From September 2005

Sjølskryt skal en høre på, for det kommer fra hjertet

Etter at podcasten Bibliotek og IKT-tanker (ikke verdens mest spennende tittel, jeg innrømmer det) ble den første som ble lagt inn på IT-avisens Freecast nettsider i forrige uke har jeg møtt på mye interesse fra uventede sider. Flere som tydligvis ikke er aktive bibliotekbrukere, og som nok har klare fordommer mot bibliotekarer har gitt uttrykk for at de ble positivt overrasket. Så langt har det gått at selv redaksjonen i IT-avisen har intervjuet (obs! MP3-fil) undertegnede og i introen til intervjuet gir de klart uttrykk for at det var overraskende at temaet bibliotek og IKT var det første som ble lagt inn på Freecast-tjenesten. Et lite slag mot sterotype oppfatninger av bibliotekarer og kanskje et lite slag for ideen om at bibliotek faktisk er høyteknologiske knutepunkt. Det er tydeligvis et stort behov for denne typen informasjon til grupper som ikke nås i “vanlige bibliotekmarkedsføringskanaler”. Så utfordringen til resten av bibliotekNorge er klar – hiv dere over mikrofonen dere og!

Thomas

Bibliotekhackere, finnes de?

ColLib Library Thing

Jorunn oppfordrer bibliotekhackere til å melde seg for å gjøre interessante bibliotekvennlig programvare bedre og tilpasset norske forhold. Både Library Thing og Library Lookup burde ha en norsk versjon. Undertegnede er ikke noen hacker, bare en entusiastisk bruker som kopierer og endrer litt på ting jeg forstår. Jeg får derfor nøye meg med å sende oppfordringen videre via bloggen til alle bibliotekarer med den minste peiling på det å kode. (var det ikke mange som lærte C++ på bibliotekutdanninga en gang i tiden?)

Med unntak av Magnus Enger som har laget ColLib, en utrolig kul oversikt over biblioteksfaglige artikler som har et wikilignende grensesnitt, vet jeg ikke om så mange bibliotekhackere her i landet. De må jo finnes, så det er på tide at de kommer ut av skapet og begynner å gjøre nytte for seg:-)

Bibliotekutredning – på tide med kvotering?

Bibliotekutredningen lever sitt stille liv og rusler videre, iallefall ser det slik ut for oss som ikke sitter i Oslogryta. Nå har ABM-utvikling lagt ut flere delutredninger der fokus er på spesielle problemstillinger og områder:
- Bibliotekene og det flerkulturelle Norge. Robert Vaagan [pdf]
- De nasjonale minoritetene. Jødene, kvenene, rom, romanifolket,
skogfinnene
. ABM-utvikling ved Hilde Holmesland [pdf]
- Opphavsrettslige problemstillinger for bibliotekene: en oversikt. Kristine Abelsnes. [pdf]
- Finansiering og organisering av digitale tjenester. JBI ved Ragnar Audunson, Ragnar Nordlie og Svanhild Aabø [pdf]

Dette er alle interessante utredninger jeg tror vi har stor bruk for i en nasjonal bibliotekpolitikk. Det jeg savner er en større variasjon i HVEM som utreder ting for ABM-utvikling.

Såvidt jeg kunne se var alle utrederene fra Oslo m/omland. Bare for å slå det fast. Dette er alle svært kompetente og flinke folk som har forfattet utredningene, men jeg savner navn, like kompetente og flinke, som holder til utenfor en 100 kroners drosjetur fra Observatoriegata. Hvor er utrederene fra Tromsø? Hvor er referansegruppemøtene utenfor Tigerstaden? Det er flinke folk fra hele landet med i referansegruppa for bibliotekutredningen, men de må alle stå opp før kl. 06.00 om morgene for å rekke flyet til Oslo når de skal delta på møter. Hvor ofte står oslofolket opp tidlig for å nå møter i resten av landet? Iallefall ønsker jeg at prosessen involverer resten av landet på en litt mer håndfast måte. Begynn med å legge referansgruppemøtene til flotte bibliotek i andre deler av landet. De siste dagers diskusjon på biblioteknorge e-postlista viser at det er mye flott å vise fram. (Dagens referansegruppemøte på BIs nye bibliotek forstår jeg godt det er et flott bibliotek), men stikk innom ungdomsavdelingen på Levanger bibliotek og det nye biblioteket i Tromsø også! Tromsø er også interessant på grunn av kontroversen rundt biblioteksjefstillingen, en problemstilling bibliotekutredningen bør være veldig oppmerksom på.

Jeg begynner å tro på kvotering av utredningsoppdragene til andre deler av landet enn postnummer 0000-1000. Hver tredje utredning bør gis ut til andre enn de etablerte bibliotekinstitusjonene i Oslo. Dette bør gjelde både ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket (som jo har en distriktsalibiavdeling i Rana) og Norsk Bibliotekforening. Lykke til, det er mange flotte, kompetente og flinke fagfolk i hele landet som kan bidra til å få fram andre syn enn Norge sett fra Oslo 3.

Er det ikke størrelsen det kommer an på?

De som var inne på Google i går (27/9) la kanskje merke til noe spesielt. Det ene var logoen med syv kakestykker for å feire Googles fødselsdag, syv år. Men det var en liten forandring til, mye mer betydningsfull: Tallet som viste hvor mange sider Google indekserer var forsvunnet. Det er riktig – Google har avblåst søkemaskinkrigen, størrelsen på databasen er ikke lenger viktig. Hvem bryr seg om Google indekserer 8-9 milliarder sider eller Yahoo! sier de har over 19 milliarder objekter, og hva er det egentlig man snakker om?

Siden søkemaskinene startet har størrelsen vært vesentlig, konkurransen har vært hard og brukerne fulgte med spenning mens titals millioner vevsider ble til hundretalls millioner og så til milliarder, og så til flere milliarder. Det siste store spranget i krigen var torsdag 10 november 2004 da Microsoft lanserte MSN Search med ca 4 milliarder sider og Google fordoblet sin database til over 8 milliarder samme dag, et kupp mente mange. Men til ergrelse for andre, spesielt undertegnede som hadde kurs dagen etterpå og opplevde det forsmedelige at viktige data ble foreldet dagen før kurset.

Men nå er altså den krigen avblåst etter at stadig flere sier at størrelsen ikke har noe med saken å gjøre, det er relevansen som er det viktige. Danny Sulllivan har en god artikkel om dette i Searchenginewatch.

Så er dette en God Ting? Kanskje, kanskje ikke. Størrelsen i seg selv var ikke så viktig, men det var et indikator for hvor omfattende den dekket mindre steder på nettet, for eksempel norske vevsider. Og mange bruker mulghetene Google har for å avgrense til lokale internettsteder til å søke i alle sidene til et bestemt nettsted. Størrelsen på søkemaskinen gir en indikasjon på hvor grundig det blir gjort. Men bare en indikasjon. Og det er så mange usikkerheter og definisjonspørsmål knyttet til krigen om størrelsen at det kanskje er vel så greit å si med Gershwin brødrene: “Let’s call the whole thing off”.

Even

Søkemaskiner er ikke alltid enkle

Det er ikke alltid enkelt å skrive om Internett og søkemaskiner. I en artikkel i Bok og Bibliotek, nr 4 skrev jeg om søkemaskiner som grupperer søkeresultater etter innhold (clustere), spesielt roste jeg søkemaskinen Clusty og skrev dette:

Et eksempel jeg prøvde var å søke på søtningsmidlet aspartam som blant annet finnes i lettbrus og utallig andre produkter som skal gjøre livet lett for oss. Det foregår en intens kampanje mot dette midlet på nettet for å overbevise oss om at det er livsfarlig og roten til alt ondt. Så hvordan vil Clusty behandle noe så kontroversielt? Utrolig bra, den greide å samle en rekke sider under headingen ” Safety Of Aspartame” som alle var rapporter om at giftvirkningene er, for å si det mildt, overdrevet.

Dette var riktig da jeg skrev det i mai, og det var riktig da jeg prøvde det ut tidlig i juni. Men til min store gremmelse ble ikke et slikt cluster dannet i det hele tatt da jeg skulle demonstrere dette online på et kurs jeg hadde i Grimstad i midten av juni. Jeg har siden forsøkt flere ganger, av og til (som for tre dager siden) fungerte det glimrende, idag (26/9/2005 kl. 11.30 – for å være helt presis) fungerte det ikke igjen. Så antagelig bør alt man skiver om søkemaskiner ha dato og tid føyet til for å være på den sikre siden. Og til alle som leser artikkelen min, sett til ordene “av og til” foran ordene “utrolig bra” i sitatet over!

Even

Bibliotekarer uten grenser!

Librarians without borders
Organisasjonen Librarians without borders ble stiftet tidligere i år. Formålet er å støtte utviklingsland med bibliotek- og informasjonstjenester. Alt fra innsamling av bøker og penger til oppbygging av hele bibliotek. Kanskje vi får se bibliotekarer som reiser inn i konfliktområder og bruker informasjon til å forebygge urettferdighet og nød som forårsakes av feil- og manglende informasjon?

Thomas

Podcasting har blitt lettere!

IT-avisen har opprettet en såkalt Freecast, dvs et sted der man kan legge ut podcaster man har produsert om man ikke har mulighet til å gjøre dette på en egen server. IT-aviser står ellers for en av de første seriøse og kontinuerlige podcastene her i landet. Eirik Newth står for en av de mest spennende med sine Supertanker som også går på radioens Kanal24.

