From March 2006

READ! Lag din egen lesestimuleringsplakat

READ poster - Orlando BloomI USA har den amerikanske bibliotekforeningen ALA lenge hatt en lesestimuleringskampanje med det svært enkle og effektive slagordet READ. Kampanjen har bestått av plakater med bilder av kjendiser som leser i en bok.

Nå har amerikanske bibliotekarer også tatt saken i egne hender og på FLICKR kan du finne en liten serie
med egenproduserte bilder som ligner på ALAs plakatserie
.

 

Da begynner det å klø litt i fantasien her i gården. Hva med en norsk kampanje på lik linje? Foreningen !Les har så absolutt det som skal til for å få dette på plass. Veldig dekorativt, enkelt og ikke minst effektiv markedsføring

og lesestimulering. Mistenker at plakaten med Orlando Bloom har gjort litt for å stimulere fantasy-lesing, iallefall blant unge jenter:-)

 

 

 

Min favoritt er selvfølgelig fantasy-serien:

Framtidens bibliotek er mobilt og har liten skjerm!

I en artikkel på BBCs nettsted beskrives det japanske mobilmarkedet og hvordan det etterhvert også får betydning for bokbransjen i Japan. Ettersom de små skjermene blir større øker også lyste til å lese på skjermen, og med tanke på japanerenes enorme apetitt på Manga-tegneserier og røverromaner er det ikke vanskelig å se for seg en stort marked i e-bøker og tegneserier. Norge er etter Finland, et av de mest avanserte markedene for mobiltelefoner og tjenester, så her bør forfattere, forlag, bibliotek og boklesere av alle typer hive seg rundt og se hvordan framtidens bokmarked kan se ut.

Esben Fjord har vært på konferansen Computers in Libraries in Washington D.C. og der hørt særdeles mange og spennende foredrag. Et av de mest spennende er om vår mobile framtid og hvordan bibliotek må tilpasse sitt tjenestespekter til det faktum at stadig flere mennesker har en lommedatamaskin (PDA) eller mobiltelefon som sitt hovedkommunikasjons- og informasjonsmiddel.

Takk til Skagirlie for BBC-lenken:-)

Norsk Digitalt Bibliotek – den nære framtid (eller hva gjør vi mens vi venter på 200 millioner?)

Norsk Digitalt Bibliotek har utgitt en liten og flott plan (PDF) for hva de skal satse på i 2006. Jeg vil kalle planen både optimistisk og realistisk, men ikke minst, offensiv og positiv. Her viser et prosjekt som har vært mer enn sulteforet hvordan man satser med minimale ressurser og allikevel får resultater. Dette smaker strategisk tenkning og jeg håper inderlig at det blir belønnet med rikelige midler i neste års statsbudsjett.

Fokuset i planen er søk i alle bibliotekdatabaser og en felles søkeportal. Begge tiltakene er viktige fundament for den utviklingen vi ser kommer, og det er pinlig at Norge ikke satser ressurser på det som på mange måter har blitt et fundament for en nasjonal bibliotekutviklingsstrategi. Det er et svik fra politisk hold at man ikke satser mer på bibliotek enn man gjør i Norge, og ingen unnskyldninger om at det er kommunene/den enkelte institusjons ansvar holder. Noen grep er nasjonale, og de er det KUN statlige milder og innstats som kan iverksette og drive. Planen til NDB er et godt politisk grep og jeg håper det vil gi resultater.
På den faglige siden er jeg personlig svært uenig i den sentralistiske retningen Norsk Digitalt Bibliotek går. Tiden har på mange måter gått fra en sentral portal og et felles søk, ikke for det, begge vil være nyttige redskap for, nettopp, bibliotekarer, men vil neppe få noen stor betydning for den enkelte innbygger av kongeriket Norge.

Skal bibliotekenes digitale tilbud brukes og være til nytte for den enkelte bruker, må de integreres i den enkelte brukers hverdag og bruksmønster. Det betyr at bibliotekenes tilbud, enten nasjonalt, eller enkeltvis, må finnes i et utall forskjellige former og format som brukeren selv kan velge å integrere i sin digitale hverdag. Biblioteket må tilby søk som kan integreres i RSS-lesere, på selvbestemte vevportaler som Netvibes og i enkle bokser som kan integreres i alle typer nettsider og blogger. Dette er mulig på svært enkelt vis, og for en bedre titt på framtiden vil jeg anbefale LibraryThing, nettstedet som gjør alt det bibliotek burde gjøre.

