowing)

Læring – sosial og kulturelt

Læring som deltakelse, erfaringer og sisal interaksjon i forskjellige kontekster

  • Grunnleggende relasjonell
  • Situert
  • Deltakelse i sosiale prosesser
  • Living experience of everyday life
  • As issues of knowing, being and becoming a practitioner
  • Sensemaking
Det gode arbeidsliv
  • Utfordrende arbeidsoppgaver
  • Balanse privatliv og arbeidsliv
  • Ansvar for egen jobb, tid og oppgaver
  • God ledelse
  • INteressante og meningsfylt arbeid
  • Ledere som:
  • gir tilbakemeldinger, ris/ros
  • er målrettet
  • skaper tillit
De viktigste læringsarenaene
  • Praktisk utførlese av arbeid
  • Praktisere sammen med kolleger
  • I samatale og diskusjon med kolleger
  • Gjennom formell utdannelse og faglitteratur
  • På kortere kurs og konferanser
  • I samtale og diskusjon med kunder ved prosjekter
Foretrekker å praktisere sammen med kolleger, men også formelle kurs og utdannelse
Organisasjonslæring
Formell læring:
  • Ofte eksplesitt
Uformell læring:
  • selvstendig arbeid
  • kommunisere med kollegaer
  • observere og praktisere sammen med kolleger
  • praksisfellesskap
Hva kjennetegner de gode læringsarenaene?
Det må ikke være elementer av kontroll (følt)
Det skal ikke være en underkjennig av prestasjoner eller kompetanse
Løring gjennom formelle og uformelle praksisfellesskap og nettverk på arbeidsplassen
  • Hvem er tilgjengelige – egen proaktivitet
  • Hva bidrar den enkelte med?
  • Utnyttelse av kunnskap i organisasjonen
  • TIlgang til taus kunnskap
  • Betydningen av identifisering i læring, kunnskapsdeling og sosiale relasjoner

Ebokinnkjøpsordning

Fra talerstolen på åpningen av Biblioteklederkonferansen sa statssekretær Wegard Harsvik fra Kulturdepartementet at departemenet vil starte et prøveprosjekt med en innkjøpsordning for e-bøker. Det var selvsagt svært hyggelig å høre at departementet tar e-bøker på alvor, men samtidig dukker det opp en god del spørsmål, og det er selvsagt disse et prøveprosjekt skal besvare.

Et av de store spørsmålene er selvsagt om dette er mulig slik innkjøpsordningen er lagt opp idag. Med e-bøker er det ikke mulig å køpe inn 1500 eksemplarer og så distribuere disse til landes folkebibliotek. Hvordan skal vi f.eks. takle formatjungelen, leseplatefloraen og mangelen på vidt aksepterte standarder? Hva er en e-bok? Rent tekst, tekst og bilder, tekst og lyd, tekst og video, ren lyd, hyperlenker? Nok en sak for ELINOR?

Biblioteklederkonferansen – David Nicholas – The behaviour of the researcher of the future (and others)

School of library, Archive and Information studies, University College of London – www.ucl.ac.uk/slais

People carry the print paradigm with them into the virtual environment.

We have to let go of the idea that people look for information anywhere that online

Want to show the scale of what is happening.

Background: The google generation

Research for the JISC

Young obtain information in very different ways – search engines, blogs, social networks etc.

If true, will it prove  habit forming and would they still be behaving like that in the future (5-10 years)

Concentrate here on  how young people seek information

The intermediated system has been busted!

Evaluate digital footprints of millions of users

Evidence based – 6 million people – real behaviour

Big demand for scholarly product

Access main driver. More popple drawn into the scholarly net & excisting users can serarch more freely and flexibly

Lots of noise – are people happy with the results? 

In case of UK government funded websites intended for younger people less than a third of visits from UK.

UK has a good information/education brand. Evidence of strong BL brand.

Around 40% of visitors do not come back, shop around

Ascribed to: poor retrieval skills, leaving memories in cyberspace, massive choice, google constantly refreshing the virtual lanedscape

Young people are the most bouncy

Half of all visitors view 1-3 pages from thousands available. Bounce in again, and then out again

Bounce because of search engines, massive choice, acceptance of failure, pragmatism and shortage of time.

Convenience replaces content

They flick

Some bouncing can be attributed to flicking

A kind of channel hopping, checking form of behaviour

They view rather than read!

Have been conditioned by emailing, chatting and text messaging

Don’t view an article online for more that 2 minutes

If its long, either read the abstract or squirrel it away for a day when it will not be read (digital osmosis)

2/3 of all downloaded will never will be read.

Go online to avoid reading

They power browse

Hoover through titles, contents pages and abstracts at a huge rate of knots. The horizontal has replaced the vertical

They love to travel, do not always like getting there.

Navigating towards content

They like immversive information environments

Publishers have a problem with speaking in the database

users want the wisdom of the crowd – most popular items etc. 

Brand is more complicated than you think

Difficult in cyberspace – responsibility and authority almost impossible in a digital environment – so many players, so many brands

Brand cool

Reflections

Young peoples behaviours – frenetic, bouncing, navigating, checking and viewing. Also promiscuous, diverse and volatile

Partly because of lack of mental map, lack Sense of collection, what is good.

Failure at the terminal

Access do not equal satisfaction and success!

Possibly: Guardian article

The really big issue!

Massive paradigm shift, or was it always so?

Has web enfranchised or disenfranchised at the same time?

Life-critical services are being rolled out to the web. Finding that access does not equal outcome or satisfaction

Vulnerable people exposed in this environment and fail in their millions. Inequalities will arise

We are slow to realize that the future is now!

 

 

 

 

Biblioteklederkonferansen – noen refleksjoner

Årets biblioteklederkonferanse er min første. Jeg var svært skeptisk til hva denne konferansen innebar, og trodde at det kunne bli veldig kjedelig og “statlig”.  Jeg er veldig glad for at jeg tok skikkelig feil:-) Det har vært en og en halv dag med inspirerende og provoserende foredrag, mye nytt stoff og spennende foredragsholdere. Både Espen Andersen og Henrik Syse vekket forsamlingen skikkelig og ga god grobunn for det som kom etter. Jeg synes også at det var skikkelig fint at statssekretæren fra Kulturdepartementet kom med håndfaste løfter og tiltak. Bibliotekmelding før jul (om mulig, men en sympatisk ambisjon), en innkjøpsordning for e-bøker (dette kommer jeg til å kommentere mer om senere) og en generell holdning til å se med nye øyne på den statlige bibliotekpolitikken. Det er første gang jeg faktisk har store forventninger til en stortingsmelding, så da er vel også fallhøyden og faren for å bli skuffa desto større, men i mellomtiden lever jeg i håpet.

Programmet for resten av konferansen ser like bra ut som det som har gått før, så jeg skal holde tastaturet varmt og følge med.

Biblioteklederkonferansen – Lisbet Tangen – Markedsføring og merkevarebygging for Trondheim folkebibliotek

Hva kan vi gjøre?

Opptatt av det fysiske bibliotekrommet

Forhold til brukerene

Tallenes tale

Samlingene – ferskvare

Omdømme

Kampen om oppmerksomheten

Konkurranse

Sterk identitet, men en vel bevart hemmelighet

Slappe verdier

Nostalgi

Biblioteket som moderne samfunnsinstitusjon

Ledermøter og personalmøter – behov for fornyelse

Behov for å ta en ny posisjon

Behov for å gi gass!

Hvor starte – hva er retningen?

Alle ansatte måtte få delta

Ledergruppen var viktig

Vi måtte gå i dybden for å få til gode prosesser

Vi trengte hjelp! Vi ville utvikle merkevaren Trondheim folkebibliotek og framtså i ny drakt.

Bennet ble samarbeidspartner

Merkeambassadørskole – Utslagsgivende for å få alle med! Hver enkelt ansatt er merkevareambassadør – bevistgjøring

Så ikke på problemer – så på muligheter

Merkevaren – Den oppfatning kunden har av virksomheten

Vi vil oppfattes som interessante, moderne og ikke minst relevante

Assosiasjonsøvelse

Bil – TOyota – , person – Willoch, bedrift – Fretex, dyr – hund

Living the brand!

Brukeren som kunde

Image/produkt som skattksite – kan ikke kjøpes for penger

Nye verdier – Slik vil vi være – Glødende, oppmerksom og kunnskapsrik

Kunden skal definere hva biblioteket skal være

Leker med hva vi skal kalle oss: Bibliotekvert?

Leke og eksperimentere med begreper og arbeidsmåter

Ny posisjon “Biblioteket”

Ny grafisk profil

Ny Logo

Aktive kontrastfylte farger

Mer enhetlig form på alt visuelt – verktøy til å lage plakater og annet matriell

Biblioteket – ikke Bibliotekkort – ikke lånekort! – kult fargevalg anderledes enn alt annet i lommeboka

Biblioteket er merkevaren – vi må fylle med nytt innhold!

Total makeover i hovedbiblioteket

Viktigheten av å endre – inspirasjon  fra bokhandel o.a.

Viktig å ha nok gjennomførignsevne i et kaos av gode ideer og store forventninger

Holde momentet oppe i daglig drift

“Vinn eller forsvinn!”

DET ER MORSOMT Å ENDRE SEG!

Vekk med bibiloteksjargong

Innlevering blir RETUR

Utlån blir LÅN

Hentehylle blir HENT

Pusset opp hvert tiende år 1988, 1998, 2008

 

 

Biblioteklederkonferansen – Jonna Homgaard Larsen – Koordinert markedsføring av folkebibliotekene-

Hvorfor markedsføre?

  • Folkebibliotekenes utvikling
  • Forprosjektets resultater –  
  • Det nye bibliotek
  • Det grå renommé

Analyse av befolkningens bibliotekbruk (2004)

Utlån av bøker fortsetter å falle

  • Det er den primære grunn til å komme til biblioteket
  • Det er den primære grunn til å bruke folkebiblitoekenes e-tjenester

Folkebibliotekenes nettjenester slår ikke tilstrekkelig igjennom

Markant økning av e-ressurser

Målsetninger:

Innholdet i biblioteket

Foretelle brukerene om våre tilbud

  • Biblitoeket som det 3. sted
  • Nettbibliotekene
  • Service, service, service
  • Utbygging av markerdsføringsnettverk soma t koordinerende aktiviteter
  • Personalet på biblioteket
  • Internt kompetanseløft i form av kurser, undervisning m.m.
  • Sikring av commitment fra ledere

 

Forprosjekt: Januar-august 2008

  • Samarbeid etablert med 11Design
  • Utvikling av en samlet strategi
Tre elementer
Intervjuundersøkelse med toneangivende personer på bibliotekområdet
En kreativ workshop
11Design utvikler selve handlingsplanen for en ny formidlingsstrategi for folkebibliotekene
Resultat av undersøkelse
Bibliotekene oppfyller den formelle oppgave (loven) men ikke den reelle (brukertilfredshet)
Omdømme er ikke kjent. Men anses som positivt
Markedsføring brukes i realiteten ikke, o gkun har en fornemmelse av hva det er.
Biblioteket er et svakt brand
Ingen koordanisjon
Stosr forskjell på hva det enkelte bibliotek kan – ledelsen avgjør
Kreativ workshop
Både bibliotekfaglige og ikke-bibliotekfaglige deltakere
Mål: Formulere realiserbare forslag til et anderledes og energifylt innhold i formidlingsstrategien
Alle skulle bidra med forslag
Resulateter:
Fra 583 formidlingsstrategier til 1 brukerorientert
Fra gode intensjoner til handling
Fra passiv service til aktiv service
Fra faglig miljø til ledelse
Handlingsplanen:
Fra bøker til brukere
! hva skal gjøres for at biblitoekene best mulig kan utføre det opprdrag som følger av lovgrunnlaget
2 Hvilke tiltak anbefales
Fokusområder:
Digitale medier
Brukere og ikke-brukere
Plasering
Arkitektur
Innredning
Dette går fort, jeg får ikke med meg alt
En samlet strategi for folkebibliotekenes digitale formidling
Samarbeid med private tilbydere av digitale materialer
Det igangsettes pilotprosjekt til oppbygtning av nye  2.0 inspirerte websider
Utvikle en ny modell for “det lille biblioteket”
Utvikle alternative avleveringsmuligheter
Strategi for serviceledelse – trening i serviceorientert brukerbetjening
Systematisk evaluering og belønning av ansatte etter fastlagte mål
Brukerråd omkring hvert biblitoeke
Personalet gjøres lett identifiserbart – ved et veldesignet klesplagg
Skiltningen gjøres lett forståelig og utføres i dialog med brukerene
Innledes en brandingprosess for å styrke det nasjonale bibliotekbrand
I de nærmeste årene gjennomføres det IKKE en nasjonal kampanjen
Det utvikles en netbasert og dynamisk bok om branding – et system for erfaringsutveksling
Tre konkrete
KOmpetanseutvikling av bibliotekpersonale
Moduler:
  • Markedsføringens metoder
  • Utarbeidelse av et utkast til markedsføringsplan
  • Ferdiggjørelse av handlingsplan
Toolbox
  • Praktisk hjelp til markedsføring
  • Matriellmaler
  • Bilde og grafikk databaser som bibliotekene kan bruke
  • Forhandlinger med de 6 sentralbiblitoekene
Markedsføringsprogram
  • Nasjonalt program for andre halvår 2009
  • Alle bibliotek kan søke tilskudd til markedsføring
  • Tilskudd må å følge et program og la sine aktiviteter benchmarkes
Markedsføringsprogram
Tidsplan og budsjett
Anbud på konsulentbistand avsluttes ultimo oktober 2008
Folkebibliotekene søker omd eltakelse i pilotprosjekt ultimo november 2008
Polotprosjekter og utvikling av toolbox kjører våren 2009
Markedsføringsprogrammet implementeres andre halvår 2009
Kostnad 3-4 mill DKR

