Tord Høivik har skrevet et spennende innlegg om bibliotekvitenskapens plass i forskning og utvikling. Han har satt fingeren på noe jeg har tenkt mye på men ikke klart å finne noen god måte å uttryukke. Tord har som vanlig en oppklarende og framsynt visjon om hva bibliotekfaget kan gjøre for å få en dypere forståelse av vår rolle i det vitenskaplige økosystemet.
Tord skriver om handlingsrettet forskning innenfor praksisfeltet i motsetning til teoretisk forskning som ser på praksisfeltet på avstand. Selv er jeg en sterk tilhenger av det første. Jeg tror at om ikke de ressursene som i dag brukes på forsknings og utviklingsarbeid i biblioteklandskapet blir brukt på måter som kommer fellesskapet direkte tilgode så har vi et problem. Det er selvsagt alltid for lite ressurser til forskning og utvikling, men istedet for å sette seg ned å syte over det, mener jeg vi må se på hvilken type forskning og utvikling som drives og hvordan FoU blir organisert i bibliotekvesenet.
Etter min mening er et av de største problemene med FoU i biblioteknorge at ressursene stort sett brukes til “amatørprosjekt” der enkeltbibliotek prøver ut en god ide eller en tjeneste de har hørt om. Det lite systematisk arbeid i forkant for å knytte prosjektene til annen kunnskap og utvikling, og det er veldig liten evaluering på et høyere teoretisk nivå der erfaringene blir satt inn i et større perspektiv og publisert på en slik måte at det kan ha overføringsverdi til andre bibliotek og andre virksomheter.
Organiseringen av FoU virksomheten er egentlig hovedårsaken til at dette skjer. ABM-utvikling er den eneste store aktøren i utdeling og igangsetting av FoU-prosjekt. Biblioteksentralen er en annen aktør, men har ganske klare kommersielle og kortsiktige hensikter som begrenser verdien og bredden i utviklingsarbeidet. Når det er sagt så har faktisk Biblioteksentralen stått for mye spennende utviklingsarbeid de siste årene, så det er ikke noe galt i dette, men jeg er mer opptatt av utviklingsarbeidet som springer ut av det enkelte bibliotek. Joda, jeg er klar over at det foregår utviklingsarbeid og forskning både på bibliotekutdanningsinstitusjonene og nasjonalbiblioteket, men dette arbeidet føler jeg i liten grad berører dete enkelte fag- eller folkebibliotek rundt om i landet.
Dagens organisering er fragmentert, individualisert og usystematisk. Alt dette bidrar til at vi får svært lite igjen for fellesskapets innsats av FoU-midler. FoU-midlene minner mer om statsstøtte til enkelte bibliotek, eller belønning for gode ideer, men uten oppfølging og krav til etterbruk. Etter min mening burde det jobbes aktivt for å få flere, større og mer fleksible forsknings og utviklingsmiljøer flere steder i landet.
Jeg vil foreslå å opprette regionale fou-sentre i de største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og gi disse sentrene skikkelig ressurser til å drive systematisk fou-arbeid der resultatene er evaluert og overførbare i en grad vi bare kan drømme om idag. Slike sentre ville og gjøre det mulig å få flere ressurser ved å søke til mer forskningsrelaterte ressurskilder og i næringslivet.
Jeg vil gi et eksempel på hvordan jeg tenker:
Hanna Wiigs senter – et bibliotekutviklingssenter for vestlandet nord for Hardangerfjorden.
Hanna Wiigs senter (HWS) er et samarbeidsprosjekt mellom de største bibliotekene i Bergen, Universitetsbiblioteket, Bergen offentlige Bibliotek, Handelshøyskolens bibliotek og Hordaland fylkesbibliotek. HWS har til enhver tid fem stipendiatstillinger finansiert av norges forskningsråd og med tilhørighet både på Universitetet i Bergen og Bibliotekutdanninga på Høyskolen i Oslo. Stipendiatene driver forskning på doktorgradsnivå, men har også arbeids- og undervisningsplikt i forhold til bibliotekmiljøet. HWS har også fem ansatte som har to oppgaver, både å drifte utviklingsprosjekt hos bibliotekene, men også være vikarer for bibliotekmedarbeidere som da kan bli frigjort til eget utviklingsarbeid utenfor det daglige. Disse vikarøktene vil vare fra 3-6 måneder og gi de ansatte prosjektbibliotekarene i HWS praktisk erfaring med daglig bibliotekdrift og kontakt med det aktive bibliotekmiljøet på vestlandet. HWS stiller med ressurser som kontorplass, faglig veiledning og prosjektstøtte til de frigjorte bibliotekansatte som kan fordype seg i alle typer utviklingsarbeid, fra personlige studier til utvikling av tjenester og studier av bibliotekvirksomhet. HWS skal være garantist for at resultatene holder god kvalitet og at resultatene blir formidlet til hele det norske og internasjonale bibliotekmiljøet.
Så var det å få fag- og folkebibliotek til å samarbeide og legge utviklingsarbeidet sitt utenfor egen institusjon da… sukk!
