From February 2007

Takk Chris!

Chris Erichsen har sagt takk for seg som redaktør for Bok og Bibliotek, og det med en kraftsalve mot “2.0 fenomenet.” Og ikke bare har lederartikkelen i siste nummer av Bok og Bibliotek den fanfarelignende oppfordringen: Boikott “Bibliotek 2.0″!, men i to artikler inne i bladet blir også Bibliotek 2.0 fenomenet debattert av Even Flood i en liten reisereportasje fra Online Information i London og Ragnar Audunsons tosiders kommentar til at blogger står i fare for å “være en avansert måte å snakke med seg selv på”.

Så jeg har selvfølgelig noen kommentarer til dette nummer av Bok og Bibliotek. Takket være Chris føler jeg at debatten om Bibliotek 2.0 nesten har beveget seg fra en debatt om navnet til en debatt om fenomenet. Derfor, Takk Chris!, du har hevet debatten igjen:-) Samtidig er jeg selvfølgelig ekstremt uenig med deg, men jeg er jo en av dem du avskriver tidlig i lederatikkelen som

“nerder og teknologientusiastene, “the gamer generation”… De lager konferanser, propaganderer med smittende entusiasme, gir programvareprodusenter en masse gratis reklame… Entusiastene river seg i håret og synes vi er treige”.

Tja, jeg er absolutt både nerd og teknologientusiast, men fraberøver det meg meningsberettigelse? Bibliotek 2.0 er et begrep som dukket opp som en respons på noen utfordringer. Jeg har kalt det et navn på en samtale eller diskusjon som nå pågår i biblioteksverdenen. Å argumentere mot Bibliotek 2.0 på grunn av navnet er bare trist og litt slitsomt for de som ønsker å debattere innholdet i den utviklingen vi ser. Om det ville lette debatten å ta vekk navnet, så gjerne det, men jeg tviler faktisk på at det ville føre til noen bedre debatt, ettersom argumentene mot Bibliotek 2.0 stort sett er av de litt trette “dette har vi alltid holdt på med, dette er bare vanlig bibliotekutvikling”. Mitt svar er NEI! Det er det ikke! For første gang får bibliotekene verktøy som i stor grad snur opp ned på vante forestillinger om hvor makten og påvirkningsmulighetene i bibliotekene ligger, og det er etter min mening der hovedfokuset for motforestillingene rundt Bibliotek 2.0 ligger. Makta er truet av en mulig endring i hvordan bibliotek blir drevet, styrt og ikke minst, det blir mye lettere å kikke bibliotekene i kortene om vi åpner for kommunikasjon og direkte brukerpåvirkning! Chris, din gamle rocker! Når begynte du å forsvare makta?

Det er ikke noe lureri eller abrakadabra i Bibliotek 2.0, alt er helt åpent. Det er lett å lese de forskjellige argumentene, det er lett å sette seg inn i og ta i bruk de forskjellige verktøyene. Hvorfor boikotte en utvikling fordi du er uenig i navnet som har blitt satt på utviklingen av de som driver den? Og så har jeg problemer med å se at Bibliotek 2.0 er noe Dogme! Jeg fikk et tips av en annen som leste lederartikkelen om at jeg burde kontakte Lars von Trier og høre med ham om hvordan et “dogmebibliotek” skulle være. Kanskje det er veien å gå? Iallefall opplever jeg at de som er interessert i Bibliotek 2.0 er de mest åpne, mest utadrettede og utviklingsorienterte bibliotekfolka jeg er i kontakt med. Bare det gjør at jeg føler meg trygg på at det å interessere seg for Bibliotek 2.0 og den utviklingen vi nå ser på nettet er riktig, framfor å avvise, boikotte, stigmatisere og generelt være motstander av å se nærmere på dette.

Så, takk til deg Chris, nå kan diskusjonen gå videre, og forhåpentligvis fokusere på hvordan vi skal gjøre bibliotekene bedre for brukerene våre, og hvordan en del verktøy og utviklingstrekk, kalt Bibliotek 2.0, kan hjelpe oss med dette.

Thomas Brevik

Bibliotek 2.0 entusiast

Wikipedia 100 000 artikler

Bokmåls Wikipedia har passert 100 000 artikler og dermed beveget seg en divisjon opp i Wikipediahierarkiet. Jeg gratulerer!
Nå et lite sukk. Hvor for må vi ha to forskjellige norskspråklige wikipedia? Kan ikke vi bare la de artiklene som er originalt skrevet på nynorsk fortsette å være det og det samme for bokmål? Eller er det bare å i invitere til ny språk-/borgerkrig på wikipediaslagmarken?

Ny tavle-PC for helsesektoren, også noe for bibliotek?

Nå har avhoppere fra diverse PC-produsenter satt seg sammen og laget en “ultimat” tavlePC for helsesektoren, inkludert strekkodeleser i håndtaket, RFID-leser og kamera. Rimelig perfekt for bibliotek?

Jeg har brukt en Fujitsu-Siemens tavlePC i snart 2 år og mener at den er rimelig perfekt for bibliotek. Lett å ta med, enkel å bruke når det er behov for å gjøre søk “på gølvet” og jeg har til og med brukt den til powerpointpresentasjoner for små grupper på  2-4 personer. Med en tavlePC blir man en virkelig “frittgående bibliotekar” og spesielt i fagbibliotek med mye elektronisk fulltekst tilgjengelig er det utrolig tilfredsstillende å møte folk ute i biblioteket, skrive inn søket der og da og si “artikkelen kan du hente på skriveren der borte ved skranken”.

Takk til Rolf Steinar for tipset!

ALA Barnebokpriser

Den amerikanske bibliotekforenings (ALA) barnebokpriser har blitt delt ut. Romanprisen Newberry og billedbokprisen Caldecott står for høy kvalitet, men er også kontroversielle fordi de i liten grad går til bøker som beskriver andre etniske grupper (årets pris og tre “honor”-bøker handler alle om hvite piker), og omhandler kontroversielle tema. Jeg synes dette er spennende bøker og vil prøve å få lest de fleste. Spesielt kan jeg av personlig erfaring anbefale vinneren av billedbokprisen, David Wiesner, som alltid overrasker og samtidig er lett tilgjengelig for lesere i alle aldre.