Blogg og bibliotek

Denne frustrasjonen har jeg prøvd selv!

Takk til Chris Cormack

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

Lite innlegg utenfor programmet

Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -

Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat

Utfordringer:

• Teknisk infrastruktur
• Ivareta hensikten med innkjøpsordning
• ivareta rettighetshaverene

To prosjekt:

• Buskerudprosjektet år to,
• Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
• Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet

Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!

Opphavsrettslige problemstillinger

Brukerfokuset må på plass

Økonomi – mere fakta må på plass

Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

• Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
• effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

• Digitalisering av trykt materiale
• Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

• Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
• Ebøker
• Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
• Musikk
• Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

• Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
• Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
• BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker -
• Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
• Avtaleverket ikke på plass
• Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
• Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

• For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
• For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
• Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
• For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
• Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

• Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
• Alt skjer innenfor det etablerte systemet
• Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

Kulturrådets innkjøpsordning for e-bøker.

Skrev rapporten om ebøker til Norsk Kulturråd.

Fikk en stor overraskelse når han skrev e-bokrapporten. Hvor mye som dreide seg om bibliotekene, og hvor viktig bibliotek var.

Eboka- det er bare såvidt vi er på vei! Vi har nesten ikke sett noe av utviklingen. 2-3& markedsandel i USA, i Norge 0%

Mange hindringer for vekst. Kopisperrer, eierskap – ikke endelig løst

Momssprørsmålet er ikke løst – ryktene går om kulturmoms

Fastpris har fått en løsning. Prisen på e-bøker vil ligge på 220 – 250 i utsalg. Vanskelig å konkurrere med amerikanske priser

Stor uenighet i forlagsbransjen om lanseringen av bokbasen.no – Noen vil lansere bøker uten moms, noen med.

Avtaleverket mellom forlag og forfattere ikke på plass. Kan ta lang tid. I verste fall enda lenger tid.

Åndsverksloven – skal revideres, store uavklarte spørsmål.

Hvor stort er markedet egentlig? Hvor mange vil ha spesialisert duppeditt med kort levetid?

Vi vet ikke hvor mange som vil ha papirløse bøker i det hele tatt. Bøker har eldre og mindre teknologidrevne brukere.

Eboka blir for folk med høy teknologisk interesse. Stor usikkerhet.

Lang overgangsfase – evolusjon, ikke revolusjon.

Forstår biblioteknes ønske om gode tjenester til brukerene. Bibliotekene må opprettholde og styrke sin posisjon i samfunnet.

Bibliotekene går inn i en ny gråsone. Marked og bibliotek beveger seg mot hverandre

Innkjøpsordningene er til for litteraturen – Bredde, kvalitet, tilgjengelighet

Støtter tre instanser: Forfatterene, Forlagene og Bibliotekene (kundene)

Om en av kravene trues må hele innkjøpsordningen revurderes. Kan bli nedlegging.

Bibliotekene har vært fildelingssentraler siden antikken (lovlig fildeling)

Fysiske begrensninger har hittil begrenset fildelingen slik at den ikke har skadet markedet

Digitale eksemplarer kan leses paralellt av mange mennesker – undergraver økonomien i markedet

Er ikke imot farlige eksperimenter – samarbeider med BS-weblån  – samarbeider med Buskerudprosjektet

Vil avbryte om det får skadevirkninger på litteraturen.

Skulle utlån i en region redusere salget av en tittel i en region vil Kulturrådet reagere raskt med restriksjoner.

Bibliotekene MÅ ikke bli en aktør som reduserer kvalitet og alsidighet

Bibliotekvederlaget ikke til å leve av

Komme fram med forslag om nye kompensasjonsordninger  – kollektive – trenger individuelle ordninger (man må få lov til å bli rik av å publisere bøker)

Ny gråsone mellom bibliotek, forfattere og forlag/bokhandler

Mange forslag, kassettavgift på lesebrett, frigiving av bøker etter en viss periode (den lange halen er 20% av inntektene)

Bokhandelen får det største trøkket når eboka kommer. Må legge om mest.

Kulturrådet må gå inn og reforhandle prisene – lavere inntekter for bokhandler og forlag

Må få til samarbeid mellom bibliotek og bokhandel – nasjonalt – må starte straks

Bibliotek handler om formidling – formidlingsansvaret må få høyere prioritet – eboka blir et flyktigere produkt -

Breddelitteraturen som ikke får stor markedsføringsstøtte.