Oppdatering: Jeg har nå lagt ut SIKT s første podcast på IT-avisens freecast.

Et fundamentalt spørsmål

Forstår brukerene av våre tjenester oss? Svaret ser ut til å være nei i følge diverse undersøkelser. Ord som fjernlån, referanse, database, indeks osv. er rett og slett uforståelig for den gjennomsnittlige bibliotekbruker. Det betyr vel to ting, enten så må vi lære opp ca. 4 millioner norske bibliotekbrukere (regner med at resten forstår ordene) eller så må 2-3000 norske bibliotekarer lære seg å endre språket. Hva er enklest?

Den første utfordringen er selvsagt å finne gode forståelige ord for det vi prøver å uttrykke. Ord som fjernlån er fagterminologi som har et solid fundament i behovet bibliotekansatte har for å beskrive et viktig faglig fenomen. Problemet blir når vi skal formidle innholdet i dette fenomenet til en som IKKE er bibliotekansatt. Da er det på tide å anstrenge seg litt for å finne bedre ord. På engelsk har det dukket opp et flott nettsted som nettopp prøver å se på dette, Library terms that users understand. Det er kanskje på tide med et slikt nettsted på norsk? Noen som tar utfordringen? Bibliotekutdanningen på Høyskolen i Oslo er en sannsynlig kandidat til dette, kanskje en god prosjektoppgave for en master- eller tredjeårsstudent?

Takk til Bibliotekrelaterat for denne saken.

Thomas

Opera er blitt gratis!

Gladnyheten gjelder ikke Operautbyggingen i Bjørvika eller prisen på bilettene til Den norske opera. Derimot er det den norske nettleseren Opera som nå legges ut. Det er hele den fulle versjonen av nettleseren, uten reklamebannere. De ønsker for alvor å ta opp konkurransen med Firefox som den nest mest brukte nettleseren. Ifølge Search Engine Journal er dette skrittet tatt med litt hjelp fra Google. Gjenytelsen er at når man søker på web i Opera er førstevalget søking i Google.

Jeg har ikke prøvet ut Opera selv i detalj, så jeg vil ikke skrive noen konkret anbefaling og sammenlikning mellom Opera og Firefox. Men bedre og raskere enn Internett Explorer er den, det er sikkert. En øyeblikkelig innvending går på at det ser ut til å være vanskelig (umulig?) å hente inn bokmerkene fra de andre programmene.

Så til alle som vil prøve et raskt og brukervennlig alternativ til Microsofts Internet Explorer, løp og (ikke) kjøp!

Even

Google Print saksøkt av forfattere

Google Print har helt siden Google annonserte prosjektet blitt meget diskutert og omdiskutert. Siste utvikling er at amerikanske Authors Guild har saksøkt Google for brudd på opphavsretten, de hevder bare forfatterne har rett til å bestemme hvor og når deres arbeider skal kopieres. Tidligere har Google hatt problemer med forskjellige universitetsforlag. Google har lagt ut et svar på sin egen blog.

Et forum hvor Google Print er blitt mye diskutert er på postlisten Web4lib, for å se diskusjonen kan man gå til arkivene og søke på ordene google print.

Even

L. Anne Clyde har gått bort

En av de virkelig store personlighetene innen biblioteksutdanning og forskning, Laurel Anne Clyde, australier som underviste ved Universitetet i Reykjavik på Island har gått brått bort. Det er med stor sorg jeg leser nyheten på Tame the web om at hun fikk hjerteinfarkt søndag 18. september i år. Anne var et flott menneske og en ivrig forkjemper for skolebibliotek og god bibliotekutvikling. Et av hennes fineste bidrag til bibliotekslitteraturen er boken “weblogs and libraries” der hun skriver om en materie de fleste ennå ikke hadde hørt om da boken kom ut. Hun hadde et klart og analytisk sinn og en smittende entusiasme som vi som møtte henne fikk stor glede av. Jeg håper de tar godt imot Anne i det store biblioteket hun nå har reist til og vi andre får bare prøve å ta opp arven og føre den videre.

Thomas

Google med blogsøking

Google har lansert enda en ny søkemaskin, denne gangen for blogger. Adressen er http://blogsearch.google.com/ og den er, som (nesten) alle av Googles seneste produkter, i beta-versjon. Den søker bloggene i full tekst, men også med mulighet til avgrensing til navnet på bloggen og til spesifikke blogger eller rettere, til spesifikke adresser, men det vil vel stort sett bety det samme.

Den nye søkemaskinen er naturlig nok kommentert, ikke minst på mange blogger, søk på ordene google blogsearch i denne søkemaskinen for kommentarer.

