Brobyggergenerasjonen

I en artikkel i Library Journal skriver Rachel Singer Gordon om forholdet mellom de tre dominierende generasjonene i amerikansk bibliotekvesen, boomers, GenX og Millenials. Oversatt til norsk ville vi vel kalle det 68-erne, generasjon X og “de unge”. 68-erne er de som i dag styrer norsk bibliotekvesen, de innehar de ledende stillingene, og mellomlederstillingene. Generasjon X er de som har jobbet i bibliotek mellom 7 og 15 år. De yngre er den generasjonen som aldri har levd i en verden uten mobiltelefoner, PCer og internett. Gordon ser at det bygger seg opp til en kulturkollisjon mellom de eldste og yngste som GenXere kan være med å bygge en bro over. 68-erne er til en stor grad mistenksommme i forhold til ny teknologi, de er motvillige i innføring og bruk av nye verktøy i bibliotekfaglig sammenheng og ikke minst har de en manglende forståelse for hvordan teknologien vil påvirke bibliotekenes utvikling. Et godt eksempel på dette er scenarioarbeidet som gjøres i forbindelse med bibliotekutredningen. Tord Høivik (en 68-er med definitivt ungt sinn) påpeker svakhetene med selve prosessen. Norsk Bibliotekforening svarer med å se på bibliotekutredningen med wiki-øyne også et eksempel på at 68-ere tør å tenke ungt, men det er unntakene. Den store massen av 68-ere ligger som et lokk på bibliotekutvikling og utprøving her i landet, som i USA. Yngre krefter forsvinner fra faget og ser seg om etter utviklingsmuligheter andre steder, og IKT-bransjen suger de ivrig opp, kompetansen er det behov for! Her er det GenX kommer inn som en mulig brobygger. GenX har vært unge i et tradisjonelt bibliotekvesen (jeg har også “støpt ned katalogkort i en kortkatalog”), men har vært unge nok, og åpne nok til å ta fordelene og usikkerheten som ny teknologi bringer med seg inn i sitt faglige virke. Det er ikke tilfeldig at et stort flertall av IKT-bibliotekarene er GenX-ere. De fungerer mye som tolker mellom IKT-folk og 68-erne. Jeg håper alle GenX-bibliotekarer føler ansvaret og arbeider aktivt for å bygge broer mellom nettopp en ledelse som vi må regne med sitter noen år til, og de unge fremadstormende vi trenger for å fortsette å være relevante for våre brukere og det samfunnet vi er en del av.

Thomas

2 comments

  1. Dette er i beste fall bare sprøyt. Uten å vise til konkrete eksempler faller dennne typen påstander døde og maktesløse til marken uten at noen tar det til seg. “Alle” tror at du snakker om “alle andre”. Spesielt er dette ille når de eneste konkrete eksemplene er såkalte 68ere som faktisk er teknologidrivende.

    Derfor slutt å snakke i generelle vendinger, vær konkret. For eksempel: Hvilken rolle spiller bibliotekutdanninga i Oslo på dtte feletet? Utviklende eller konseerverende? Hvilken rolle spiller ABM-utvikling? osv. osv. Bare på den måten kan debatten få betydning.

    mvh
    Svein Arne

  2. Eric Toogood says:

    Jeg er født i 1952 og er vel definert som en del av 68 generasjonen. I hele mitt yrkesliv siden jeg forlot Bibliotekhøgskolen for over 20 år siden har jeg jobbet med IKT i bibliotek- og arkivsammenheng. Det blir feil å si at alle over en viss alder motarbeider innføring av ny teknologi.

    Debatten må heller vinkles inn på hvordan bibliotekarer som yrkesgrupppe kan gjenerobre viktige fagområder som informasjonsgjenfinning fra “IT ekspertene” som tror at de har nylig oppfunnet hjulet – ref. Google, FAST osv. Et annet problem er den oppfatning som mange har at internett har svar på alle spørsmålene. Det er mange som aldri har hørt om Åndsverksloven, dvs mange litteraturkilder er kun tilgjengelige hvis du kan betale for en tjeneste. Bibliotekene er fortsatt viktig i samfunnet – kan vi få politikerne til å forstå dette?

    mvh

    Eric

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *