From June 2007

Bibliotek, forskning og bibliotekforskning

Tord Høivik har skrevet et spennende innlegg om bibliotekvitenskapens plass i forskning og utvikling. Han har satt fingeren på noe jeg har tenkt mye på men ikke klart å finne noen god måte å uttryukke. Tord har som vanlig en oppklarende og framsynt visjon om hva bibliotekfaget kan gjøre for å få en dypere forståelse av vår rolle i det vitenskaplige økosystemet.

Tord skriver om handlingsrettet forskning innenfor praksisfeltet i motsetning til teoretisk forskning som ser på praksisfeltet på avstand. Selv er jeg en sterk tilhenger av det første. Jeg tror at om ikke de ressursene som i dag brukes på forsknings og utviklingsarbeid i biblioteklandskapet blir brukt på måter som kommer fellesskapet direkte tilgode så har vi et problem. Det er selvsagt alltid for lite ressurser til forskning og utvikling, men istedet for å sette seg ned å syte over det, mener jeg vi må se på hvilken type forskning og utvikling som drives og hvordan FoU blir organisert i bibliotekvesenet.

Etter min mening er et av de største problemene med FoU i biblioteknorge at ressursene stort sett brukes til “amatørprosjekt” der enkeltbibliotek prøver ut en god ide eller en tjeneste de har hørt om. Det lite systematisk arbeid i forkant for å knytte prosjektene til annen kunnskap og utvikling, og det er veldig liten evaluering på et høyere teoretisk nivå der erfaringene blir satt inn i et større perspektiv og publisert på en slik måte at det kan ha overføringsverdi til andre bibliotek og andre virksomheter.

Organiseringen av FoU virksomheten er egentlig hovedårsaken til at dette skjer. ABM-utvikling er den eneste store aktøren i utdeling og igangsetting av FoU-prosjekt. Biblioteksentralen er en annen aktør, men har ganske klare kommersielle og kortsiktige hensikter som begrenser verdien og bredden i utviklingsarbeidet. Når det er sagt så har faktisk Biblioteksentralen stått for mye spennende utviklingsarbeid de siste årene, så det er ikke noe galt i dette, men jeg er mer opptatt av utviklingsarbeidet som springer ut av det enkelte bibliotek. Joda, jeg er klar over at det foregår utviklingsarbeid og forskning både på bibliotekutdanningsinstitusjonene og nasjonalbiblioteket, men dette arbeidet føler jeg i liten grad berører dete enkelte fag- eller folkebibliotek rundt om i landet.
Dagens organisering er fragmentert, individualisert og usystematisk. Alt dette bidrar til at vi får svært lite igjen for fellesskapets innsats av FoU-midler. FoU-midlene minner mer om statsstøtte til enkelte bibliotek, eller belønning for gode ideer, men uten oppfølging og krav til etterbruk. Etter min mening burde det jobbes aktivt for å få flere, større og mer fleksible forsknings og utviklingsmiljøer flere steder i landet.

Jeg vil foreslå å opprette regionale fou-sentre i de største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og gi disse sentrene skikkelig ressurser til å drive systematisk fou-arbeid der resultatene er evaluert og overførbare i en grad vi bare kan drømme om idag. Slike sentre ville og gjøre det mulig å få flere ressurser ved å søke til mer forskningsrelaterte ressurskilder og i næringslivet.
Jeg vil gi et eksempel på hvordan jeg tenker:

Hanna Wiigs senter – et bibliotekutviklingssenter for vestlandet nord for Hardangerfjorden.

Hanna Wiigs senter (HWS) er et samarbeidsprosjekt mellom de største bibliotekene i Bergen, Universitetsbiblioteket, Bergen offentlige Bibliotek, Handelshøyskolens bibliotek og Hordaland fylkesbibliotek. HWS har til enhver tid fem stipendiatstillinger finansiert av norges forskningsråd og med tilhørighet både på Universitetet i Bergen og Bibliotekutdanninga på Høyskolen i Oslo. Stipendiatene driver forskning på doktorgradsnivå, men har også arbeids- og undervisningsplikt i forhold til bibliotekmiljøet. HWS har også fem ansatte som har to oppgaver, både å drifte utviklingsprosjekt hos bibliotekene, men også være vikarer for bibliotekmedarbeidere som da kan bli frigjort til eget utviklingsarbeid utenfor det daglige. Disse vikarøktene vil vare fra 3-6 måneder og gi de ansatte prosjektbibliotekarene i HWS praktisk erfaring med daglig bibliotekdrift og kontakt med det aktive bibliotekmiljøet på vestlandet. HWS stiller med ressurser som kontorplass, faglig veiledning og prosjektstøtte til de frigjorte bibliotekansatte som kan fordype seg i alle typer utviklingsarbeid, fra personlige studier til utvikling av tjenester og studier av bibliotekvirksomhet. HWS skal være garantist for at resultatene holder god kvalitet og at resultatene blir formidlet til hele det norske og internasjonale bibliotekmiljøet.

Så var det å få fag- og folkebibliotek til å samarbeide og legge utviklingsarbeidet sitt utenfor egen institusjon da… sukk!

Littkrit.no

Noen ideer er bare gode! I fjor startet Aurland folkebibliotek et prosjekt med å gi ungdom sommerjobb som litteraturkritikere. Et strukturert og spennende opplegg der bokanmeldelsene og opplevelsen ble blogget. I år har Petter von Krogh som er primus motor bak dette startet en ny wiki, littkrit.no, som skal være hovednettstedet for årets litteraturanmeldere. Og her får vi et spennende innblikk i et svært godt gjennomarbeidet og spennende opplegg. Vi får se dagsprogrammet, foredragsholdere og resulatet av alt arbeidet som ungdommene gjør, for dette blir nok tøffere enn de fleste skulle ane. Å lese og skrive anmeldelser er ikke den letteste sommerjobben, men definitivt den kuleste:-) Skulle ønske jeg var ung nok til å være litteraturanmelderungdom i Aurland! Neste år regner jeg med å se podcaster og anmeldelser på youtube. Gratulerer til Aurland med et godt prosjekt som også slår et slag for god nynorsk!

Et bedre nettbibliotek – prosjektsatsing fra Biblioteksentralen

Biblioteksentralen lyser ut en slags konkurranse/prosjektinnbydelse der folkebibliotek kan bli med i en satsing på et bedre nettbibliotek og få hjelp og støtte til prosjektet fra Biblioteksentralen. Årsmøtet i Biblioteksentralen har bevilget 1.000.000,- norske kroner til prosjektet. MEGET BRA!

Siden jeg ikke jobber i et folkebibliotek får jeg ikke være med, men her er noen ideer til 2.0-ifisering av nettbiblioteket som alle som ønsker det kan stjæle:-)

  1. Kommuniser! Alle nye nettsider et bibliotek produserer må ha mulighet til kommunikasjon med brukerene, ogd et må innebære mer enn en e-postlenke! Kommentarfelt, forum og mulighet til å føre samtaler med brukerene online er et minimum. Inkluder enkle online løsninger som Meebo, skype og andre kommunikasjonsløsninger er helt nødvendige i et godt nettbibliotek idag, og det er ikke nødvendig å lage egne løsninger, men heller få til en fornuftig integrering av allerede eksisterende muligheter. Blogging er en utmerket kommunikasjonsform og en nyskapning ville være å designe et helt nettbibliotek rundt en blogg.
  2. La brukerene bestemme hva de vil ha og når. RSS er en veldig enkel måte å la brukerene få tilgang på ny informasjon uten å måtte sjekke bibliotekets nettsted daglig for å få med seg nyheter. Samtidig kan biblioteket på denne måten formidle informasjon på nye måter og til nye grupper. RSS-strømmer med nyheter, nye bøker i katalogen og ferdigdefinerte søk i databaser er bare noen av mulighetene vi bør bruke for å nå brukerene med all den informasjonen som finnes i biblioteket.
  3. Ikke undervurder brukerene. La bibliotekets egne brukere og ikke-brukere få være med og designe nettbiblioteket. Engasjer brukerene underveis og ikke vær redd for å slippe “ikke-perfekte” løsninger ut på nettet for prøving og erfaringsbygging. Gjør nettbiblioteket så fleksibelt at du kan endre både utseende, innhold og struktur raskt som respons på utviklingen og brukerenes ønsker.
  4. Vær mobil, la nettsidene være mulig å lese på mobiltelefonskjermer. Dagens folkedatamaskin er en mobiltelefon og med de nyeste modellene som Nokias N95 har vi fått et helt nytt “skjermparadigme” å forholde oss til. Opera Mini gjør det mulig å lese nettsider på en mobilskjerm, men med gode designprinsipper i bunnen blir “mobilopplevelsen” av nettbibliteket mye bedre.
  5. Bruk åpen kildekode. Ikke gå for proprietære løsninger, men bruk “Open source” programvare, eller åpent tilgjengelige løsninger, der det er mulig.
  6. La brukeren være i sentrum. Design rundt brukerenes behov, selv om det betyr å gi slipp på flere “bibliotekarprinsipper”. Katalogen er bare viktig som et verktøy for å oppnå det brukeren har behov for, gjenfinning og oppdagelse. Det finnes gode grunner til at Google er populær:-) Les boken Ambient findability!
  7. Ha det gøy! Et nettsted som er designet av noen som har hatt det gøy i prosessen blir langt hyggeligere å bruke enn et “tvangsprodukt”.

Ny norsk bok om internett

På Pax forlag har boken Kampen om internett av Terje Rasmussen nettopp blitt publisert. Boken ligger tett opp til det Elektronisk Forpost Norge nå forkjemper, og som alle bibliotekfolk burde stille seg helhjertet bak! Ettersom jeg ikke har fått lest boka selv ennå så siterer jeg forlagets omtale:

Siden dets spede begynnelse har Internett vært et medium for ideer om frihet og åpen kommunikasjon, et mer livskraftig demokrati, men også for en dristigere kapitalisme. Nettet er et rom for åpen samtale, åpen innovasjon, åpen programvareutvikling og et åpent marked. Samtidig danner det seg barrierer i form av offentlige reguleringer, mer restriktive patent- og opphavsrettigheter, offentlige byråkratier og kommersielle nesten-monopoler. Men hvordan og hvorfor oppsto Internett? Det kan virke som om Internett plutselig kom for å bli på magisk vis. Men nei; Internett er nok en liten revolusjon, men også et produkt av en samfunnsutvikling. Det samfunnet som skapte det, kan også forandre det, kanskje ødelegge det. Nettet er flettet inn i en verden av økonomi, politikk, jus, religion og kultur, med voksende makt, forventninger og trusler rettet mot det. Denne boken er en sosiologisk og historisk beretning om dette. – Terje Rasmussen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Et tema som alle bibliotekfolk burde henge med på.

Thomas

Ukonferanser om Bibliotek 2.0

En ukonferanse er en sosial og spennende konferanseform der deltakerene selv bidrar med organisering, innhold og diskusjon. I Australia har de arrangert det som vi tror er den første Bibliotek 2.0 ukonferansen. Det har blitt ytret ønske om at det arrangeres noe slikt også i Norden og med tanke på at det i 2008 er to år siden forrige Digital og Sosial konferanse så begynner det å røre seg noen tanker om å arrangere noe slikt i Bergen i november det året.