Vårt nye Mekka

Ungdomsbibliotekarene i Norge har fått et nytt Mekka. Stedet vi alle må reise til for opplysning og inspirasjon. Bergen offentlige Bibliotek har åpnet UROM, den nye ungdomsavdelingen som er tegnet og konstruert av studentene på Bergen Arkitektskole. Jeg kan bare si at det lover godt for framtidens bibliotekinteriørarkitektur at slike talentfulle folk finnes.

Det som først og fremst imponerer er at de har gått bort fra alle firkanter og linjer vi er vant til i et bibliotek. Studentene har brukt tilbakemeldinger fra ungdommer, både de som bruker, og de som ikke bruker biblioteket, for å finne de funksjonene de mener må ha plass og hvordan de skal utformes.

Resultatet er et som en bibliofil hobbit ville ha trivdes svært godt med. Her er det plass til både fredelig lystlesing, spilling, filmvisning, livate arrangement og bare god stemning og plass til mange aktiviteter samtidig.

Selv om det er mange faste installasjoner, har rommet stor fleksibilitet og mange muligheter. Selv ble jeg glad for å se at det var utallige stikkontakter i hele rommet for alle oss med hunger for trådløst nett og dårlig batterikapasitet på våre dingser.

 

Noen detaljer er verdt å merke seg spesielt:

1. Publikum på arrangement sitter ikke i stilt opp i strenge rekker, men sitter på et Minecraftaktig fjell med puter.

Sitteplasser UROM 20140512_104908

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Sitteplassene i vinduet. Dette er bokelskerenes drømmeplass. Å sitte i vinduskarmen og lese. Her er dette blitt en utrolig fin plass med lys og utsikt over Lille Lungegårdsvann og parken foran biblioteket. Og ikke snakk om hvor fint det blir å sitte her når Bergensregnet pisker mot vinduene en novemberettermiddag.

 

Vinduskarmleseplass

 

 

 

 

 

 

 

 

3. Hobbithullet, eller inngangen til spill, fabelprosa og manga er en organisk og inviterende åpning under Minecraftfjellet. Her ville hobbiten kose seg og Steve klø seg i hodet.

Hobbithullet UROM

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Integrering av skjermer og aktiviteter i hyllene.

Skjerm på hylle UROM Skjerm på hylle UROM

 

Inkludert den fantastiske tribunen for de som vil spille FIFA med tilskuere og god stemning :-) FIFA-tribune UROM

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg får bare gratulere  Bergen offentlige bibliotek med et fantastisk løft for ungdomsavdelingen. Det blir spennende å se hva slags innhold de vil fylle det nye rommet med.

 

LibraryBox – en lokal digital bokhylle

Endelig har norske folkebibliotek et digitalt tilbud. Ebøker dukker opp i flere og flere bibliotek og tilbudet er i rivende utvikling. Konsortier har løst kostnadsproblemene og mange er glade for endelig å kunne tilby norske ebøker.

Jeg savner den lokale kontrollen og formidlingsaspektet i dagens tilbud. For eksempel er det ikke mulig for et lokalt bibliotek å legge inn egne digitaliserte ebøker, eller lokal litteratur som er gratis tilgjengelig, i bibliotekets eksisterende løsning. Det finnes muligheter for å gjøre dette f.eks. gjennom bibliotekets nettsider og ikke minst gjennom katalogen. Utfordringene er selvsagt å finne gode løsninger for grensesnitt og nedlasting slik at dette er så smertefritt som mulig for leseren.

 

Lindås bibliotek 035Et annet alternativ, som er utviklet i USA, heter LibraryBox. Det er enkelt sagt en lokal digital bokhylle.

LibraryBox består av en liten trådløs sender som du kan koble til en minnepinne som inneholder en nettside og ebøker, filmer, lyd og bilder. Denne boksen lager sin egen trådløse sone som er åpent og fritt tilgjengelig for alle med en trådløs enhet, PC, nettbrett, smarttelefon e.l. kan få tilgang til. LibraryBox er ikke tilkoblet internett, og den som kobler seg på LibraryBox sitt nett får bare tilgang til materialet som er på minnepinnen.

Hva er så kostnadene med å få et slikt tilbud inn i biblioteket? Vel, selve boksen koster 3-500 kr. avhengig av løsning.

MR3020 og 8GB minnepinne – maskinvare til LibraryBox

 En MR3020, som jeg valgte, får du for 350 kr. på Komplett.no f.eks. Du må også ha en minnepinne med minimum 4 GB. Jeg kjøpte en meget enkel og minimal sak med 8 GB for 99 kr. på komplett.  Det fine med en minimal minnepinne er at den ikke stikker så langt utenfor boksen, og dermed minimerer man sjangsen for at den skal få en smell og enten dette ut eller bli bøyd/ødelagt når boksen evt. tar seg en tur fra bord til gulv etc. Kostnadene vil altså ikke knekke selv det minste bibliotekbudsjett. 