Det er forøvrig mange aktører i dette markedet, kanskje den viktigste effekten med Googles initiativ er å gjøre oppmerksom på dette. Open Directory har en egen kategori for søkemaskiner for blogger.

Til slutt, Blogg og Bibliotek er med i Google blogsearch.

Even

NOBI – En norsk bibliotekvisjon

Tord Høivik har med elegant strek og demografisk dypdykking dratt opp et nytt norsk biblioteklandskap. Hvem har lyst til å være bibliotekar i et samordnet norsk bibliotek der grensene mellom bibliotektyper er utvisket, fagkompetansen er tilgjengelig i flere former og fokuset er på tilgjengelighet og brukerorientering.

NOBI er et utmerket utgangspunkt for en diskusjon om nettopp biblioteklandskapet i Norge, både det fysiske og digitale. Ettersom jeg jobber i et fagbibliotek så dukket selvfølgelig spørsmålet om plasseringen av fagbibliotek opp i bakhodet. Fagbibliotek er ofte knyttet direkte og nært fysisk til sine moderinstitusjoner, men samtidig får stadig fler en brukergruppe som går utenfor institusjonens fysiske vegger. NOBI kan ta opp i seg og utvide virkeområdet til små fagbibliotek, skape filialer der det trengs, både digiale og fysiske. Et annet viktig punkt er hva fagbibliotekene kan tilføre NOBI av kvalitet på referanse- og andre tjenester. Jeg tror personlig at kunnskapsveien er viktigere enn kulturveien når det gjelder å sikre bibliotekenes rolle i lokalsamfunn og nasjon.

Hei Tord! Hvor søker man jobb i NOBIs utviklingsavdeling?

Thomas

Elsevier i våpenindustri?

I siste hefte av det kjente tidsskriftet “Lancet” som eies av Elsevier er det et brev og en leder hvor Elsevier anklages for å støtte våpenindustrien. Brevet er så vidt jeg kan se ikke online. Spesifikt går saken ut på at Elsevier via underselskapet Spearhead Exhibitions organiserer messer med våpenindustri, for eksempel Defence Systems & Equipment international. Lenke til svar fra Elsevier er etter Lancets lederartikkel og mye mer om saken er på bloggen
Idiolect, se spesielt innleggene 8 og 9 september.

Even

Din egen bibliotekkatalog online?

For alle biblioteknerder der ute… her kommer den ultimate applikasjonen (ved siden av Delicious Library) Library Thing. Dette er en online katalog som lar deg katalogisere boksamlingen og gjøre den tilgjengelig på nettet. Foreløpig er den optimalisert for amerikanske brukere med henting av data fra Library of Congress. (Delicious Library henter data fra Amazon). Det skal sikkert ikke mye til for å få mulighet til å hente data fra nasjonalbibliotekets databaser eller BIBSYS og dermed kan man enkelt legge til bøker uten å måtte skrive inn hele posten selv. Ganske snazzy å kunne legge sin egen private boksamling inn på en online-katalog. Og ikke minst vil dette være en god ide for alle de små boksamlingene som finnes rundt omkring og som stadig spør etter programvare som de kan bruke for å katalogisere.

Og så sier vi takk for den Jon Birger!

I kulturnytt på NRK P2 i dag morges ble spørsmålet om utflytting av statlige arbeidsplasser, spesielt kulturbyråkrater, tatt opp. Motstanden blant de som blir berørt var selvfølgelig stor. Hvem vil ikke være motstander av at ens arbeidsplass blir flyttet fra der man selv bor og ønsker å fortsette å bo? Ingen problemer med å forstå det. MEN Jon Birger Øsby, sjefen for vårt ledende organ ABM-utvikling svarer i intervju at han er bekymret for at mye kompetanse vil gå tapt og at det vil ta lang tid å bygge opp et kompetent miljø et annet sted i landet. Vel, takk for den… Vi som faktisk bor litt utafor Tigerstaden vet og føler på kroppen at kompetansen er MINST like stor andre steder som i Oslo. Kan ikke si noe annet en at ABM-direktørens utspill er et slag i trynet for alle dyktige arkiv, bibliotek og museumsfolk rundt om i landet. Og ikke minst vitner det om svært dårlig bakkekontakt. Kanskje på tide med en liten finger i det svarte stoffet som gresset gror i? Det fins mange argumenter både for og imot å flytte statlige arbeidsplasser ut av oslogryta, men manglende kompetanse er IKKE et godt argument. Det har alle utflyttinger av statlige arbeidsplasser vist til nå. Tenk deg om Jon Birger! Holdningen din er skremmende slik den kommer til uttrykk i radioreportasjen.

Oppdatering: Her er NRKs reportasje