Takk Chris!

Chris Erichsen har sagt takk for seg som redaktør for Bok og Bibliotek, og det med en kraftsalve mot “2.0 fenomenet.” Og ikke bare har lederartikkelen i siste nummer av Bok og Bibliotek den fanfarelignende oppfordringen: Boikott “Bibliotek 2.0”!, men i to artikler inne i bladet blir også Bibliotek 2.0 fenomenet debattert av Even Flood i en liten reisereportasje fra Online Information i London og Ragnar Audunsons tosiders kommentar til at blogger står i fare for å “være en avansert måte å snakke med seg selv på”.

Så jeg har selvfølgelig noen kommentarer til dette nummer av Bok og Bibliotek. Takket være Chris føler jeg at debatten om Bibliotek 2.0 nesten har beveget seg fra en debatt om navnet til en debatt om fenomenet. Derfor, Takk Chris!, du har hevet debatten igjen:-) Samtidig er jeg selvfølgelig ekstremt uenig med deg, men jeg er jo en av dem du avskriver tidlig i lederatikkelen som

“nerder og teknologientusiastene, “the gamer generation”… De lager konferanser, propaganderer med smittende entusiasme, gir programvareprodusenter en masse gratis reklame… Entusiastene river seg i håret og synes vi er treige”.

Tja, jeg er absolutt både nerd og teknologientusiast, men fraberøver det meg meningsberettigelse? Bibliotek 2.0 er et begrep som dukket opp som en respons på noen utfordringer. Jeg har kalt det et navn på en samtale eller diskusjon som nå pågår i biblioteksverdenen. Å argumentere mot Bibliotek 2.0 på grunn av navnet er bare trist og litt slitsomt for de som ønsker å debattere innholdet i den utviklingen vi ser. Om det ville lette debatten å ta vekk navnet, så gjerne det, men jeg tviler faktisk på at det ville føre til noen bedre debatt, ettersom argumentene mot Bibliotek 2.0 stort sett er av de litt trette “dette har vi alltid holdt på med, dette er bare vanlig bibliotekutvikling”. Mitt svar er NEI! Det er det ikke! For første gang får bibliotekene verktøy som i stor grad snur opp ned på vante forestillinger om hvor makten og påvirkningsmulighetene i bibliotekene ligger, og det er etter min mening der hovedfokuset for motforestillingene rundt Bibliotek 2.0 ligger. Makta er truet av en mulig endring i hvordan bibliotek blir drevet, styrt og ikke minst, det blir mye lettere å kikke bibliotekene i kortene om vi åpner for kommunikasjon og direkte brukerpåvirkning! Chris, din gamle rocker! Når begynte du å forsvare makta?

Det er ikke noe lureri eller abrakadabra i Bibliotek 2.0, alt er helt åpent. Det er lett å lese de forskjellige argumentene, det er lett å sette seg inn i og ta i bruk de forskjellige verktøyene. Hvorfor boikotte en utvikling fordi du er uenig i navnet som har blitt satt på utviklingen av de som driver den? Og så har jeg problemer med å se at Bibliotek 2.0 er noe Dogme! Jeg fikk et tips av en annen som leste lederartikkelen om at jeg burde kontakte Lars von Trier og høre med ham om hvordan et “dogmebibliotek” skulle være. Kanskje det er veien å gå? Iallefall opplever jeg at de som er interessert i Bibliotek 2.0 er de mest åpne, mest utadrettede og utviklingsorienterte bibliotekfolka jeg er i kontakt med. Bare det gjør at jeg føler meg trygg på at det å interessere seg for Bibliotek 2.0 og den utviklingen vi nå ser på nettet er riktig, framfor å avvise, boikotte, stigmatisere og generelt være motstander av å se nærmere på dette.

Så, takk til deg Chris, nå kan diskusjonen gå videre, og forhåpentligvis fokusere på hvordan vi skal gjøre bibliotekene bedre for brukerene våre, og hvordan en del verktøy og utviklingstrekk, kalt Bibliotek 2.0, kan hjelpe oss med dette.

Thomas Brevik

Bibliotek 2.0 entusiast

8 comments

  1. Eirik says:

    Hør, hør, Thomas. Vi trenger debatt, og Chris er flink til å reise debatter, men denne avskjedssalutten ble for usaklig for meg. Jeg håper og tror at diskusjonene på neste års bibliotekmøte i Bergen klarer å løfte blikket utover Chris’ lettvinte motstand (som er svært utbredt) og Audunssons nærmest obligatoriske pessimisme på vegne av brukerdrevne medier (som om ikke etablerte medier har lukkede samtalekretsløp!)

  2. Magnus says:

    Bra jobba, Thomas! Én måte å komme seg videre på kan kanskje være å velge å overse pessimistene og heller bruke kreftene på konkrete tiltak og prosjekter?

  3. Helge Risvand says:

    Jeg er mest bekymret over at bibliotekene fort kan spille seg selv ut over sidelinjen – og kanskje har vi gjort det allerede? For klarer vi virkelig å skape innholdstjenester på nettet der vi faktisk står såpass sterkt at vi faktisk vil være et naturlig stoppested? Vi ville selv aldri kunne utvikle tjenester som LibraryThing, Last.fm og Finetune (elsker denne). I hvert fall ikke innen noen andre hadde utviklet tilsvarende. Her i landet må vi vanligvis vente på ABM-midler…

    Det er få av oss som er i stand til å faktisk programmere systemer. Kanskje bør Thomas Breviks biblioteklaboratorium også ha en avdeling som sto for utvikling av systemer?

    Vel, nå har jeg vært veldig negativ sent på kvelden. Det skal ikke gjenta seg. 🙂

  4. Jeg er meget enig i dine pointer, selv om jeg ikke har læst den omtalte lederartikel.
    Mange gange ser folk sig blinde på, at library 2.0 lyder for meget som et buzz-word, i stedet for at forholde sig til, hvad det gør ud på – neden under alt det tekniske. Interaktion og samkøring af data. Det lyder da meget som noget, bibliotekarer går ind for.

    På den anden side, nogle gange stirrer vi andre os blinde på alle de tekniske muligheder, istedet for at se på, hvad det er, vi vil bruge dem til.

    Lokalt snakkes der meget om blogs og wikis, men for mig at se, burde debatten ikke starte der. Den burde starte med, hvad det er vi ønsker at formidle, og først derefter handle om platformen. Indholdet er interessant, ikke platformen – medmindre platformen bliver gjort til indholdet, men det er ikke så interessant i længden.

  5. Plinius says:

    Boikott bibliotek 2.0

    Chris foreslår å boikotte bibliotek 2.0. Jeg klarer ikke å se hva det innebærer
    i praksis. Å boikotte vil si å avstå fra kontakt. Jeg kan boikotte Israel ved å
    feriere i Egypt. Men jeg kan ikke boikotte Israel ved å late som om Israel ikke
    finnes.

    Jeg kan selvsagt bruke et annet ord for det samme landet – “sionist-staten”,
    “jødenes illegitime statsdannelse”, eller hva man nå kan finne på av negative
    betegnelser. Men jeg kan ikke boikotte selve fenomenet.

    Hvis jeg nekter å snakke om Israel, eller Bibliotek 2.0, eller begrepet
    Læringssenter, boikotter jeg ikke tingene selv, men debatten om tingene.

    En oppfordring om å boikotte debatten om bibliotek 2.0, kan følges opp. Men jeg synes det blir litt rart hvis bibliotekfolk skal trekke seg fra debatter som åpenbart engasjerer en rekke viktige bibliotekm miljøer – som Danmark, Sverige, USA og Tyskland.

    Privatiserte blogger

    Jeg betrakter Ragnars kommentarer om blogger som en privat meningsytring. Det store flertall av blogger er ikke private, men lokale. De er “low-intensity meeting places” beregnet på venner i nærmiljøet. Det gjelder også en god del mer personlig bibliotekblogger.

    Et lite mindretall av blogger er rettet inn mot et større publikum. Når SV oppfordrer sine politikere til å blogge,tenker de ikke på politikernes venner, men på deres velgere.

    Det store flertallet er viktig som kulturelt fenomen. Det lille mindretallet er viktig som politisk og faglig fenomen.