Nedlasting av programvare og installasjon er svært enkel og hvem som helst kan følge instruksjonene og få en LibraryBox opp og gå i løpet av en halvtime når maskinvaren er på plass.

Hvordan kan man bruke LibraryBox? Nå som det er åpne trådløse nett i alle bibliotek er det jo ikke direkte behov for en egen liten boks med eget nett? Vel, for min egen del, som farter rundt med bokbåten, så er det situasjoner og steder der vanlig internett ikke er lett tilgjengelig. Da kan det være morsomt å kunne tilby ebøker til de som kommer ombord.

LibraryBox med instruksjoner

En LibraryBox gir deg et trygt miljø der du kan legge ut innhold og gjøre det tilgjengelig for alle uansett hvor dårlig nettet er, eller hvor folk ikke har lyst til å bruke mobilnettet pga kostnader. Du kan dele dedikerte samlinger tilpasset situasjonen du er i, f.eks. kan jeg på bokbåten legge ut fila med den nye bokbåtboka og bilder, presseinformasjon og lignende. Jeg kan tenke meg at festivalbibliotek vil være en type anledning der en LibraryBox vil være et nyttig redskap for bibliotekarer som ønsker å formidle digitalt materiale. På den kjente SXSW-festivalen ble LibraryBox brukt med stor suksess.

Bokbusser og andre bibliotektjenester som beveger seg utenfor bibliotekets konfortsone kan også ha nytte av en LibraryBox. Her er det nok uante muligheter om man bare tenker seg om.

Mitt neste prosjekt blir å oversette grensesnittet til norsk og kanskje omdøpe boksen til BibliotekBoks :-)

 

 

 

Alt vi trenger er 400 millioner kroner i året

Av og til slår tanken meg. Hva om vi fikk de midlene vi trengte for å få folkebibliotekene opp på et anstendig nivå rent digitalt?  Så jeg tenkte jeg skulle gjøre tankeeksperimentet. Hva ville det koste? Kan vi lage en plan sammen og få på plass alt som må til for at vi skal ha de beste digitale folkebibliotekene i verden? Bare så det er sagt, jeg mener at det er en klar sammenheng mellom et godt fysisk bibliotek og et godt digitalt bibliotek. De to variantene påvirker hverandre og uten aktivitet og gode fysiske tjenester har jeg ikke stor tro på digitale folkebibliotek.

Jeg vil påstå at den viktigste enkeltfaktoren for at vi skal få et vellykket løft for digitale folkebibliotek er bibliotekarer. Og jeg vil ha en i hver kommune. Mange kommuner, spesielt de store, har allerede mange ansatte som jobber med det digitale folkebiblioteket, men i de mellomstore og små er det svært varierende nivå på kompetansen.

Det jeg vil er å spre digital kompetanse og aktivitet likt utover hele landet. Jeg vil at Utsira skal ha like gode muligheter som Askøy. Så, jeg vil altså ansette ca. 400 bibliotekar. Jeg vil gi de et halvt års opplæring i fellesskap både med MOOC læring, fysiske samlinger og individuellt prosjektarbeid i det lokale biblioteket. Jeg vil skape et tett nettverk av mennesker som er innstilt på å jobbe sammen og løfte i lag for å få alle folkebibliotek opp på det beste nivået. Disse bibliotekarene skal jobbe sammen og utvikle digitale tjenester på folkebibliotekenes og bibliotekmedlemmenes vilkår. Fokus skal være på fri og åpen programvare, opplæring og lokal spredning av  kunnskap og kompetanse. Ikke minst vil jeg at vi sammen skal utvikle et system for formidling av ebøker som er fritt tilgjengelig og lar seg integrere med alle biblioteksystem som ønsker det og som kan formidle alle ebokformat, også de som forlagene insisterer på skal være infisert av DRM.

Sammen skal vi lage opplegg for å lære opp unge i programmering, gamle i nettbruk og alle i nettvett. Disse bibliotekarene vil ta de digitale tjenestene ut av biblioteket, også fysisk, gjennom å være til stede på skoler og barnehager, aldershjem, sykehus og NAV-kontor. Alle steder der bibliotekarer kan bidra med sin kompetanse til å gjøre livet litt bedre for de som trenger det.