Lyrikk og kortprosa kan forsvinne fullstendig over på digitale plattformer. Vil bli vanskeligere å formidle.

Må vurdere portaler. Særskilte behov finnes, men nasjonale løsninger bør få prioritet.

Systematisk utvikling av formidlingsløsninger/tjenester

Ta grep om arenarollen til biblioteket – ebokas flyktighet fører til fokus på litteraturformidling

Bekymringsfullt med festivaliseringen av litteraturen – bibliotekene ER litteraturhus, og bør ikke miste ressurser

Eboka gjør det lettere for små forlag og enkeltforfattere å få publisert litteratur utenfor kvalitetsstrukturene i forlag etc.

Formidling må balanseres mot kvaliteten

Bibliotekene må delta i diskusjonen og være kvalifiserte meningsytrere – helhetlig politikk.

Regjeringen ser ut til å ha en digital blindsone i forhold til bibliotekene.

Bibliotekenes rolle blir ikke vurdert under revideringen av åndsverkloven.

Bibliotekene må vise selvbeherskelse og ansvarlighet i forhold til de andre aktørene.  Bibliotekene kan ikke være rent teknologi- og kundefoksudrevne. Hensyn til litteratursystemet. Ny dialog med den kommersielle delen av brasjen.

Takk for meg

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

• Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
• Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
• Norske wikibooks: 458
• Internet Archive: 13 på norsk
• Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
• 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

• Digitalisere ALT
• Gi tilgang til mest mulig
• Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

• NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
• Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
• Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
• Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

• Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
• the long tail,
• teknologi,
• leseopplevelse,
• bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

• Aktuelt tema
• Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
• Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

• 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
• 5 sider pr. besøk
• 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
• 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

• Gjensidig tillit
• Sønnelandsutvalget nedsatt
• Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
• Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

• Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
• Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
• 22000 bøker
• 7400 i det fri
• Tilgjengelig totalt 20.222
• Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

• oppskjært – maskinelt
• Manuelt
• Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

• TIFF
• Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
• Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

• God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
• Enorm vekst i bruk
• 72,6 prosent er besøkt
• 13000 nedlastninger
• 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
• Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

• 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
• Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
• Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
• Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

- hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

- DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

- Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

- Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Kulturministeren har bestemt at biblioteksakene i ABM-utvikling skal flyttes til Nasjonalbiblioteket. Det gir stor grunn til bekymring, best oppsummert av Ragnar Audunson i et debattinnlegg i Aftenposten idag.

Jeg hørte Kulturministeren på NRK P2 snakke om en samordning av NB og ABM-utvikling for å unngå dobbeltadministrasjon på folkebibliotekfeltet. Såvidt jeg vet har ikke NB noe som helst forhold til folkebibliotekfeltet, annet enn at de tok til orde for en rask nedlegging. Beslutningen er altså tatt på et grunnlag med faktiske feil (man kan lure på premissleverandørens integritet).

En annen grunn til bekymring er selvsagt NBs manglende evne til kommunikasjon med resten av biblioteknorge. At Nasjonalbibliotekaren har et godt forhold til ledelsen i kulturdepartementet og pressen er hyggelig, og uvant i en biblioteksammenheng, men det skaper ikke grobunn for en god samordnet bibliotekutvikling her i landet, og er det noe vi trenger så er det nettopp samordnet utvikling. Mange store og gode prosjekter som burde føres over i en driftsorganisasjon går i dag en usikker framtid i møte. Både Biblioteksvar og Ønskebok er ikke tilgodesett med midler på statsbudsjettet, og jeg lurer på hvordan det vil gå når NBs driftsprioriteringer blir satt opp mot felles driftsoppgaver for hele bibliotekfeltet, eller folkebibliotekfeltet. Se opp BIBSYS! Dere er nok de neste som slukes.

Ja, jeg har hørt argumentene om at denne ordningen finnes i andre land, f.eks. Sverige, og fungerer bra der. Svensk bibliotekutvikling er ikke akkurat et fyrtån i Europa, selv om det skjer gode ting der og. Og det svenske nasjonalbiblioteket viser en forbilledlig evne til å åpne opp for kommunikasjon med både omgivelsene og bibliotekområdet. Nå er ikke en twitterkonto eller en blogg nødvendigvis saliggjørende, men det viser en evne til å orientere seg og en åpenhet for kommunikasjon med omgivelsene som er sørgelig fraværende i vårt eget nasjonalbiblioteks portefølje.

At det er Kronprinsen som skal åpne bibliotekmøtet er selvsagt hyggelig,

(men en snikende følelse av at det kan ha noe med at kulturministeren ikke ønsker å møte bibliotekfeltet etter å ha vingeklippet det så kraftig sniker seg likevel inn i bakhodet)

og nå møter også kulturministeren, vilket gir oss en anledning til å høre hennes tanker rundt dette. Når all formell kommunikasjon mellom departementet og bibliotekfeltet går gjennom NB som ikke kommuniserer med bibliotekfeltet blir det nødvendigvis både stillere og behagligere i departementet.

Jeg HÅPER jeg tar feil.

Jeg HÅPER NB vil vise seg fra en ny side når de nå får det nasjonale og overordnede ansvaret for bibliotekutviklingen. Jeg ser fram til den første twittermeldingen fra NBs utviklingsavdeling, og utviklingsbloggen jeg håper de starter etter mønster fra svenske KB.

Jeg holder ikke pusten.

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.

Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst

NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.

Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.

NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.

Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?

Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Noe har skjedd i sommer. Ikke mine egne miserable sommeropplevelser med regn, men blant norske bloggere. Digitaliseringen av bøker og lesing av e-bøker ser ut til å ha nådd et krisepunkt der fler og fler oppdager at det faktisk går an å lese bøker på skjerm, og at e-bøker også er bøker. Bloggeren Ida Jackson (Virvarr) har en flott og personlig opplevelse av e-boklesing som jeg tror vil ligne på mange andre i året som kommer. Andreas Halse har kjøpt seg en Kindle og tenker rundt både leseopplevelse og hvordan e-bøker kan påvirke framtidesn bokmarked.

I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?

I lys av dagens uttalelse fra FrPs nestleder Per Sandberg og forslaget til FrPs program i NRKs kulturnytt blir det viktig å tenke på hva bibliotekets egentlige funksjon og ansvar er. Dette har noen bibliotekarer fra USA og Australia satt seg ned og tenkt gode tanker om.

Noen ganger dukker det opp uttalelser og tanker som senere blir sett på som tidsskiller.  Vi oppdager den monumentale betydningen lenge etter  selvfølgelig, men av og til får man følelsen av at dette er stort med en gang. Denne følelsen har jeg akkurat nå når jeg leser The Darien Statements som er resultatet av en idedugnad mellom tre bibliotekfolk jeg respekterer svært høyt  Kathryn Greenhill fra Australia,  John Blyberg og Cindy Trainor. Disse tre satte seg ned og tok opp de store spørsmålene, hva er meningen med biblioteket, hvorfor har vi bibliotek og hvordan skal bibliotek møte framtiden? Resultatet var altså Darienuttalelsene. De er utgitt under en CC-lisens. Og jeg synes disse uttalelsene er så viktige og er et så utrolig godt grunnlag for en diskusjon om bibliotek, som nå pågår her i Norge , at jeg har satt igang med en oversettelse. De som mener jeg har oversatt feil får gjerne kommentere eller lage sine egne oversettelser:-)

The Darien Statements – Norsk versjon

Bibliotekets formål er å bevare sivilisasjonens integritet

Biblioteket har en moralsk forpliktelse til å opprettholde sitt formål til tross for sosial, økonomisk, miljømessige eller politisk påvirkning. Bibliotekts formål vil aldri endre seg.

Biblioteket er uendelig i sin evne til å holde, koble og formidle kunnskap; bibliotekarer er menneskelige og kortvarige, derfor må vi arbeide sammen for å sikre at biblioteket består.

Individuelle bibliotek tjener formålet til sin organisasjon og styrende organ, men bibliotekes formål  har forrang om det oppstår en konflikt mellom de to.

Hvorfor vi gjør ting vil ikke endre seg, men hvordan vi gjør dem vil.

En klar forståelse av bibliotekets formål, rolle og bibliotekarenes rolle er nødvendig for å bevare biblioteket.

Biblioteket

Gir anledning til personlig opplysning

Oppmuntrer til kjærlighet til læring

Gjør folk i stand til å utføre sine plikter i sivilsamfunnet

Legger til rette for menneskelige koblinger

Ivaretar og stiller materiale til disposisjon

Inspirerer og viderefører håp

Bibliotekarer

Er bibliotekets forvalter

Kobler mennsker med riktig informasjon

Hjelper folk til å skape egne menneske- og informasjonsnettverk

Velger, organiserer og legger til rette for å skape innhold

Beskytter tilgang til innhold og bevarer friheten til informasjonstilgang og uttrykk

Forutser, identifiserer og møter behovene i bibliotekets virkeområde

Å bevare biblioteket

Arbeidsmetodene våre må raskt endres for å møte den enorme virkningen informasjonsteknologien har på mennsekelig kontakt og formidling og forbruk av kunnskap.

Om biblioteket skal oppfylle formålet i framtiden må bibliotekarer forplikte seg til en kultur for evig endring i arbeidsmåter og metoder, akseptere risiko og usikkerhet som nøkkelbegreper i profesjonen og ha service rettet mot brukerene som den mest verdifulle retningsnor.

Som bibliotekarer må vi:

Fremme åpenhet, medmenneskelighet og gjennomsiktighet mellom bibliotekarer og brukere

Eliminere terskler som hindrer samarbeid mellom bibliotek og andre personer, institusjoner og enheter i og utenfor biblioteket.

Velge klokt hva vi må slutte å gjøre.

Bevare og fostre koblingene mellom brukerene og biblioteket.

Bruke distribuert ekspertise til å lære og bruke nye redksap for å skape en mer robust vei mot kunnskap.

Engasjere i aktivisme på vegne av biblitoeket om intergriteten er truet utenfra.

Bare fremme prosedyrer om de viser bibliotekarer eller brukere veien mot høy standard.Identifisere og implementere de mest menneskevennlige og effektive metoder, verktøy, standarder og praksis.

Ta i bruk teknologi som holder data åpne og frie, forlate teknologi som som ikke gjør det.

Være villige og ha ekspertisen til å gjøre radikale endringer ofte

Ansette de beste og la dem gjøre jobben sin. Fjerne ansatte som ikke vil eller kan.

Stole på hverandre og stole på brukerene

Vi har tro på at innbyggerene i våre samfunn vil fortsette å oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bevare biblioteket.

Oversatt av Thomas Brevik – CC-lisens

Gårsdagen var temmelig full. Det er ikke kjedelig på Halmstadkonferansen, både pauser og forelesninger er fulle av informasjon som skal fordøyes. I går var nok høydepunktetErling Dokk Holms intense og spennede ferd i bibliotekbyggenes verden. Hans tese om at biblioteket må ha et selvstendig bygg for å signalisere sin betydning er spennende, men jeg er nok ikke helt enig. Det er mulig å skape seg en selvstendig identitet og tydlighet også integrert i andre bygg, men ikke så visuelt enkelt som et signalbygg vil være. Hans presentasjon av nye Deichmann var også interessant i forhold til tankegangen rundt bruken, som delevis er basert på tankene og resultatene fra PLACE-prosjektet. Det han ikke tok opp var det problematiske med plasseringen av et FOLKEbibliotek i et område uten FOLK.

Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.

Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).

Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)

Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.

Stortingsmeldingen om bibliotek – saksordfører i Stortinget.

Avlevere 9. juni! Avhengig av innspill fra fagmiljøene. SV startet for et år siden.

Bibliotek kan være de viktigste kulturarenaer i Norge.

Meldinga er et godt utgangpunkt for å utvikle biblioteka.

Globaliseringa – brukerene er globale. Nasjonal kultur er utfordret. Kravet til mer mangfold i biblioteket øker.

(Hun ble operert i munnen i går, mulig det forklarer den totale mangel på engasjement)

Staten skal ikke styre innholdet i det enkelte bibliotek.

SV skal ha et rådslag på mandag med musikkbransjen i forhold til opphavsrett

(KLARER IKKE Å HENGE MED – FOR MYE SVADA)

Sømløse bibliotek i Østfold. SV vil at alle kommuner skal ha bibliotek.

Går ut fra at virkelighetsbeskrivelsen er god. Utviklinga må skje i samarbeid med fagmiljøene.

Tiltak:

Kompetanseutviklingen – kompetanseutviklingsprogram

Biblioteken trenger selv økt kompetanse

Modellbibliotek – synliggjøre gode løsninger

Nasjonalt leseår – lesing på døde trær – leseferdigheter PISA

BIlbiotekenes rolle for folks kompetanse på lesing.

Forskning må til – FoU-arbeid må komme bibliotekene tilgode.

Nasjonal politikks betydning for lokale bibliotek. Kommuneøkonomien.

Ny nasjonal bibliotekpolitikk som skal utvikle robuste bibliotek.

Styrke folkebiblioteka gjennom nasjonale bibliotek.

Utviklingsmidlene i sektoren skal styrkes. Tiltak skal følges opp i budsjettbehandlingen.

Meldinga forplikter staten til å gå inn med større engasjement og mer midler.

Kulturbyggmidler kan brukes til bibliotek og bokbusser. Dobler potten til kulturhus

Innkjøpsordningene – kommer bibliotekene til gode

Nye midler til forskning – kan bety noe for bibliotek.

Digital kompetanseheving i bibliotek.

bokhylla.no

nasjonale lisenser

Kommunal- og regonpolitikk – kommuneøkonomien.

Er vi klare for framtida? Vil bibliotekarene klare omstillingen?

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.

Framtiden for dagsavisene

Nettaviser utkonkurrere papiravisene.  Annonseinntektene i papiravisene faller.

Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.

Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene

Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.

Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.

Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,

Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet

Drittungesaken

Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.

Adferdsannonsering – GOOGLE ads -

Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet

Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.

Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.

Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.

“Duften av brent leire”

Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.

Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.

VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter

Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.

Axiell lecture
What’s on 2009 – en framtidsföreläsning om vår närmaste framtid

Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider

Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger -

Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.

Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.

Hvordan henger forandringer sammne?

Forandringer i:

• egen organisasjon
• den nære verden
• omverdenen

Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene

Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)

Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede

Grunnleggende utgangspunkt:

• Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
• “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?

Når dette endres endres samfunnet

Den grunnelggende triaden

Mennesker – Institusjoner – företag

Se ut i verden?

Har vi krise eller?

Store skifter:

Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre.  http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika -

Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?

Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet.  Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.

Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.

Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi.  Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)

Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill.  Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende

Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.

Bibliotekets rolle i framtiden:

Boklager, læresete, bokcafe, livscoach

Ingen forandring = boklager/bokcafe

Genuin forandring = læresete/livscoach

FOkus på innhold = Boklager/læresete

Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach

Hvor havner biblioteket?

- NOen råd på slutten

• GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
• Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
• Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
• Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.

Politisk arbeid med skolebibliotek

Er politisk oppmerksomme på ressursmangelen i biblioteka i VGS i Hordaland.

Har plan for skolebibliotekar i alle VGSbibliotek. Men det er viktigere med handling enn planer.

Rektorene ba om penger til bibliotekene i budsjettbehandlingen.

Målsetning å få løft til nivå som Bodin VGS i Nordland

Universell utforming

Må sette av midler til oppgradering av de som jobber på bibliotekene

Folk, bibliotek och kunskap i ett globaliserat samhälle (på overhead og med lysark – nostalgi!)

Kommer fra den svenske “Folk-tradisjonen” – folkebevegelse, folkeskole, folkebibliotek og folkehøyskoler.

Bakgrunn for folkebibliotekene – springer ut av “folkbildningen” (Svensk tradisjon).

Bunner i klassiske begrep om demokrati og danning

Nasjonen er den bærenede enheten for folket og folkebevegelser

Klassifikasjonssystem – Svenske SAB er unikt. Finns nasjonale grunner for dette. Grunnlaget for klassifikasjonssystem på nasjonalt grunnlag skjelver i sine grunnvoller. Store forandringer på vei.

Kunnskap blir grunnlaget for nasjoners utvikling (startet 1971). Folke Christensen?

Bærende forandringer

• Tekniske- IKT
• Økonomiske-markedsøkonomien
• Policyforandring, avhumanisering, avdemokratisering
• Globalisering (Økonomisk, kulturell)
• Gjenskaping av kunnskap, danning og demokrati

Danning

• Klassiske dannelsetanken, fri prosess, allsidighet
• Dannelse som kanon
• Dannelse som reise, avreise og tilbakekomst
• Fortelling, Mimesis, 123,forbedret liv
• Fortalt, omgestaltet
• Postkolonial dannelse
• Dannelse og IKT
• Dannelse og pedagogikk

Dannelse som tolkning og forståelse. Reise og eventyr. Mennesker begynner alle sine menings og kunnskapsprosesser i seg selv. SÅ bryter man ut og opp. Man åpner seg for omgivelsene.

Lesing av skjønnlitteratur – knytte egne erfaring til det almennmenneskelige

Kunnskap

• Viten, vitenskaplig – formål, undersøke, forske, forklare
• Kunnskap, vite hvordan, techne, håndverk -  formål: skape, framstille
• Klokhet/visdom – vite når, fronesis, sosial – formål: Gjøre bedre, det gode