En amerikansk bibliotekar beskriver opplevelsen når han kjøpte en ny Macbook. Det som imponerte mest var at kunden ikke behøver å farte til skranker og kasser. Betjeningen skjedde der han fikk det han ønsket. Hvorfor kan ikke bibliotek gjøre det samme? Det skulle ikke være noe problem at bibliotekansatte var tilgjengelige ute i bibliotekrommet og hadde en håndholdt maskin som de kunne scanne strekkoder med og dermed registrere lånekort og bok der og da uten at bibliotekbrukeren bør ta turen om en skranke som i stadig større grad får karakter av å være bibliotekansattes brystvern mot brukerene?
3 Responses
Leave a Reply
Previous Entry: 10 farlige ideer!
Next Entry: Retningslinjer for bibliotekblogging
Skranken som brystvern er nok dessverre utbredt i de fleste bibliotek. Jeg synes også det er trygt å stå bak skranken, men det er faktisk mye hyggeligere å bevege seg rundt i biblioteket. Det er bare det at alt er lagt opp til at man skal stå der bak skranken… Jeg håper vi kan få til endringer på det etterhvert. Men tanken om håndholdte maskiner til de frittgående bibliotekansatte er jeg litt usikker på. Sånn i praksis mener jeg. Blir det ikke litt heftig å gå rundt og bære på en datamaskin samtidig som man skal formidle bøker og hjelpe til med alt mulig annet? Jeg ville nok heller hatt mange tilgjengelige maskiner rundt omkring. Små betjeningspunkter spredd i biblioteklokalet har jeg tro på. Og da mener jeg ikke at man skal stå stille på de punktene, men heller stikke innom dem… Hvis det ikke kan være en veldig liten og lett håndholdt maskin da… Da kan jeg ta den i lomma
Jeg er en lat og utrent jævel. Jeg vil ikke gidde å gå rundt hele tiden i løpet av en tre timers vakt. At en skal slippe det er vel faktisk også en funksjon skranken dekker, i tillegg til at det gjør det lettere for brukerne å faktisk vite hvor bibliotekarene lettest er å finne.
Jeg må også innrømme at jeg har en forkjærlighet for skranken. Dels skyldes det kanskje at jeg er lat, dels skyldes det som nevnt av John David at jeg tror det er bra at brukerne vet hvor de finner bibliotekaren. Skal vi “virre rundt” burde vi kanskje ha en slags uniform, så de brukerne som ikke kjenner oss av utseende vet hvem som er ansatt i biblioteket og hvem som ikke er det?
Nå er ikke jeg noen hyppig bibliotekbruker selv, men ihvertfall når jeg er i bokhandelen (noe som heller ikke er så ofte, lenger…) misliker jeg sterkt å bli oppsøkt av personale som lurer på om det er noe de kan hjelpe meg med…