Et nettverk av bibliotekarer med digital kompetanse vil kunne få alle folkebibliotek opp på et nivå som gjør at biblioteka står sammen og fast mot forlagenes urimelige krav til hvordan bibliotek skal kunne formidle ebøker. Et nettverk av bibliotekarer som lager lokale verksteder for å skape digitalt. Med enkle midler kan alle komme inn i biblioteket og lære seg alt fra digital publisering av tekster, bilde-, lyd- og videoredigering og ikke minst det å skape kulturuttrykk selv istedet for å konsumere.

Alt vi trenger er ca. 400 millioner kroner i året. Fast.

Hva får vi ellers for 400 millioner kroner?

1/3 F35 kampfly

Litt under 1 Nasjonalbibliotek

1 NH90 helikopter

1/855 del av Facebook

Småpenger med andre ord :-)

Noe annet vi trenger å bruke penger på? Jeg synes generelt at biblioteka i Norge burde få ca. 1. milliard mer i året. Direkte fra staten. Noen gode forslag til hva vi kan bruke de resterende 600 millionene på?

 

 

 

 

 

 

Den nye formidlingen – “ebøker er mer en en forside i jpg”

Vi har i Norge endelig kommet til det punktet hvor utvalgte bibliotek får formidle ebøker til det lesende publikum. Gleden er stor, men nå melder det seg spørsmål om neste steg i utviklingen mot et digitalt folkebibliotek.

 

Hvordan formidler vi  ebøkene? Idag er dette helt overlatt til programutviklerne, enten de sitter i Tyskland og utvikler DiViBib, som på norsk har fått det klingende navnet BSweblån, eller de sitter i Larvik og koder fram den utmerkede ebokappen eBokBib. I Kristiansand har de importert EBSCO sitt eboktilbud med engelskspråklinge bøker. Felles for de alle er at bøkene vises fram med en forside, en tittel og forfatternavn. Som førsteinntrykk er dette altså ikke det minste bedre eller dårligere enn det vi ser i de fleste nettbokhandler.

Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene? Den ser ut til å strekke seg til innkjøpssiden, valg av system og synliggjøring på bibliotekets nettsider. Ingenting av dette involverer noe av det de fleste av oss har brukt tre til fire år med utdanning på høyskole- og universitetsnivå og et varierende, men anselig, antall års erfaring og faglig utvikling til å skaffe oss. Et faglig ståsted som bibliotekarer, det bibliotekariske blikk, som en dansk kollega uttrykte det.  Hvor er det bibliotekariske blikket innimellom alle jpg-filer med bilder av bokens forside?

Her tror jeg vi må kjenne vår faglige besøkelsestid og ta tak i problemstillingen. Hva skal skille bibliotekenes eboktilbud fra en vanlig nettbokhandel?

Først og fremst er bibliotekenes styrke den verdiøkningen vi gir vår formidling gjennom kunnskapen bibliotekarene har og hvordan vi finner rett bok til rett person. (Ranganathans andre lov) og selvsagt vår iver etter å formidle og skape nye lesere med rett person til rett bok (Ranganathans tredje lov). Hvordan skal vi gjøre dette i alle ebokgrensesnitt vi nå får å forholde oss til?

1. Finn fram bibliotekaren og erstatt bokens forside med bibliotekarens formidling. Det kan være i form av tekst, lydfil eller en video. Kanskje til og med bibliotekarens egne bilder kan erstatte bokens forside om det kan fremme formidlingen. Det er ikke uten grunn at trenden med “Blind date med en bok”  har blitt populær.

2. Organiser! Idag er ikke folkebibliotekenes eboktilbud organisert ut over de vanlige sorteringskriteriene, alfabetisk på tittel, alfabetisk på forfatter, evt. utgivelsesår/anskaffelsesdato og om vi er veldig heldige, popularitet. De systemene som forsøker å sortere på relevans svikter pga. et dårlig grunnlag og utilstrekkelige metadata. Hvordan kan bibliotekarene gjøre det bedre? Vi kan organisere slik vi gjør i det fysiske biblioteket. Vi kan lage temautstillinger like lett på nettet som i det fysiske biblioteket. Vvi kan velge ut og fremheve glemte eller undervurderte perler.  Vi kan sette opp søk som gir trefflister som er relevante for studenter og skoleelever. I det hele tatt, mulighetene er uendelige…

om vi får tilgang til og plass på ebokplatformens forside og metadata.

Og der har vi selve utfordringen. Når utviklerne ikke er bibliotekarer, ikke sitter nært et bibliotek (med unntak av de hyggelige folka i Larvik), så må vi stille  tydelige krav og komme med ønsker. De ønskene bør vi ha klart for oss, og de bør vi komme fram til i fellesskap og diskusjon i den nære framtiden. Det var ikke murerne som bygde bibliotekene som bestemte hvordan papir bøkene skulle formidles.

