From 5 June, 2006

Noe å tenke på…

Den amerikanske frittgående bibliotekaren (Freerange librarian) Karen Schneider har blogget noen interessante tanker fra en diskusjon med en nyutdannen bibliotekar. Dette er tanker som gjelder like mye her i landet som over dammen. Oversettelsen er min, så bare kikk på originalen om du vil ha det helt korrekt:-)

Alle teknologier utvikler seg og dør.

Enhver teknologi du lærer om under bibliotekutdanningen vil være død en dag.

Du frykter å miste kontrollen, men det har allerede skjedd. Ri bølgen.

Du er ikke et format, du er en service.

Katalogen er ikke solen. Katalogen er i beste tilfelle en fjern planet som hvert år fjerner seg fra planetbanen i solsystemet. Brukeren er solen.

Brukeren er det magiske elementet som forvandler bibliotekfaget fra portvaktstatus til en tjenesteytende profesjon.

Det er ikke brukeren som er problemet.

Systemet ditt er problemet til det motsatte er bevist.

Systemleverandøren som nettopp har solgt deg et system til en million fordi “bibliotekarer hjelper mennesker” har ikke peiling på hva han snakker om og hans system er også et problem.

Du vil aldri møte dine mest engasjerte brukere.

Du vil heller aldri møte dine mest fremmedgjorte brukere.

Det mest betydningsfulle hjelpen du kan gi til brukerene dine er å gi økt verdi og mening til informasjonsopplevelsen, når det skjer, forsvar brukerens rett til å lese, og så forsvinn.

Nettstedet ditt er din ambassadør til framtidens skattebetalere. De kommer til å møte nettsidene lenge før det ser bygningen, samlingene og personalet.

Det er lettere for en kamel å komme gjennom et  nåløye enn det er å finne en biblioteknettside som er brukervennlig og yter tjenester framfor å snakke om dem på merkelige bibliotekarspråk.

Informasjon flyter minste motstands vei. Om du blokkerer en redskap som brukeren ønsker å bruke går brukeren et annet sted for å få tak i det.

Du kan ikke endre brukeren, men du kan endre brukerens opplevelse for å komme brukeren i møte.

Møt folk der de er — ikke der du vil de skal være.

Brukeren er ikke “fjern”. Du, bibliotekaren, er fjern, og det er din jobb å redusere avstanden.

Den gjennomsnittlige beslutning om å ta i bruk ny teknologi i bibliotek tar lenger tid enn den gjennomsnittlige levetiden til nye teknologier.

Om du leser om det i Time og Newsweek (Dagbladet og NyTid) og biblioteket ikke har tatt det i bruk, ligger du etter utviklingen.

Slutt å mimre om gamle dager. Kortkatalogen stinket og du tenkte det på den tiden også.

Om vi fortsetter å gjøre en fetish av formatet og ignorere brukeren vil vi være morgendagens skomakere.

Vi har fantastiske tredje rom som tilbyr våre brukere et rom der de kan tenke, drømme og oppleve informasjon. Er ditt bibliotek et sted der folk kan drømme?

Din mangel på kunnskap vil ikke beskytte deg.

Selv synes jeg punktet om biblioteket som et sted å drømme er det viktigste.

Thomas