From November 2007

Bokbåten utgått på dato?

Hordaland fylkesutvalg har vedtatt å legge ned bokbåten. Argumentasjonen slik den framkommer i et intervju på NRK-Hordaland er at bokbåten har gått ut på dato. Idag har “alle” veiforbindelse til et folkebibliotek og “alle” har jo internett!

Frustrasjonen min er enorm. Etter nesten 50 år med et unikt og ikke minst alltid populært tilbud så vil fylkespolitikere legge ned bokbåten uten å sjekke reelle brukstall og hvordan bokbåten fungerer som kulturtilbud i små lokalsamfunn langt fra sentrale tilbud. Argumentet om at Internett erstatter bokbåten burde falle på sin egen urimlighet, men for sikkerhets skyld vil jeg komme med noen motargument. Det første som faller meg inn er spørsmålet: Hvor mange norske barnebøker finner du på internett? Bokbåten er et enormt lesestimulerende tiltak som vi som har jobbet ombord vet er utrolig effektivt. For å stimulere til lesing trenger man to ingredienser, bøker og barn. Bokbåten kobler disse svært kostnadseffektivt og ikke minst supplerer bokbåten det desverre ofte magre lokale tilbudet fra skolebibliotekene. Bokbåten er også det eneste stedet der barn opplever levende kultur i form av teater, dukketeater, humørfylte forestillinger med ekte mennesker istedet for tv-skjermen. De som kjenner meg rimelig godt, eller følger denne bloggen, vet godt at jeg er svært teknologipositiv, ikke desto mindre mener jeg at bokbåten er et av de viktigste og mest vellykkede tilbudene fylkeskommunen har til barn og unge utenfor tettsteder og sentrum. At bokbåten har 50 vellykkede år bak seg bør ikke være et argument mot, men et argument for videre drift.

På facebook har det dukket opp en aksjon “Redd bokbåten” som på 48 timer har fått 200 medlemmer.

Ny hobby

Jeg har idag oppdaget noe som skal få glede meg i ledige stunder framover. Å søke i Digitalbok.no sin katalog gir stadig nye og morsomme overraskelser, og jeg skal prøve å gjengi de beste i denne bloggen etterhvert som de dukker opp.

Dagens beste var et søk på “libraries” som gir som resultat boken: Libraries, the Internet, and Scholarship: Tools and Trends Converging av Charles F. Thomas (forresten den dyreste boken jeg hittil har funnet på Digitalbok.no, til kr. 638,-), den er kategorisert under: Bioteknologi!

Det viser at selv om “alt er beta” er en god tanke, så ville nok en litt større investering i kvalitetssikring hos Digitalbok.no ført til en litt ryddigere og bedre tjeneste. Selvfølgelig betryggende for bibliotekarer at andre gjør en så dårlig jobb, men trist at formidlingen av e-bøker (som har søkbarhet som en av sine store fordeler framfor papirboken) ikke får bedre vilkår.

Den store e-bokdagen!

I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.

OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!

Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.

Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.

Den digitale generasjonen?

Jill Walker holder i dag et foredrag på konferansen Fleksibel læring i Oslo. Hun har lagt ut presentasjonen sin på slideshare, og der er det mye interessant for bibliotekarer. Selv om ungdom i dag behersker den digitale teknologien så har de like liten kunnskap om kildekritikk og søkemetodikk som tidligere generasjoner. Så vi kan vel si at behovet for den kompetansen bibliotekarer har er like stor, om ikke større enn før, men er bibliotekene og bibliotekarene klare for denne utfordringen? I dag er fortsatt bibliotekene og bibliotekansatte orientert mot papirparadigmet og selv om det er en bevegelse mot det digitale, så har denne utfordringen i liten grad ført til endringer i arbeidsmetoder, fokus og ressursprioriteringer.

Følg med på bloggen til Jill! Der har hun bl.a. skrevet godt om hvordan man skal lære bort kildekritikk i barneskolen. Definitivt mye å hente for barnebibliotekarer her!

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Biblab workshop dag 2

Gårsdagen ble preget av notatblogging og lite refleksjon. Dagen var tett med både informasjon og produksjon. På Biblioteklaboratoriets allmenning finner du noen av produktene fra gårsdagens arbeid.

For øyeblikket får vi en innføring i datautvekslingsprotokoller fra Tor Arne Dahl. Eksempler på protokoller er Z39.50, SRU (Search/Retrieve via URL) og OAI-PMH (Open Archive Initiative – Protocol for Metadata Harvesting).

Torkel Hasle – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystem

Bibliofil

Hva vi har: z39.50, OpenURI, – lenke til postvisning – brukt av Ønskebok for innhøsting, SRW(Søk via Web Services), RSS, applets for hjemmesider, Lenke til Nettby/Facebook, NILL, Felles Lånekort

– Hva vi mangler – SRU – uavklart standard – Søking via URI, OAI/PMH – innhøsting – ikke angitt behov

– Behøver ønske fra kunder/brukere for å få utvikling/nye tjenester

– Problemstillinger – spre data for alle vinder, oppdateringer/endringer/feil, duplikatkontroll, bruke tjenester mot basene, yter/nyter – noen vil bare være nytere, opphavsrett-bibbiposter?

– Hva skal man bruke dataene til? Mashups/portaler, fellessøk-bibliotek.dk, private kataloger – LibraryThing,

– Mangler ved marcdata – oppdatert bestand, linker til tjenester (reservering, lån), annen info(omslag, forlagsnoter).

– Bibliotek 2.0 – få motforestillinger, amatørenes inntogsmarsj, jo mer jo bedre?, ABM-søk pilot

– Visjon – Sømløs tilgang til ressurser, gode protokoller for samvirke mellom systemene, ABMU har sagt nei til å bidra til tuviklingen av LII (lånerinitiert innlån)

Ole Husby – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

- OPAC er ikke nødvendigvis det viktigste spørsmålet for bibliotekene – priser på vitenskaplig publisering er et langt større problem for fagbibliotekene

– Vi trenger åpenhet – publisering, arkiver, arktitektur, standarder, kildekode, biblioteker!

-Vi trenger å dele – dokumenter, metadata, supplerende metadata fra utgiver, supplerende metadata fra brukerene

– Åpen arkitektur er viktig – det tillaer oss å ikke dele opp data i mindre deler enn nødvendig.

– Kopiere, abonnere, katalogisere – hvorfor alt når vi trenger en del?

– SOA – Service oriented architecture – fokus på tjenester ikke data eller innhold – viktige med stabile og godt dokumenterte grensesnitt – viktig å bruke åpne grensensnitt. SOA kan realiseres vha web services – uinteressant hvordan tjenesten ser ut innvendig, kun grensesnittet.

– BIBSYS åpne tjenester – Z39.50, SRU, OAI/PMH, OPenURL

– BIBSYS lukkede tjenster – DigitAlt: DokidReturn, BRAGE:URN:NBN-generatur, Drammen: MineLånUtveksling, Trondheimsbilder:SRW

– Markedstendenser: markedet for tradisjonelle biblioteksystem blir mindre, færre leverandører, færre produkter, få nye produkter, kunder med behov for å skifte ut gamle systemer kommer i beit, kunder må også bruke penger på andre produkter: ERM, CMS, portaler etc.

– Hva trenger vi?`Åpne modulariserte SOA-baserte s ystgemer som består av byggeklosser, horisontal og vertikal integrering, effektive fellessystemer for store konsortia, større gjenbruk av bibliografiske poster, samarbeid mellom systemleverandører

– Andre ting å tenke på: Kost/nyte ved høykvalitets katalogisering, på hvilke nettarenaer finnes brukerene,

– SRU made simple – fra og med fredag er SRU i BIBSYS i funksjon – Beta:

– SRU alternativer : Amazon-OpenSearch – store fordeler (RSS, funksjonalitet), SRU (library of Congress, andre store bibliotek), Metasearch Inititiative (dør?), SRU videreutviklse sammen med OpenSearch – Search Web Services

-

Unni Knutsen om kataloger

Unni har spennende tanker om kataloger.

Koble til anmeldelser på www

Lage søk ut mot google

Koble katalogene til World Cat
– World Cat gir brukerene økt funksjonalitet – siteringsfunksjonalitet, FRBRisering

– Ann Arbor District Library – Brukergenererte tagger – Unni mener dette øker verdien av katalogen – bør gi brukertagging en sjangse i Norge
– også bruk av lånehistorikk – de som lånte denne lånte også… – krever et visst volum på utlånsmengden – en felles norsk katalog ville være et interessant sted å eksperimentere med dette.
– Samarbeid med Wikipedia – Deutche bibliothek lot tyske wikipedia få tilgang til autoritetsregister på navn – gir data som legges inn i tyske wikipedia – oppførsler får riktig informasjon – ISBN-søk i wikipedia fører til liste over beholdning i tyske bibliotek. Ennå ikke kobling DB-katalog til wikipedia
– Analysering av artikler i bøker, skjer i Bibsys, bør være tilgjengelig i alle kataloger. Mye dobbeltarbeid, f.eks. på dikt. Det bør være mulig å lenke til eksisterende data heller enn å legge inn selv. Tidsskriftanalyse i NORARTbasen bør være integrert i lokale kataloger.
– Norske bibliotekkataloger

– Brukes lite, ujevn kvalitet i grensesnitt, stort forbedringspotensial, store mligheter for å utvikle gode tjenester, samarbeid og innovativ bruk av ny teknologi, revitalisere katalogene, samarbeid mellom bibliotekar, bruker og systemutviklere.

Åpenhet og TV på nett

Her for en stund siden skrev jeg om Joost og hvordan det kan forandre TV-titting. Siden da har jeg blitt oppmerksom på at Joost har store mangler når det gjelder åpenhet og bruk av DRM. Nå har jeg via Boing-Boing blitt oppmerksom på en ny TV på nett-tjeneste som heter Miro. Helt åpen og svært brukervennlig. Ikke en DRM å se noe sted.

Miro er svært brukervennlig og intuitivt både å installere og å ta i bruk. Siden den er åpen er det fristende å se på hvordan bibliotek kan ta dette i bruk for å formidle filmer og video på bibliotekenes egne maskiner. Programmet indekserer alle filmer på harddisken og legger de tilgjengelige i biblioteket (populært metafor for hovedoversikten over medier) og lar deg spill av alt direkte. Svært raskt program er det og. Miro ser også ut til å bruke vesentlig mindre systemressurser enn Joost.

Prøv det selv!