Kommentarfeltet står til dere leseres disposisjon!

Prinsipper og ebøker i bibliotek

Nå løsner det for ebøker i bibliotek. Tre biblioteksystemer, Ryfylke, Deichman og Troms har startet et begrenset tilbud basert på kulturfondbøker innkjøpt av kulturrådet. Mange andre bibliotek er på vei. Vi har to systemer for formidling av ebøker, eBokBib og BSweblån. Vi har bak oss problematiske samtaler mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen, som ble brutt pga. stor avstand i forståelsen av hva bibliotek er og kan/vil gjøre med ebøker.

Bibliotekene må nå starte en diskusjon rundt hvilke prinsipper vi vil ha i bunnen for et eboktilbud. NBFs utvalg for ebøker la et godt grunnlag for denne diskusjonen med sitt prinsippnotat, men det er ikke nok. Diskusjonen må gå videre.

Vi må diskutere språket rundt ebøker. Skal vi f.eks. kalle det lån?

Vi må diskutere formidling av ebøker. Hvordan gjør vi det? Hva er god praksis? Får vi statistikk som viser hvordan formidlingstiltak virker?

Personlig mener jeg at et grunnleggende prinsipp er at flere bibliotek kan dele på en lisens og at det skal kunne drives fjernlån av ebøker.

Hvilke prinispp skal ligge til grunn for kjøp av ebøker/lisenser mellom forlag og bibliotek?

Her er noen forslag:

1. Det bør være mulig å kjøpe en lisens til odel og eie. Den bør koste mer enn en vanlig papirbok.
2. Det bør være mulig å kjøpe lisenser for et variert spekter av tid/antall lån. F.eks. 6 mnd. 1 år, 3 år/ 10 lån, 20 lån, 50 lån etc.
3. Det bør være mulig å abonnere på f.eks. en samling bøker, f.eks. fagbøker med garantert fornyelse på et visst antall titler i året.
4. De bør være mulig å kjøpe ebøker på “billigsalg” til odel og eie et visst antall år etter publisering
5. Det bør være mulig å få rabatt om man kjøper flere lisenser av samme tittel
6. Bibliotek må kunne kjøpe ebøker i samarbeid med andre bibliotek.

Vi bør ikke lenger diskutere ut fra en enten-eller situasjon. Det er mulig å lisensiere og skape fleksible ordninger som er tilpasset bibliotekenes behov.

Flere spørsmål bør dukke opp i nær framtid når vi begynner å få erfaring.

eBokBib

Nå har jeg prøvd ut eBokBib mer i dybden. Jeg har fått tilgang til bibliotekbokbasen og har dermed fått prøvd ut den funksjonaliteten. Selv om det er kort tid (tre dager) så har jeg nok gjort meg opp en klar mening om eBokBib. Det blir en del sammenligninger med Amazon sin Kindle-app, som må betraktes som gull-standarden for ebokapper.

1. Brukergrensesnittet – Her er enkelhet og brukervennlighet satt øverst. Jeg er imponert over hvor intuitivt og enkelt hele opplevelsen av appen er. Dette gir et godt inntrykk. Valgene er ikke mange, men de som er tilgjengelige er nettopp de viktigste.

eBokBib grensesnitt for lån fra biblioteket

Selve låneopplevelsen er også enkel. Du får oversikt over bøkene i et enkelt grensesnitt der forsiden av bøkene er vist og du klikker på en bok for å låne. Da får du opp et svart vindu med hvit skrift hvor du får litt mer informasjon om boken (jeg håper at i framtiden kan biblioteket legge inn en omtale i dette vinduet) og en knapp med “Lån”. Om du trykker på låneknappen starter nedlastingen umiddelbart (det tar omtrent like lang tid som å laste ned en ebok fra Amazon på Kindle-appen). Så må du gå til oversikten over dine lån der du både får oversikten over bøkene du har lånt og hvor langt du har lest i respektive.  Det er også et STORT pluss at man kan levere inn boken før lånetiden går ut om man ønsker. Et enkelt sveip over den aktuelle boken i oversikten så får man opp to valg: “Forny” eller “Lever.” Enklere kan det ikke gjøres! Den innleverte boken er umiddelbart tilgjengelig i bibliotekets oversikt.

 

 

Leseopplevelsen er etter min mening utmerket. Man kan velge skriftstørrelse både ved å zoome direkte på skjermen med to fingre, eller via verktøyknappen og en enkel + eller – knapp. Man kan velge mellom tre skrifttyper og tre bakgrunnsfarger. Det er interessant hvor forskjellig en tekst oppleves i de forskjellige kombinasjonene av skrifttype og bakgrunnsfarge. Det er et lite minus at man ikke får teksten delt opp i to tekstkolonner slik man er vant til fra f.eks. Kindle-appen når man legger iPad´en på siden for å lese i breddeformat.

Konklusjonen blir at dette er en app som konkurrerer med Kindle-appen i brukervennlighet og strømlinjeformet  “kjøpsopplevelse.”

2. Et par kommentarer på forrige bloggpost viser at ikke alle har en like strømlinjeformet og smertefri opplevelse som meg, men jeg håper at de problemene folk støter på ikke er større enn at de lar seg ordne.

3. En kommentar til eBokBib av Torstein Viddal i Nye Meninger viser at den almenne oppfatningen av hva som er bibliotekenes handlingsrom i forhold til ebøker ikke helt stemmer overens med virkeligheten. Utvalget av ebøker i f.eks. Deichmans tilbud er ikke et uttrykk for at dette er bibliotekets utvalgte, men at det er dette biblioteket fikk tilgang til fra forlaget. Om flere forlag vil starte salg av ebøker til bibliotek vil utvalget utvides betraktelig. Om biblioteket får lov til også å kjøpe lisenser på nyere og mer populær litteratur vil selvsagt også den dukke opp i samlingen. Slik det er nå er det ikke biblioteket som styrer bokvalgspolitikken.

4. Noen tanker om veien videre. Dette er et langt skritt framover i forhold til hvordan bibliotek  framstår i eboksammenheng. Nå gjenstår utfordringen: Hvordan gjør vi ebøkene og ebokformidling til en naturlig del av bibliotekenes tilbud og hvordan gjør vi eBokBib og andre tilbud til våre egne? Lokal tilhørighet og formidlingskompetanse må være i sentrum når vi ser på hvordan bibliotekarer kan øke verdien av ebøkene vi tilbyr. For eBokBib sin del ser jeg allerede noen små åpninger for lokal tilpasning. Det første blir å legge til egne omtaler av bøkene som tilbys i vinduet som åpnes når du klikker på en bok. Dette kan bli en egen genre i biblioteksammenheng.  Hvordan kan vi formidle i skriftlig form den formidlingssamtalen vi ofte har ute i biblioteket?

Et annet ønske er at bibliotekarene får mulighet til å lage små samlinger, f.eks. med tema, genre, aktuelle hendelser og tilpasninger til spesielle brukergrupper. Disse samlingene kan f.eks. tilbys under egen fane i bibliotekoversikten. Jeg tenker at integrering mot informasjon på nettet også er en interessant vei å gå. Deichmans prosjekt Aktive Hyller viser nettopp veien mot integrering av ekstern informasjon i bibliotekets formidlingsarbeid og ebøker bør med i denne sammenhengen.

 

Siste nytt på ebokfronten – ebokapp for bibliotek!

Siste utgave av tidsskriftet Bibliotekaren fra Bibliotekarforbundet dumpet ned i postkassa idag. Som alltid betyr det at ungene får litt senere middag og at far har nesa ned i en papirpublikasjon istedet for å ignorere verden til fordel for skjermen på mobilen.

I denne utgaven av Bibliotekaren var det en annonse som fanget interessen. På en helside står det: Nyhet! Nå kan du låne ebøker fra biblioteket med eBokBib.

Som den ihuga ebokentusiast og nysgjerrigper jeg er så plukket jeg straks opp min gamle iPad og lastet ned appen. Det var en totalt anderledes opplevelse enn det vi har måttet takle av opplevelser med ebøker i Norge hittil.

Her er det tenkt riktig på flere måter! For det første er selve registreringsprosessen så enkel som den kan være. En stor og lesevennlig skjerm der man kun skal skrive inn lånekortnummer og pinkode. Ingen unødvendig informasjon, ingen visuelle distraksjoner. (Her har noen lest Hitch-hikers guide to the galaxy og fått med Store Vennlige Bokstaver)

Innloggingsbilde fra eBokBib

Etter innlogging er det rett til en skjerm der man får oversikt over eksisterende lån. Om man ikke har noen er det enkelt å klikke seg over til “Finn eBøker” nederst på skjermen. Så får man beskjed om at biblioteket man er registrert ved ikke har utlån av ebøker :-( MEN! Man kan få tilgang til et stort knippe gratis ebøker. Du får altså lesestoff umiddelbart uansett lokalt tilbud. Dette har jeg ivret for i eveigheter og det er en stor glede å se at noen tar dette grepet. De gratis ebøkene består stort sett av ebøker fra Bokhylla.no som er konvertert til epub av Bokselskap.no (Anbefales på det sterkeste) pluss noen små ekstrating som offentlige dokumenter (Kulturutredningen 2014 og Rapporten fra 22. juli kommisjonen (Begge NOUer))

Om man klikker på en eboktittel får man opp en “hent”-knapp og nedlastingen starter umiddelbart. Jeg har ikke fått testet løsningen på DRM-hemmede nyere ebøker, så jeg vet ikke om opplevelsen er den samme for disse, men det virker sannsynlig. Her har det vært mye god brukergrensesnitttenkning.

Dette er en iOS-app, dvs kun for iPad, iPhone og iPod touch. Det betyr at appen har et begrenset nedslagsfelt i en verden der Android tar stadig større markedsandeler. Arbeid med en androidapp er på gang.

Alle med lesebrett har akkurat blitt låst ut av ebokbiblioteket :-( Et forståelig, men etter min mening feil, grep. Det vil si at det utelukker de mest ihuga leserne (som allerede har tatt steget over til engelsk, men som sikkert kunne prøvd vannet med norske ebøker fra biblioteket.)

Jeg applauderer Biblioteksystemer sitt grep for å få ebøker ut i alle bibliotek og mener at dette er den beste ebokopplevelsen som den norske bokverden tilbyr for øyeblikket.

 

 

Fakta om ebok i folkebibliotek

Det ser ut til at det er behov for noen fakta rundt situasjonen for ebøker i folkebibliotek. Iallefall har jeg selv et stort behov for å få klarnet tankene og få oversikt over hva som egentlig er sakens fakta i den grad det er mulig å få til:

1. Forhandlingene Samtalene mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen om felles rammeverk for utlån av ebøker i folkebibliotek er brutt. Norsk bibliotekforening: Brudd i eboksamtaler, Aftenposten: Det blir ikke ebøker i bibliotekene

2. Bruddet skyldes uenighet om det skal være mulig å dele eboktitler på flere bibliotek, f.eks. i et biblioteksamarbeid(konsortium) på fylkesnivå e.l., såkalt “fjernlån” av ebøker. Forleggerforeningen sier nei til dette, mens Norsk Bibliotekforening sier at dette er et sentralt krav. Dagbladet: Forlagene prøver å diktere hvordan bibliotekene skal drives

3. I Danmark har forlagene stoppet utlån av ebøker gjennom den bibliotekportalen man først prøvde ut.

4. Danske forlag vil nå tilby et forlagseid ordning der bibliotekene kjøper tilgang til ebøker, men ikke får noe eierskap til eksemplarene. Man ser for seg en ordning der man kjøper tilgang til fire utlån av gangen. Dvs. at man betaler et beløp pr. utlån, f.eks. 20 kr. slik det har vært i den avsluttede løsningen. Men at man må evt. fornye “abonnementet” på titlene når fire utlån er brukt opp. Dvs. at forlagene vil tjene gode penger på populære titler og at bibliotekene vil “tjene” på de titlene som har få utlån. Forleggerforeningen: Ny giv for danske e-utlån

4. Forleggerforeningen ser til Danmark og mulighetene for at de kan gjøre noe lignende i Norge. Forleggerforeningen: Nå skal konkrete utlånsløsninger for ebøker utvikles

5. Biblioteksentralens BSweblån fortsetter prøvevirksomheten med ebøker fra Gyldendal og noen småforlag, og e-lydbøker fra Lydbokforlaget. Dette er en treårig prøveordning som skal evalueres når tre år har gått.  Aftenposten: Nekter å levere ebøker til bibliotekene

6. Universitet- og høyskolebibliotekene har gått ut og informert om at deres ebokordninger, f.eks. fra forlaget Springer, overhode ikke er berørt av bruddet i forhandlingene mellom NBF og Norsk Forleggerforening.

7. Det er ikke noen hindringer i veien for at forlag kan selge ebøker til bibliotek gjennom Biblioteksentralens BSweblån (eller alternative portaler om de dukker opp,) men vilkårene blir ikke styrt av en sentral avtale.

Gi gjerne beskjed om jeg har glemt noe eller tar feil.