    Vi vurderer ikke bokas verdi ut fra den gjennomsnittlige bok – som er forfattet av folk som Dan Brown, Catherine Cookson og Frid Ingulstad – men ut fra det lille mindretallet som yter motstand mot bekvemmeligheten. Altså de få klassikerne i flommen av kortlevd. Jeg vurderer bloggene på samme måte.

    De 75 norske bibliotekbloggene viser, synes jeg (se listen på http://plinius.wordpress.com/norske-bibliotekblogger/), at faglig blogging er mulig, nyttig – og i rask utvikling.

  6. Som ung (og naiv?) biblitotekarstudent og internettbruker synes jeg det er påfallende at bibliotek ikke er nyskapede. Som sagt kjenner jeg ikke hvordan hvordan prosjekter o.l fungerer i det virkelige livet.

    Helge Risvand har et ganske godt argument når det gjelder antallet som kan programmere og vet hvordan ting fungerer “bak kulissene”. Personlig synes jeg det er ganske tåpelig å kaste seg på alle forskjellige trender fra forskjellige leverandører. Da tenker jeg på ferdige utviklede maler, applikasjoner og nettsteder. Ved å flytte ut av bibliotekets nettsteder og over til tjenester som blogg, wordpress og jeg vet ikke hva, så mister nok bibliotekets nettsider mye “popularitet”. (Her finnes ikke annet enn åpningstider, linker til katalogen og til eksterne blogger o.l)

    Og så lærer ikke de som tar i bruk slike tjenester noe av den virkeligheten som foregår bak alle ferdige maler og knapper som kan trykkes på. Men da blir det mer tid til å konsentrere seg om innholdet enn om tekniske løsninger og koder.

    Som en del av bibliotek 2.0 håper jeg det kan bli mer klart at tjenester ikke utvikler seg selv bare noen ønsker seg det, og at bibliotekarer kan begynne å kode litt selv. I verste fall slår det ikke an, i beste fall heves kompetansenivået og spennende tjenester kan bli utviklet.

    Jeg forventer meg ikke hardbarka programmerere eller store brukergrupper, men det hadde vært fint med noen bibliotekarer som er klar over hva som finnes i den digitale verdenen og kan bruke det…

  7. Chris Erichsen says:

    Jaja. Jeg kunne ikke dy meg, men måtte sende avgårde en liten stinkbombe før jeg ga meg. Det var ikke vondt ment, og min ironisering over “the gamer generation” var nok bare et uttrykk for en eksistensiell kvalme over det jeg selv har vært blant de ivrigste til å propagandere for: nemlig det forslitte begrepet “merkevarebygging”. Thomas Brevik, Thomas Gramstad, Eirik Newth og andre fra den generasjonen har vært blant Bok og biblioteks viktigste støttespillere i min tid som redaktør. Det må vel være riktig å si at vi på en måte alle har vært med i den samme geriljagruppa. På den måten er vi alle blitt litt mindre ensomme. Takk for det!

    Kvalmen over “Bibliotek 2.0” dreier seg altså ikke om dets innhold, men selve navnet. Derfor satte jeg det da også i anførselstegn i lederen(tegn som kanskje forsvant i nettutgaven). Responsen uteble da heller ikke. Jeg har fått flere mailer fra det bibliotekariske folkedyp som takket meg fordi jeg endelig hadde satt ord på hva de følte. For mange av dem har et begrep som “bibliotek 2.0” den motsatte effekt av hva det har for dere som må sies å tilhøre eliten; det virker bare forvirrende og stressende. Nok en teoretisk overbygning som vi må forholde oss til, som om vi ikke har nok med “livslang læring”, “kvalitetsreformen”, “abm” og alle de andre begrepene som blir tredd nedover hodene våre, hele tiden.

    Det er mulig det er populistisk av meg å ty til en sånn lettvint avskriving av et begrep. Men det er nok langt på vei fordi jeg synes at begrepet “bibliotek 2.0” i seg selv er for lettvint. Det skal liksom favne alt i den “nye” bibliotekverdenen, men ender opp med, slik så mange sånne sekkebegreper gjør, å innsnevre den virkeligheten menneskene det gjelder beveger seg i. Synes jeg!

    Men det arbeidet som entusiastene fra “the gamer generation” (æsj) gjør er av stor verdi, og jeg ønsker dere lykke til videre.

    Hilsen fra sidelinja

    Chris Erichsen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *