British Medical Journal (BMJ) har en fersk artikkel om “How Google is changing medicine“. Den tar utgangspunkt i at stadig flere pasienter bruker Google som grunnlag for å finne ut mer om egne sykdommer og ofte å finne diagnosen (eller det de tror er en diagnose). BMJ tar opp den tråden og diskturere hva Google gjør, blant annet med vitenskapelig informasjon i Google Scholar og oppfordrer Google til å lage en spesiell portal for medisinsk informasjon.
Som en personlig kommentar vil jeg si at jeg ikke er overbevist om Google er rette til å gjøre noe slikt. Google er basert på automatisert utvelgelse og indeksering, og er det noe sted man trenger menneskelig kvalitetskontroll så er det innen medisinsk informasjon. Det flommer over av kvasimedisin på veven, og databaser som Elseviers Scirus som skal inneholde utvalgte vevsteder er ikke fri for dette, se min kommentar om denne basen.
Men BMJ artikkelen er interessant og viktig og har mange gode referanser til andre artikler og vevsteder, den bør leses og studeres.
Takk til Anita Haukvik som tipset meg om dette.
Even
Interessant ja. Nå er det sikkert mange hypokondere rundt forbi som leser seg til den ene hjernesvulsten etter den andre. Men på den andre side har jeg flere bekjente som har funnet ut ting på web-en om sin egen helsetilstand som legen ikke var helt oppdatert på. Og jeg kommer fra en sterkt belastet legefamilie. Legen er ikke alltid opptatert på ALT og da er det jo i grunnen litt greit at noen har sjekket opp med det de tror de kan ha for problemer. Enig i at legfolk kanskje bør holde seg unna generelle googlesøk på saker og ting og heller bruke “årntli” baser, men for den gemene hop uten for mye hang til hokus-pokus metoder kan et lite søk på internett kanskje klarere og gi tips om hva som feiler en. Kanskje med forslag til behandling. Er jo i bunn og grunn legen som til slutt skal ta endelig avgjørelse om slikt.
I denne forbindelse tillater jeg meg å minne om databasen SMIL: http://www.smil.uio.no/. Vi kan ikke påstå at alle nettsidene som er registrert i SMIL er kvalitetssikret, men de er i det minste kvalitetsvudert av bibliotekarer.