Korrigeringer:

1. Fra Vidar Lund: Det var samtaler, ikke forhandlinger mellom NBF og Forleggerforeningen

2. Ny lenke til artikkel i Aftenposten under punkt 1.

På tide å si nei

D

anske forlag har bestemt seg for å lansere en egen utlånsordning for ebøker i folkebibliotek. I denne artikkelen skisserer de en løsning der bibliotekene må betale for et nytt “eksemplar” etter fire utlån og kun et lån av gangen. Dette brakte meg inn i ebokens problematiske verden igjen med et brak. Jeg har lenge følt at ting gikk sin greie gang og at vi endelig skulle få på plass et rimelig greit alternativ, et kompromiss mellom forlagsbransjens og forfatternes katastrofetankegang og bibliotekarenes ønske om å formidle ebøker. BS-weblån gikk på lufta like før jul i Ryfylkebibliotekene og har et begrenset men greit tilbud for teknisk kompetente mennesker. Som vi til en stor grad kan regne med at de som vil låne ebøker, i første omgang, er.

Artikkelen om dansk forlagsbransje, og oppslagene om nølingen i norsk forlagsbransje har slitt ut min velvilje og kompromissvillighet. Jeg tror det er på tide at vi bibliotekarer tar et oppgjør med forlagsbransjens måte å forholde seg til folkebibliotek på. Vi har gått med på mange rare vilkår, som f.eks. å skulle behandle ebøker som om de var papirbøker og dermed kun kan være utlån et eksemplar av gangen. Samtidig som vi ikke får f.eks. drive fjernlån av dette “ene eksemplaret” vi har til disposisjon. Ordet dobbeltmoral faller raskt i hu når slike merkelige tankesprang dukker opp. Når danske forlag nå lanserer et alternativ som omtrent er verre enn å ikke ha noe eboktilbud i det hele tatt er det på tide å se på alternativene.

Jeg mistenker at om vi bibliotekarer nå setter seg ned og ser på hvordan vi vil formidle ebøker og så setter opp et system som bruker de ebøkene som har falt i det fri, så kan vi kanskje få et alternativ som viser at vi har en modell også forlagene kan leve med. Mitt behov for at vi skal formidle 50-shades bøker som ebøker er minimalt, men jeg mener at det er mye underkjent litteratur som nå kan løftes opp og formidles som ebøker. Noen etablerte forfattere legger ut enkeltverk som ebøker når de ikke lenger selges gjennom forlagene og noen forfattere publiserer bøker på egenhånd. Hva med å vise disse verkene i katalogene og formidle disse som ebøker mens vi venter på løsninger som er til å leve med. Selvfølgelig med de samme kvalitetskriteriene og utvelgelseskriteriene som vi har for annen litteratur, men det er noen godbiter der ute som kan berike en samling og samtidig vise veien mot et eboktilbud i bibliotek som ikke er strupt av forlagenes redsel for tapte inntekter.

Kanskje må vi også si nei til forlagene. Nei takk, vi går ikke med på vilkårene deres. Vi vil ikke stille norges største formidlingskanal for litteratur til disposisjon for en tankegang som går på tvers av etablerte arbeidsformer og som ikke vil ta inn over seg at nye arbeidsformer kan gi bedre forhold for leserne.

Kanskje det er på tide å si til de som kommer inn i bibliotek og spør etter ebøker at: “Jo, vi har ebøker, og nei, de fleste er ikke bestselgere eller det du leser om i avisenes anmelderspalter, men mye er spennende og interessant.” Det kan være et alternativ til dagens “Vi har ikke ebøker, og når vi får det så vil det uansett være et svært begrenset tilbud uten mange fordeler for deg som leser.”

Jeg vet at det er urealistisk at mange sier nei til det begrensede tilbudet vi tross alt får på banen i løpet av 2013. Behovet for erfaring og kompetanse på ebøker er stort i norske bibliotek og dette er den smertefrie måten å få dette til. Spørsmålet jeg håper mange bibliotekarer stiller seg er: Hvor lenge kan vi fortsette på “Minste motstands vei” før vi svikter vårt samfunnsoppdrag og våre oppdragsgivere/medlemmer?

 

Ebøker et blindspor?

Dn pågående frustrasjonen rundt ebøker flytter oppmerksomhet og energi vekk fra det som burde være det sentrale, nemlig  alle typer digital informasjon.

Det er klart at praktiske hensyn gjør at vi må forholde oss til de rådende forhold respektive forlag/forfattere og systemer for digital rettighetskontroll. Jeg er ikke begeistret for det siste. Det vi gjør i denne situasjonen er å få det beste ut av en nesten umulig mellomposisjon. Denne situasjonen vil neppe vare spesielt lenge. I likhet med musikkindustrien må bokindustrien innse at den digitale katten er ute av sekken og nye modeller for salg og inntekter må finnes. Det snakkes mye om ebokens spotify og flere selskap jobber med å finne en god løsning for dette. Jeg tror ikke noe særlig på å modellere seg etter Spotify, Wimp, Beat eller andre musikktjenester. Vi får første en god modell når noen setter seg ned og ser på hvordan folk leser, hva de betaler for når de kjøper en bok, og hvordan de ønsker å oppleve en bok uansett format. Først når dette er gjort kan vi begynne å spekulere i hvordan dette kan gjøres. Inntil videre får vi leve med overgangsløsninger, som de ebokutlånmodeller bibliotekene blir tvunget av leverandørene til å godta. Inntil videre…

Det som jeg tror kan bidra til store endringer er når vi frigjør oss fra eboken som et særlig format som igjen skal behandles anderledes enn annet digitalt innhold, bilder, film, lyd etc. Når alle typer digitalt innhold er likestilt, da først kan vi jobbe med modeller som passer for den som skal bruke innholdet. Dvs. kontrollen må flyttes fra avsender til mottaker. Det burde være likegyldig for forlag/forfatter/bokhandel/bibliotek hvordan en leser vil forholde seg til en tekst, om det er på papir, som lyd, på skjerm eller skrevet i barnåler på skogsbunnen. Det viktigste et bibliotek kan gjøre er å skape gode veier til innholdet som passer for den enkelte. Og disse veiene skal være av høy kvalitet, inneholde nok informasjon til at leseren kan gjøre seg opp en mening om hva innholdet er og  hvilken måte hun vil ha tilgang.

Først når dette er på plass kan vi bibliotekarer si at vi gjør jobben vår. Idag, hvor BSweblån er på trappene og andre aktører også beveger seg mot å lansere egne ebokutlånssystem, hvor bibliotek i Danmark nettopp har mistet store deler av det digitale innholdet bibliotekene tilbyr sine medlemmer, er det på sin plass å ikke miste målet av syne. Vi må ikke henge oss for mye opp i den rådende situasjonen, men se framover og jobbe videre for bedre løsninger, for egen kontroll av innhold vi betaler for, og et bedre tilbud til bibliotekets medlemmer. Å fortsette å bare fokusere på ebøker slik situasjonen er akkurat nå vil være et blindspor. Jeg applauderer Norsk Bibliotekforenings innsats for å bevege denne diskusjonen videre.

 

Biblioteknorge

Den siste uken har det rast en debatt på epostlista biblioteknorge som har forundret meg. Det jeg har oppfattet som rasjonelle og fornuftige mennesker har gått løs på hverandre som republikanere under nominasjonsvalgkampen. Det har både vært skremmende og oppløftende å se så mange sterke følelser og så mye engasjement komme fram på den ellers så hyggelige og faglig fokuserte lista.

Jeg har ikke klart å formulere noe innlegg i debatten, men jeg har heller prøvd å fange noe av reaksjonen min, spesielt på Odd Letnes utsagn om at diskusjonen har foregått mellom “en håndfull deltakere” på lista.

Bibliotheca Says Solution to Library Ebook Frustrations Has to Be National | ALA Annual 2012 — The Digital Shift

See on Scoop.iteBooks, eReaders, and Libraries

You are here: Home / ALA Conferences and Meetings / Bibliotheca Says Solution to Library Ebook Frustrations Has to Be National | ALA Annual 2012
Bibliotheca Says Solution to Library Ebook Frustrations Has to Be National | ALA Annual 2012
By Michael Kelley on June 23, 2012 Leave a Comment
FROM

11
Jordana Vincent was one of the librarians honored Friday in Anaheim at Library Journal’s Movers & Shakers banquet. Her work in developing the innovative ebook lending model at Douglas County Libraries spurred the recognition. But later Friday, when the exhibit hall opened at the Anaheim Convention Center for the ALA annual convention, Vincent, like Monique Sendze, DCL’s former associate director of information technology, was wearing a black shirt emblazoned with the logo of Bibliotheca, her new employer.
Both Sendze and Vincent said they decided to join the fledgling ebook division launched this week by Bibliotheca, the giant international provider of library self-service technology, because they wanted to see the DCL model spread in a way that was not possible at just one library.

See on www.thedigitalshift.com

10 Reasons Why Students Aren’t Using eTextbooks | Online Universities

See on Scoop.itEbøker i bibliotek

Særdeles interessante erfaringer. Jeg ser at min egen bruk av fagbøker nå er i ferd med å gå tilbake til papirutgavene nettopp av samme grunn som mange studenter oppgir. Lukkede formater som kan forsvinne (inkludert notater og uthevinger), kostnader og ikke minst at det er en fysisk komponent som hjelper hukommelsen. Den fysiske handlingen å bla om, understreke/gule ut, notere og kommentere på papir ser ut til å hjelpe meg til å huske ting bedre. Foreløpig er min erfaring at dette ikke skjer på iPad eller Kindle.

See on www.onlineuniversities.com