ABM-media på sporet igjen!

Forrige ukes hyggelige nyhet er at Høyskolen i Oslo, avd. JBI og AMB-utvikling nå jobber sammen for å få ABM-media etablert. Dette er etter min mening en svært god løsning på flere plan. For det første har vi fått en ikke-kommersiell driftsorganisasjon som har ABM-feltets kjerneproblemstillinger i fokus og en utgiver som ønsker å utvikle ABM-media i den samme retningen undertegnede har ivret for hele tiden. Et sted for utgivelse av både tidsskrifter og andre publikasjoner, bøker, e-bøker og andre dokumentformat som kan passe inn i den faglige virkeligheten hele ABM-sektoren lever i. Jeg tror at det største potensialet ligger i å satse på elektronisk publisering, i likhet med Tord Høivik over på Plinius, og få mest mulig ut av ressursene.

Og for ikke å stoppe helt opp i planene for det nye medieimperiet, hva med å slippe blogger og wikier inn i varmen? Som det har vært ropt høyt på før, etabler et bibliotekbloggnett (eller en ABM-blogg) hvor alle bibliotek som ønsker det kan opprette og drifte sin egen blogg i trygg forvissing om at de ikke er i klørene på “gigantiske monopolkapitalistiske uhyrer” som Google, Microsoft eller Yahoo. ABM-media kunne få inntekter på dette tiltaket ved å tilby manualer, bøker, kurs og opplæring i bruk, drift og utvikling av blogger og wikier for hele sektoren. Dette er en nisje jeg ikke tror er fylt ennå:-)

Og så gleder jeg meg til å se de første e-bøkene fra ABM-media. Det koster mye å trykke en bok, så kanskje vi kan få flere fagbøker om bibliotek når den kostnaden forsvinner (og vi får en fornuftig DRM-fri e-handelsmodell?)

For sikkerhets skyld! Jeg er ikke i mot papirpublisering, og ønsker at både Bok og Bibliotek og Museumsnytt fortsetter i sine papirformer, men det største potensialet for utvikling tror jeg ligger i den digitale utgaven.

NBFs landsmøte – for oss som ikke kan dra til Trondheim?

Av forskjellige grunner kan jeg ikke delta på bibliotekmøtet i Trondheim, og ei heller på NBFs landsmøte. Dette frustrerer meg bare litt, men har fått meg til å tenke over hvordan NBF drives som medlemsorganisasjon.

Diskusjonen har gått om representasjon og demokrati på Plinius, men fakta har ikke endret seg. Om 500 medlemmer deltar på landsmøtet så er det mye i forhold til hva som er vanlig på et landsmøte med direkte deltakelse, men samtidig er det lite i forhold til den totale medlemsmassen. (For tiden har Norsk Bibliotekforening (NBF) ca 3.200 medlemmer, hvorav ca 2.100 er personlige medlemmer.)

Hvordan kan vi som ikke har anledning til å reise på landsmøtene delta i denne særdeles viktige prosessen? Ny teknologi gir oss noen raske løsninger, som ikke koster så mye heller.
Webcasting av landsmøtet vil gjøre at langt fler kan se og høre hva som skjer og foregår. Ved hjelp av f.eks. Instant Messaging/chat kan mange delta, diskutere og bidra til prosessen på landsmøtet uten å være fysisk tilstede.

Den tekniske delen er svært enkelt å få til i våre dager og et slikt tiltak burde øke deltakelsen og interessen for landsmøtene. Slik jeg ser det bør bibliotekene ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, også på organisasjonsfronten, og da ville en invitasjon til en åpnere elektronisk deltakelse på landsmøtene være et stort skritt framover. Så får vi løse problemet med elektronisk avstemning senere. Uansett ville det gi det store flertall av medlemsmassen som ikke kan delta en anledning til å følge med i hva vår viktigste organisasjon gjør på sitt viktigste møte og høyeste instans.

Jeg ønsker alle deltakerene på Bibliotekmøtet et riktig godt, sosialt og faglig aktivt møte, og ser fram til å høre om alt jeg har gått glipp av når dere blogger om det underveis:-)

Thomas