Biblioteklederkonferansen – Ingebrigt Steen Jensen – bedre ledere

Bibliotekenes fortellinger og hårete mål

Hva skaper en god leder? De beste virksomhetene har noen klare felles trekk.

Bibliotek er virksomheter på lik linje med alle andre.

Harvard Business School som har forsket på dette. 

Seks ting:

En blink:

Ytterste sirkel: stammekultur – sterkt menneskelig behov for å høre til.

  • De smarte bibliotekene bygger felleskap og kultur for mange mennesker kan tilhøre. “Gjengen på biblioteket”
  • Bibliotekene kan tilby: Opplevelser, et sted, fellesskap, tilhørighet
  • Lederansvar: Kulturbygger, skape fellesskap, i miljøet jeg hører til i selv
  • Sterke kulturer trekker til seg folk, og holder på folk…
  • Opplevelsen av kultur er et av de viktigste kriterier for valg.
  • Southwest airlines – unik kultur = suksess!
  • Det må synges mer!
  • Hvorfor skal ikke biblioteket være det morsomste stedet?

Neste sirkel: Historier

  •  Bibliotek er historier og er fullt av historier
  • Har vi en historie å fortelle som er morsomm og kul?
  • Fortell historier som folk vil være med på
  • Fokuser på de ressursene du har!
I midten: Ideologi
  • Kjernen i kulturen
  • Innholdet i historien
  • Svaret på de store spørsmål
  • Hvorfor er vi her? Visjon
  • Beskrive bibliotekets egen personlighet – Verdier
  • BHG – Big Hairy Goals! 

 

 

Biblioteklederkonferansen – Inge Jan Henjeland – God ledelse i kunnskapsvirksomheter

Ledelse av kunnskapsarbeidere

Hvorfor er det viktig å fokusere på ledelse i kunnskapsvirksomheter?

  • Kampen om talentene
  • Knapphet på arbeidskraft – hvordan behoder vi de beste vi allerede har
  • Bedriftene konkurrere om å være mest attraktive
  • Talnter ansettes på grunn av faglig dyktighet – men skal bli ledere
  • Lederrollen endrer karakter og blir mer kompleks

 

 Globalisering gjør verden flat

  • Vi henter medarbeidere og ledere fra andre land og verdensdeler
  • Kulturforskjeller og evne til å se seg selv utenfra
  • Verdigrunnlaget i virksomheten blir utfordret av “annerledeshet”
  • Både etiske og mer paktsike utfordringer dukker opp
Trenger vi nye ledelsesteorier for å møte utfordringene?`
  • Passer industrimidellen i en kunnskapsbedrift
  • Teknologi gir en helt annen informasjonstilgang på tvers
  • Nye forretningsmodeller
  • Tnye verdikjeder
  • Nye innovasjonsprosesser
  • Hvor mye frihet tør vi gi når det gjelder arbeidstid?
Tradisjonelle antakelser om primadonnaen
En urimlig krevende, egosentrert, forfengelig, selvhøytidelig, tempramentsfull, stiller urimelige krav til sine kollegarer, arbeidsplass og ledelsen
 Har s tørre hengiventhet til egen karriere og eteet utbytte enn til virksomheten og virksomhetens mål
Den kreative primadonnaen
- Entusiaster og primadonnaer
- Fagprofesjonelle
- HØyt spesialiserte kreative medarbeidere
Kunnskapsarbeidere
Professionnelle primadonnaen – pro + fessio = hengivenhet til høyre mål – middelalerbetydning – offentlig å avlegge religiøse løfter
Fire arketypen:
Primadonnaen – Styrt av et indre kall i ekstrem grad
Prestasjonstripperen – ekstrovert – styrt av den ytre prestasjon, introvert-Tindebestigeren
Pragmatikeren – pragmatisk forhold til arbeidet – prioriterer work-life balansen
Lønnsmotakeren – areidet er en kilde til ressurser som kan ar\nvendes til å søke tilfredshet utenfor arbeidet
Primadonnaens motivasjonsmodell
(Helle Hedegaard Hein, CBS)
 – Eksistensielle motivasjonsfaktorer (Kall, søken etter mening de som brenner)
- styrbare motivasjonsfaktorer og ledermessige dyder (Skjermende lederskap, feedback, inspirasjon, pasjon, generøsitet, anthentic alignment, å gi næring til det man brenner for, synlig/tilstede leder)
- motivasjon – emosjonelle og psykologiske tilstander (Kick, flow, identitet)

Kunnskapsledreens viktigste egenskaper:

Kallet, dedikasjonen, begeistringen

 

Kirkegaard – Hemmeligheden i al hjælpekunst

Hvordan opplever ledere i Abelias medlemsbedrifter sine medarbeidere

  • Stor grad kunnskapsrike
  • Stor grad kloke
  • Initiativrike – mindre grad 
  • Kreative – stor grad mindre grad
  • Egenrådige – normalfordeling
  • Forfengelige – liten grad
  • Selvøytidlige – liten grad
  • Hysteriske – i svært liten grad
  • Urimelige – liten grad
  • Barnslige når de ikke får viljen sin – liten grad

 

Leading modern public libraries – Tom Forrest (UK)

Britisk lederutviklingsprogram – 2003-2006 – manglet ledere – Del av stor fornyingsplan – Framework for the future – lederutviklingsprogrammet kostet 16 mill (norske kroner) og fikk stor betyding for deltakerene. 

Realiserte planen

Ga individer bedre selvtillit

Oppmuntret kreativitet og nye arbeidsformer

Viste at bibliotekarer kan være sterke og gode ledere.

Suksessfaktorer

  • Nasjonalt, strategisk, kontekstualisert,
  • Samarbeid
  • Sjefene deltok
  • Deltakere fra forskjellige nivåer
  • Modulært
  • Lokalt

 

Trenger:

  • Trenger veiledning på hvem som passer
  • Trenger forpliktelse til å fortsette læring og utvikling
  • Identifiserte områder for framtidig utvikling

 

Transformasjonsledelse

– TLQ (Transformational Leadership Questionnaire)

– Tillot en sammenligning med ledere fra andre profesjoner

BIbliotekledere ble høyere vurdert enn andre ledere i local government

Skåret lavt på: decisiveness,  resolving complex problems,  

Undervurderte seg selv

Mangler selvtillit – formidler videre til egne sjefer

THe danger of feeling like a fake

  • Workaholic – compensation
  • Procrastination – avoidance
  • Don’t delegate – micromanagement
  • Self-deprecation – protective
  • Avoid risk – for fear of being found out
  • Fail to encourage new talent
What makes the difference?
Confidence
Confidence
Confidence
International programmes
the fundamental issue: CONFIDENCE
Moss Kanter: Confidence (2004)
The fundamental task of leaders is to develop confidence in advance of victory.
Confidence:
Purpose and values
Change our behaviours to reflect these
Foster openness
Demonstrate respect

Turnaround principles

Believe in people and their power to make a difference

Direct the energy tied up in negativity into postivie actions

Make initiative possible and desirable

Allow people to taste sucess

International programmes

– Tend to be highly selective and focus on future leaders

– Young leaders report lack of confidence in their leaders

– Lack of opportunities

– Lack of support

– Over managed – under nourished

 

Image of future leader

– Current leaders somehow imagine that future leaders should look like them at a similar point in their career.

– New genereation don’t want want to be like the past

– We need to know what drives and inspires them

 

Building on the programme

– Some groups continue to meet as action learning sets

– Some indivitual services and regional groups have continued the programme with their own funding

– New cultural leadership programme provided sismilar develropment opportunities, but with wider cultural agenda

– Creating opportunities for staff who are potential leaders from ethnic minorities

 

Programmet ser ut til å ha gitt ledere fornyet energi og entusiasme. Har gitt unge ledere en mulighet til å se et videre perspektiv i forhold til arbeid og arbeidsplass.

http://www.mla.gov.uk

http://www.ifla.org/V/pr/saur126.htm

 

 

Biblioteklederkonferansen – Vigdis Moe Skarstein – Nasjonalbiblioteket som kunnskapsressurs for bibliotekene

Making knowledge work — forvaltning- tilgjengeliggjøring- formidling -bevaring

NB skal være et av Europas mest spennende og moderne nasjonalbibliotek 

Mest multimedialt av alle nasjonalbibliotek – multimedia/digital pliktavleveringslov

Digitalisering

1 mill. digitale objekt- lite trykt – starter digitalisering av trykt materiale – rettighetsregimet for digitalt materiale til bruk i alle bibliotek.

Politikkområder 

Bevaringspolitikk

  • Sikre nasjoal hukommelse
  • For ettertiden
  • for nåtiden
  • For forskere og allmenheten
  • Alle typer media
  • Sikre maksimal levetid
Oppnås ved:
  • Høy faglig kompetanse
  • Digitae lagringssystem – dataintegritet
  • Materialkunnskap basert på internasjonale standarder
  • Verneplan for alle medietyper
  • SIkkerhetspolitikk
  • Etiske retningslinjer
Poltitikk for fagutvikling ogforskning
Formål      

  • Forsknigsinfrastruktur
  • Basis i NBs samlinger
  • Alle disipliner og medietyper
  • Faglig utvikling på alle våre fagområder

 Oppnås ved:

BYgge opp ordne og registrere, digitalisere og formidle samlingene med forsksningsbehovene for øye

Å utvikle stabens fag- og forskningskompetanse

Å drive metodeutvikling på gitte felt

 

Samlingspoltikk

  • Pliktavleveringsloven
  • Multimedial
  • Tilnærmet komplett
  • Den norske kultur- og samfunnshistorien
  • Uplublisert materiale

Oppnås ved:

  • Motta registrere og bevare pliktavlevert materiale
  • Aktivt å supplere smalingen med relevante kjøp, gaver og deponering
  • SØke rettigheter til å formidle samlingen
  • Ordne og registrere samlingene i tråd med bibliografisk plan med et kontinuerlig fokus på standarder 
  • etc. etc.

 

Formidlingspolitikk

  • FOrmål:
  • Tilgjengeliggjøring for forskning og allmenhet
  • Tradisjonelt og digitalt
  • Lesesaler
  • Utlån
  • Utstillinger

Digitalisering

  • Avtale med forleggerforeningen om digital avlevering
  • Digitaliserer ALT
  • Digitalt arkiv for andre
  • Sikker oppbevaring av digitalt materiale

Kompetansesenter for bibliografi

Avtale med Biblioteksentralen om bibliografisk samarbeit (10 år gammel sak)

Juss – senter for juridisk kompetanse for bibliotek – opphavsrettsproblematikk

Kompetansesenter på teknologi

  • Digitalisering – ny teknologi og utvikling – høy kompetanse
  • Materialkunnskap og bevaring

Tjenester til bibliotek

Depotbiblioteket

Fjernlån og innlån

ISBN – ISMN – ISSN – ISTC (Tekst)

Lesesal/forskerplasser

Referansetjenester

Multigrafier

Publikasjoner

Samarbeid med utgivere og andre

  • NRK
  • BIbliotek
  • Forlag
  • Aviser
  • FOrsknignsinstusjoner

Søk i digitalt innhold, nettsider og kataloger

  • Integrerte søk, enkelt søk, avgrens søk, materialtyper, metadata, fritekst, 

Ebøker – problemstillinger rundt lesing av åpent materiale, plattformer, formater etc.

  • Hva kommer vi til å lese på i framtiden?
  • 8 forskjellige e-boklesere – venter på oppløsning av binding mellom leseplate og programvare/format

Egne tjenester

  • Digitalt radioarkiv
  • Kjøpt inn den første bok som omtaler norge – digitalisert og tilgjengelig på nett
  • Jazzbasen
  • Håndskrifter
  • Aktuelt – Operaåpning etc.
Framtida
  • Det flyktige – det varige
  • Nettets dynamikk
  • Fra ulike roller til kryssende
  • Hvem/hvor skapes verdiøkningen i fht kunnskap
  • Hva blir sluttproduktet/tjenesten? Nettet? Disken?
Hvem får rollen som det stabile element?
Trusted repositories
  • Dataintegritet
  • Organisering
  • Konvertering
  • samspillet mellom kommersiell og ikke-kommersiele aktører

 

Biblioteklederkonferansen – Tone Moseid – Kompetanseutvikling

Digitalt innhold og digitale tjenester – utviklingsbehov i bibliotekene

  •  Paradigmeskifte
  • Generasjonsskifte – stor utskifting de neste årene, spesielt nøkkelkunnskap, spesialistkunnskap, 
Utfordringer
  • Rekruttering til lederstillinger
  • Større behov for spisskompetanse
  • Krav om sterkere fagmiljø
  • Økt akademisering
  • Samarbeidsformer, interkommunalt etc.
Statusbeskrivelse
Halvparten av årsverkene i bibliotek utføres av ikke fagutdannede bibliotekansatte.
Folkebibliotek
Det er de små kommunene som ikke har fagutdannet biblioteksjef
Fylkesbibliotek
  • Rådgiving og kompetanseutvikling
  • Samordning
  • FoU
Fagbibliotek
  •  Flere faggrupper enn bibliotekarer
Forslag til tiltak i Bibliotekreform 2014
- Kompetanseutviklingsprogram
Ressursutnyttelse
  • Utarbeide kompetanseutviklingsplaner
  • Lage system for rotasjon og jobbytte
  • Sørge for bredere samarbeid internt og eksternt
Rammeprogram for kompetanseutvikling – kommer til høring i løpet av høsten
Prioriterte områder
  • Ledelsesutvikling
  • Markedsføring av bibliotektilbudet
  • Formidling
  • Digital kompetanse
  • Biblioteket som læringsarena
Virkemidler
  • Stipender/frikjøp
  • Målrettet bruk av prosjektmidler
  • Nettverkssamarabeid
  • Nasjonale ordninger og utviklingstiltak
  • Nettressurser
  • Nasjonalt program
Nasjonalt program
  • Særskilte utviklingsmidler
  • Målrettet statligs atsing
  • Nye tiltak, men også skape en helhetlig og strategisk ramme rundt aktiviteter som
Tiltak som er avhengig av og knyttet til et nasjonalt program
Tiltak utavhengige av et nasjonalt program
Rammedokumentet kommer på ABM-utviklings nettsider.
   

Biblioteklederkonferansen – Kulturell kapital – Henrik Syse

Henrik Syse

Biblioteket er det man er stolt av – spesielt i høyere utdannig i USA

Biblioteket som en grunnmur i et demokratisk samfunn

Veldig morsom

Norge er en del av en global kunnskapskultur – kan samtidig ta vare på våre særegenheter

Kunnskap og klokskap

  • kunnskap som forutsetning for klokskap
  • Kunnskap er en kulturell “kapital”, men må være basert på reelle “aktiva”
  • er kunnskapen tilgjengelig?
  • Er kunnskapen vel forvaltet?
  • Er kunnskapen riktig organisert?
  • Er kunnskapen relevant?
  • Er kunnskapen balansert?
En krevende tid
  • To tidslinjer – “fremskrittet” og kunnskapen/verdiene
  • Kommer den underliggende kunnskapen og de bærenede verdiene på etterskudd?
  • De langsomme, men samtidig dynamiske, rommene trengs mer enn noen gang.
  • Et demokratisk samfunn er krevende – kulturell kampital må være tilgjengelig

Mangfold og enhet

  • Mennesker i et demokrati er forksjellige, og kunnskapsinstitusjonene må reflektere det–
  • Samtidig trenger vi en “kunnskapsgrunnmur”, ikke minst i et demokrati
  • Vi må finne balansen mellom mangfold og enhet 

 

BIbliotekenes identitet

  • Vi må makte å se oss selv utenfra
  • Vi må være i dialog med samfunnet rundt oss
  • Vi må fremvise stolthet over det vi forvalter
  • Vi må være friske og nyskapende og samtidig stabile og forutsigbare

 

Biblioteklederkonferansen – Espen Andersen om nasjonal kunnskapspolitikk

Espen Andersen fra BI skal snakke om nasjonal kunnskapspolitikk.   Noen små powerpointtriks. Trykk på punktum for å svart skjerm. Nå lærte vi noe nytt.

Siterer Djupedal på at 85% av vår nasjonale formue er kunnskap.

Hva er Norge kjent for? Ikke kunnskap og kompetanse.

Det må vi forholde oss til. Kunnskap er ikke et satsingsområde. Halvparten av hva Sverige investerer i forskning. 

Hva vi egentlig gjør: Oljeutvinning, shipping, bioteknologi, informasjonsteknologi (oppfant objektorientert programmering), 

Telemedisin

Miljøteknikk

Det skjer ikke ting i stor nok grad. 

Shannons informasjonslov (lett omskrevet) – Verdien av et budskap er omvendt proposjonalt med sannsynligheten for å motta det. 

 Strategi er valg

Hva er det vi IKKE skal gjøre – hva er det strategien ikke er…

Kunnskapsnasjon – hva slags valg skal vi gjøre?

Vekst i produktivitet – kunnskaps er viktig

“Software or Elsewhere”

Norge er lite

En kunnskapsstrategi for Norge:

  • Skal være strategi – alt kan ikke prioriteres
  • Skal handle om kunnskap – ikke om kjønnsdeler og landsdeler
  • Skal være forankret i verden slik den er i dag – Alle land ønsker å tiltrekke seg de beste – vi er ikke attraktive
  • Ta utganskpunkt i Norges styrker og svakheter – egalitetskultur, natur, størrelse, 
Noen forslag:
Bruk barnehagesamfunnet for alt det er verdt.
- Rekrutterer ikke de beste – de kommer ikke til Norge uansett
- Rekrutter de som er unge, er underbetalt, har familie eller gifter seg med nordmenn
- Bruk penger på utstyr og fasiliteter
- La Norge være en forskningsoase
- Oppfyll forpliktelser
- Bruk “strech buying” for offentlige anskaffelser
- Slutt å bruke utdanning som oppbevaring
- BEtal forskerene skikkelig og sørg for at karrierer fins
- Gjør det lettere for utenlandske forskere å komme hit
- Gjør all offentlig produsert informasjon gratis!
- Slutt med ting som ikke fungerer!
Hva med bibliotekene?
- Startet som kunnskapssamlinger
- Ble kunnskapsspredere
- Hva skjer når all informasjon blir lett å finne?
- Vi søker mer og kategoriserer mindre
- Vi må gi slipp på papirmetaforen
- Se på de som ikke har det gamle samfunnet som ballast
- Folk ønsker å søke i alt
- Kunnskapsinnsamling og organisering skjer etter nye metoder (som egentlig er gamle)
Fremtidens universitet har alle kurs på nett
Bruk bibliotekets fasiliteter til kunnskapsproduksjon!!!!!      

Frykt for kunnskap er som overvekt – Det gjør det ikke til et dårligere menneske, men det er ikke noe å skryte av heller.

Hele presentasjonen legges ut på tversover